Mestringsresponser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mestringsresponser (engelsk: coping responses) er responser som gjør individet i stand til å mestre situasjoner med vanskelige krav.

Mestring (engelsk: coping) refererer i denne sammenheng til prosessen hvor man forsøker å takle krav man oppfatter som anstrengende eller som om de overgår egne ressurser.[1]


Individuelle mestringsresponser[rediger | rediger kilde]

Funksjonen en mestringsrespons har er å hjelpe personen til å mestre situasjoner de opplever som vanskelige og krevende. Mestringsresponser innebærer derfor et stort spekter av ulike responser, og det kan være høyt individuelt fra person til person hvilke responser som hjelper dem i å mestre.

Om mestringsresponseene man har utviklet fungerer, medfører dette positive følelser av å selv ha kontroll over situasjonen og styrker egen mestringstro.


Bruk av mestringsresponser i terapi og behandling[rediger | rediger kilde]

I terapi og mange behandlingsprogrammer (for eksempel for å slutte å røyke eller overspise) kan man som del av behandlingen lære seg ulike mestringsresponser som har vist seg være til hjelp for andre, eller lære å selv utvikle mestringsresponser som er tilpasset en selv.

Ved forsøk på å slutte med problematisk avhengighetsatferd kan mestringsresponser være et verktøy i behandlingen og for å hindre tilbakefall. En strategi kan da være å først identifisere hvilke situasjoner, og hva med situasjonene som representerer fare for tilbakefall, og deretter å utvikle tilpassesde mestringsresponser til disse situasjonene som kan hjelpe dem i å mestre dem.

En type mestringsrespons man kan lære i terapi eller behandlingsprogrammer er å utvikle en konstruktiv «selv-prat» som skal gjøre en i stand til prate seg selv gjennom situasjoner som oppleves vanskelige eller krevende. Innholdet i denne indre dialogen tilpasses gjerne det enkelte individ.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 147

Litteratur[rediger | rediger kilde]