Diskusjon:DPI

Begreper

I artikelen om DPI er det noe litt forvirrende i strukturen og sammenhengen. Jeg tror den burde vært bygd opp på nytt, men tør ikke si at jeg er konge på området selv heller. Men dette er iallefall mine innspill:

1: DPI er i utgangspunktet en egenskap hos trykkpresser eller printere, som definerer detaljgraden i punktene som en skriver trykker på et papir. En dot kan ha to verdier. Enten er det en dott, eller så er det ikke en dott.

2: DPI er ofte forvekslet med PPI (pixles per inch). Mens DPI definerer punkter på utskrift, definerer PPI en digital oppløsning. En pixel kan ha flere verdier, og er avhengig av bitdybde og fargerom. PPI brukes av scannere som et detaljtall for det innscannede bildet, og til utskriftsenheter for å definere arealet et pixelbile skal skrives ut over.

3: Sammenhengen mellom DPI og PPI bør defineres. Her må også rasterfrekvensen, Lines per inch (LPI) defineres. I trykking brukes et raster for å gi ulike fargetoner ut fra et begrenset antall farger (eks CMYK som er mest vanlig). Antall fargetoner en printer kan gjengi, har med hvor store grupper dottene (fra DPI-begrepet) som lager et rasterpunkt. For eksempel en printer som kan gjengi 1200 dpi og har rasterceller på 20*20 dotter, får en rasterfrekvens på 60 lpi (1200/20). I tradisjonell trykkelære er det standard basert på kvalitative tester at man bør ha et forhold mellom PPI og LPI på 2 for å få et best milig bildekvalitet ved utskrift. (PPI =LPI*2). Man kan bruke en faktor helt ned til 1,7, men er forholdet høyere enn 2 vil det ikke gi noen kvalitativ gevinst på utskriften.

Jeg begynner ikke å strukturere artikkelen nå, men vil gjerne høre faglige tilbakemeldinger på dette først.

Må skrives om

Dette er en dårlig og rotete artikkel. Teksten bidrar i stort monn til den samme forvirringen som den prøver å forklare. Det kan hende jeg ikke har fulgt med i timen, men etter mange år på leverandørsiden i grafisk bransje har jeg f.eks. aldri hørt noen snakke om overgang til mikrometer i stedet for LPI - og hvor er den store konspirasjonen fra amerikanske printerprodusenter som forhindrer dette? Og det er flere andre ting jeg synes er "noe upresist" formulert.

Jeg er helt enig i at den bør skrives om fra bunnen av, og jeg har nok hatt en tanke om å gjøre dette - men tiden strekker ikke helt til... Jeg har begynt på litt av det som har med grafisk produksjon å gjøre.

Ellers litt flisespikkeri til kommentaren din:

Når du sier at DPI er en egenskap ved en trykkpresse, så tenker du vel på digitale (offset-)presser - det er ellers en egenskap som ikke kan brukes om tradisjonelle (offset-)presser.

Sammenhengen mellom rastertetthet uttrykt ved LPI og kvalitetsfaktoren på bilder digitalt har en spennvidde som varierer avhengig av hva slags raster som benyttes; amplitudemodulert eller frekvensmodulert/stokastisk raster. Amplitudemodulert (tradisjonelt) raster gir at kvalitetsfaktoren bør være mellom 1,4 og 2,0. For stokastisk raster kan man like gjerne bruke en kvalitetsfaktor på 1,0. Ellers er jeg helt enig i at faktor over 2 er bortkastet.

(Jeg kjenner til aviser som med vanlig amplitudemodulert raster bruker kvalitetsfaktor 1,0 - og det går helt fint - men jeg ville aldri anbefalt dem å gjøre det.)

Ditt eksempel med oppløsning (1200), matrise (20x20) og rasterfrekvens (60): Hovedpoenget er å få minimum 128 gråtoner, ideelt (minst) 256. Dette var et viktig tema hvis vi går tilbake til tiden med RIP'er kompatible med Adobe Postscript Level 2 (max 256 gråtoner). Med Postscript 3 kan man benyttes operatoren Smoothshading som gir 4096 gråtoner - noe som mange RIP-kloner hadde i mange før Adobe lanserte - slik at man slipper å få banding-problemer.

Antall gråtoner = (DPI / LPI)^2 + 1 Matrisen er tilnærmet kvadratroten av antallet gråtoner. 144 gråtoner tilsvarer nøyaktig en 12x12 matrise.