Øksnes Vestbygd

Øksnes Vestbygd (lokalt ofte kalt bare Vestbygda) er navnet på den vestlige delen av Øksnes kommune i Nordland. Området omfatter de mindre øyene nordvest for Langøya og også noen bygder på Langøya, men ikke Skogsøya.

Tradisjonelt har fiske og jordbruk, oftest i kombinasjon, vært viktigste næringsvei i Øksnes Vestbygd, og fram til andre verdenskrig var øyene i Øksnes Vestbygd den sentrale delen av kommunen. De siste tiårene har øyene i området blitt stadig mer avfolket, og i dag er de fleste øyene helt fraflyttet. Bare Skogsøya og Dyrøya og Lille Langøya har noen få fastboende igjen. Ingen av øyene er knyttet til «fastlandet» (Langøya) med bruer, og transporten til øyene skjer med hurtigbåt. Hurtigbåten går fremdeles daglig fra Myre og Skjelfjord, men anløper nå bare Tunstad og Barkestad fast. Flere andre steder anløpes imidlertid ved behov.

Øksnes Vestbygd er et eldorado for padlere om sommeren, og naturen og de gamle fiskeværene trekker flere tusen turister hver sommer. Selv om det er få fastboende igjen, er det fremdeles aktivitet på flere av stedene i området sommerstid. På Skogsøya er en leirskole i full drift, Skipnes og Finnvågan (Finvåg) har gjestegård og rorbuer, og handelsstedet i Tinden holdes fremdeles åpent for turister, selv om væreier Skjalg Halmøy døde i 2002.

Dronning Sonja har besøkt Øksnes Vestbygd flere ganger. Etter en tur i 1994 uttalte hun:

Først da forsto jeg hva Vesterålen Turlag mente da de snakket om denne Vestbygda. Jeg hadde trodd at det var et lite sted med noen hus, men så viste det seg å være en rekke øyer med spennende små steder som vi sto og så på: Tinden, Skipnes, Barkestad...
(Sitat fra boka «I Skjalgs rike»)

Øyer i Øksnes Vestbygd[rediger | rediger kilde]

Dyrøya, 6,5 km²
Tindsøya, 4,7 km²
Nærøya, 4,7 km²
Børøya, 1,0 km²
Langøya («Lille» Langøya), 0,8 km²
Sunderøya, 0,5 km²

«Lille» Langøya må ikke forveksles med den mye større Langøya i Vesterålen. «Lille» Langøya ligger i Øksnes Vestbygd mellom Dyrøya og «store» Langøya.

Viktige steder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eli Ketilsson: I Skjalgs rike – Tinden i Vesterålen. Medusa 2002. ISBN 82-90988-33-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]