Chappell Roan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chappell Roan
FødtKayleigh Rose Amstutz
19. feb. 1998[1]Rediger på Wikidata (26 år)
Willard[2]
BeskjeftigelseLåtskriver, sanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
PseudonymChappell Roan
SjangerSynthpop, mørk pop, Q10356072
Aktive år2017–
Nettstedhttps://www.iamchappellroan.com/
Chappell Roan på Commons

Kayleigh Rose Amstutz (født 1998), kjent under artistnavnet Chappell Roan, er en amerikansk sanger og låtskriver fra Midtvesten. Musikken hennes er inspirert av 1980-årenes synthpop og populære låter fra starten av 2000-årene,[3] og har mye innflytelse fra drag queens og har blitt kalt campy[a].[4][5]

Da hun var 17 år gammel, lasta Roan opp låten «Die Young» på YouTube, som førte til en kontrakt hos Atlantic Records. «Pink Pony Club», en sang som ble utgitt i løpet av sommeren 2020, ble beskrevet av nettstedet Vulture som «Song of Summer 2021».[6] Debutalbumet The Rise and Fall of a Midwest Princess ble utgitt 22. september 2023 gjennom Island Records, Amusement Records og KRA International.[7]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • School Nights (EP; Atlantic, 2017)
  • The Rise and Fall of a Midwest Princess (Island, Amusement og KRA, 2023)

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Good Hurt» (2017)
  • «Bitter» (2018)
  • «School Nights» (2018)
  • «Pink Pony Club» (2020)
  • «Love Me Anyway» (2020)
  • «California» (2020)
  • «Naked in Manhattan» (2022)
  • «My Kink Is Karma» (2022)
  • «Femininomenon» (2022)
  • «Casual» (2022)
  • «Kaleidoscope» (2023)
  • «Red Wine Supernova» (2023)
  • «HOT TO GO!» (2023)
  • «Good Luck Babe» (2024)

Musikkvideoer[rediger | rediger kilde]

  • «Good Hurt» (2017, regissert av Griffin Stoddard)
  • «Die Young» (2018, regissert av Catie Laffoon)
  • «Sugar High» (2018, regissert av Ethan Seneker)
  • «Pink Pony Club» (2020, regissert av Griffin Stoddard)
  • «Naked in Manhattan» (2022, regissert av Ryan Clemens og Chappell Roan)
  • «My Kink Is Karma» (2022, regissert av Hadley Hillel)
  • «Casual» (2022, regissert av Hadley Hillel)
  • «Kaleidoscope» (live; 2023, regissert av Hadley Hillel)
  • «Red Wine Supernova» (2023, regissert av Ryan Clemens)
  • «HOT TO GO!» (2023, regissert av Jackie Zhou)
  • «Super Graphic Ultra Modern Girl» (2023, regissert av Jackie Zhou)

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Camp eller campy er begreper blant annet anvendt innen skeive miljøer, og kan blant annet referere til noe som er appellerende på grunn av dårlig smak og ironisk verdi. Begrepene er også til tider brukt som synonym til kitsch.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.last.fm[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ eu.news-leader.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Shafer, Ellise (22. september 2023). «Confessions of a 'Midwest Princess': How Chappell Roan's Debut Album Arose From the 'Deep Pits of Hell' to Become a 'Dream Come True'». Variety (engelsk). Besøkt 5. oktober 2023. 
  4. ^ Fromson, Audrey (18. september 2023). «Chappell Roan on Making Pop Music and Giving Back». Vanity Fair. 
  5. ^ Mier, Tomás (21. mars 2024). «Chappell Roan's Campy, Glittery Music is the Future of Pop». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  6. ^ Alter, Rebecca (27. mai 2021). «Sorry But the Song of Summer 2021 Is This Stripper’s Delight From Summer 2020». Vulture (engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  7. ^ Alter, Rebecca (2. august 2023). «Chappell Roan Just Wants to Be Hannah Montana». Vulture. Besøkt 2. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chappell_Roan&oldid=24365630»