Wikipedia:Medisinsk forskning

Medisinsk forskning kommer i mange ulike format, og selv om man skal ha respekt for forskningen i og for seg, kan det være greit å minne om at det finnes ulike typer forskning, og at noen av dem har sine begrensninger. Selv om det følgende resonnementet er knyttet til medisinsk forskning, så er prinsippet selvsagt allmenngyldig: ingen ting blir en allmenn sannhet av å være observert én gang.

Forskning viser at …

En svale gjør ingen sommer, og én forsker med ett forsøk klarer sjelden å forandre den allmenne forståelsen av noe.

Wikipedias artikler blir av og til utfordret av bidragsytere som ønsker å tilføye sitt syn på ett emne. Det blir argumentert for dette synet på ulike måter: noen ganger med subjektive erfaringer eller anekdotiske argumenter («jeg har lest om en filmstjerne som har blitt kurert fra X ved å drikke Y»), eller ved å betvile gyldigheten av den evidensbaserte, «vestlige», moderne, «teknokratiske» medisinske vitenskapen.

Det vanligste er likevel at det finnes én eller to forskningsartikler som man mener at beviser noe. Artiklene kan gjerne være publisert i velrenommerte fagtidsskrift som The Lancet, NEJM eller Nature. Dette er typisk artikler som forteller at det er gjennomført ett enkelt forsøk med én pasient eller med en gruppe pasienter som lider av X, og at dette forsøket bekreftet at medisin/metode Z virker godt.

At noe har skjedd én gang er likevel ikke et bevis på at en ny allmenn sannhet har blitt introdusert. Det kreves mer enn dét. Først når praktikere aksepterer og anvender den nye årsaksforklaringen eller behandlingsformen har forskningen gått over til å bli en anerkjent sannhet. På veien dit må det gjøres flere forsøk som bekrefter (eller avkrefter, eller nyanserer) funnene i det første forsøket. Metoden eller medisinen må testes ut på flere ulike typer pasienter med ulik bakgrunn før man kan anta at effekten fra det første forsøket er bekreftet som en allmenn regel.

Wikipedia skal gjengi etablert kunnskap, dvs den kunnskapen som de fleste fagfolk og forskere er enige om. Som hovedregel skal derfor Wikipedia hente sin viten fra stabile teksttyper med akkumulert forskning, ikke hente enkeltcase fra forskningen. Det er ikke leksikonets oppgave å distribuere tidlige enkeltfunn, isolerte tilfeller eller frittgående enkeltsynspunkt.

Kunnskapspyramiden

I medisinsk forskning og faglitteratur er man bevisst disse forskjellene mellom en enkeltobservasjon og en tilstrekkelig stor kunnskapsmengde til at det kan forandre den allmenne oppfatningen og praksis.

Det er utviklet flere modeller som beskriver disse nivåforskjellene i faglitteraturen på en enkel måte, og viser de enkelte forskningslitterære sjangrenes begrensninger. En av disse modellene er 6s-modellen, også kalt kunnskapspyramiden, som ble utviklet i 2009.

Nivå	Engelsk	Norsk
6	Systems	Systemer
5	Summaries	Oppslagsverk og retningslinjer
4	Synopses of syntheses	Kvalitetsvurderte systematiske oversikter
3	Syntheses	Systematiske oversikter
2	Synopses of single studies	Sammendrag av flere enkeltstudier
1	Single studies	Primærstudier / Enkeltstudier

Budskapet i pyramiden er at de høyere nivåene bygger på sammendrag av kunnskap fra flere forskningspubikasjoner på de lavere nivåene. Forskning som er publisert på de laveste nivåene har sjelden interesse for allmennheten før de blir akkumulert på høyere nivå.

Andre lignende pyramider for å synliggjøre sjangerforskjellene er også i bruk. En variant av pyramiden tar også med laboratorieforsøk, dyreforsøk og ekspertsynspunkt, og rangerer disse lavere enn kliniske tester.

I andre fag

Lignende resonnement kan gjøres gjeldende i andre fag også:

I zoologi og botanikk vil en gyldig observasjon av en art (f.eks. en isbjørn på Dovrefjell) være et udiskutabelt bevis på at ett individ av arten har oppholdt seg der på et gitt tidspunkt. Men det betyr ikke nødvendigvis at at dette enkeltindividet har fast tilhold der, at arten er vanlig der eller at det er dens naturlige habitat. Ansvarlige biologer skiller mellom vanlig utbredelsesområde og streifdyr, og det bør Wikipedia også være tydelig på.

At én enkelt litteraturkritiker/-historiker (eller kunstkritiker/-historiker) roser en forfatters verk er hyggelig og interessant – for forfatteren. Vedkommende forfatter (kunstner) kan likevel ikke sies å ha slått gjennom i bred forstand før hen har fått lignende ros fra andre kritikere, eller har fått litteraturpriser, blir omtalt i oversiktsverk, o.l.

I avisene kan vi ofte lese populærnotiser som forteller at «amerikansk forskning viser at …» fra fagfelt som sosialpsykologi og adferdsforskning. Hvis man leser disse avisnotisene nøye nok, vil man ofte se at det dreier seg om svært små enkeltundersøkelser hvor hele undersøkelsesgruppen består av studenter ved samme universitet. Slike undersøkelser kan være greie som øvelser for studentene, og de kan være artige til praten ved lunsjbordet. Verdien at slik forskning er imidlertid svært begrenset: alle respondentene har noenlunde samme alder og sosiale bakgrunn, det er ikke alltid brukt noen kontrollgruppe, og man har ikke testet hypotesen på flere undersøkelsesgrupper i ettertid for å kontrollere funnene.

Litteratur

• Evans I, Thornton H, Chalmers I, Paul Glasziou. Testing treatments - Hva virker? (pdf) 2013 ISBN 978-82-8121-541-2
• Tjomlid, Gunnar Placebodefekten - Hvorfor alternativ behandling virker som den virker, Humanist Forlag 2013 ISBN 9788282820516

Eksterne lenker

• Bli en kritisk leser av nyheter om forskning, av Anne Ringgaard; forskning.no, 27.7.2015