Metylheksanamin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «DMAA»)

Metylheksanamin eller 1,3-dimetylamylamin (DMAA) er en organisk forbindelse med formel CH3CH2CH(CH3)CH2CH(CH3)NH2. Stoffet har i nyere tid blitt tatt i brukt i kosttilskudd for kroppsbyggere. Det er et sentralstimulerende stoff som gir økt energinivå, oppstemthet, utholdenhet og en følelse av intens fokus. Stoffet har også blitt brukt i slankepiller på grunn av stoffets evne til å dempe sultfølelse.[1]

Stoffet står ikke oppført på narkotikalisten eller legemiddellisten. Stoffet har vært i en gråsone når det gjelder lovlighet, fordi det angivelig skal være en naturlig del av planten geranium, og tidligere studier tydet på at stoffet ikke fantes i planten[2] og derfor vil kunne klassifisere stoffet som et legemiddel [3] Men nyere studier viser at DMAA faktisk er en naturlig del av planten Geranium, dette ble påvist via såkalt Tandem Mass Spectrometry [4][5]

Mattilsynet advarte mot kosttilskudd som inneholdt DMAA i juli 2012.

Metylheksanamin står på WADAs dopingliste, idrettens dopingliste. Både nasjonalt og internasjonalt har vi de senere årene sett en rekke dopingsaker som følge av positive prøver etter bruk av produkter som inneholder metylheksanamin. Metylheksanamin (skrives også methylheksanamin, metylhexanamin og methylhexaneamine) er et stoff som presenteres med mange ulike navn, og noen av disse er dimetylpentylamin, pentylamin, 1,3-dimetylamylamin (DMAA), geranamin og geranium. Denne navneforvirringen gjør det vanskeligere for utøvere å fange opp at de faktisk inntar et stoff som er forbudt i henhold til idrettens dopingliste[6].

Det har tidligere vært solgt kosttilskudd som inneholder DMAA/1.3-dimetylamylamin, men pr idag er alle disse kosttilskuddene blitt fjernet fra markedet/blitt ulovlig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.super-nutrition.com/en--Appetite-Control-Formula--Nutritional-supplements--H601
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. juli 2012. Besøkt 9. juli 2012. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. juni 2012. Besøkt 9. juli 2012. 
  4. ^ Heather L. Fleming, Patricia L. Ranaivo and Paul S. Simone. «Analytical Chemistry Insights». Arkivert fra originalen 31. juli 2014. Besøkt 16. juli 2014. 
  5. ^ https://www.youtube.com/watch?v=wa4FZDsJG4g. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 3. september 2012.