Bjølstad kapell
| Bjølstad kapell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Sel | ||
| Beliggenhet | |||
 Bjølstad kapell 61°44′49″N 9°19′55″Ø | |||
Bjølstad kapell er en liten laftet kirke i Heidal i Sel ved siden av Heidal kirke.[1][2] Kirken ble innviet 26. juli 1964 og oppført basert på kirkebygg fra rundt 1600.[3]
Bygget sto tidligere på Bjølstad gård (et par kilometer lenger opp) dit det trolig ble flyttet eller bygget som tømmerkirke på 1600-tallet. Bygget har trolig opphav i en liten stavkirke på Nordre Prestgard. Kapellet ble brukt som kirke på Bjølstad til det gikk ut av bruk i 1751 og deretter brukt som låve en periode.[4] Den første stavkirken ble trolig oppført på Prestegard 1000-1050 og kirketomt med graver kan fortsatt påvises. Rundt år 1600 ble kirken flyttet til nabogården Bjølstad.[3]
Årstallet for flytting er usikkert og det kan ha skjedd på 1500-tallet og det var trolig en stavkirke på den tiden. På den tiden var kirken anneks til Vågå. Folketallet i Heidal gikk sterkt ned under svartedauden og den lille stavkirken var trolig stor nok. Det ble etterhvert oppført en litt større kirke i laftet tømmer, trolig en av de første laftede kirkene i landet. Materialer fra stavkirken ble gjenbrukt i kor, sakristi og vindfang/våpenhus. Et lite middelaldersk krusifiks av metall laget i Limoges ble tatt vare på. Døpefonten fra stavkirken ble tatt vare på. På 1700-tallet var folketallet så stort at det ble reist en større kirke, kalt Thabor, på Heringstad-moen i dalbunnen, og den ble innviet 11. mars 1754.[3]
Kirken på Bjølstad ble overflødig da Thabor ble tatt i bruk i 1754. Bonden på Bjølstad kjøpte kirken av allmuen for 20 riksdaler og jordstykket med kirkegård betalte han 80 riksdaler for. Gerhard Schøning besøkte Heidal i 1775 og noterte at Bjølstad-kirken sto og råtnet ned av seg selv. Bonden fjernet sakristi og vindfang, og resten av bygget ble tatt i bruk som låve (kanskje en tid etter Schønings besøk). Portalstavene ble tatt vare på og beskyttet av et deksel. Bonden tok var på spiret, to klokker, prekestolen, døpefonten (den gikk tapt i brannen i 1933), altersølv/lysestaker og krusifikset.[1]
I 1820 flyttet eieren bygget til en voll nedenfor gården for å gi plass til et stabbur som skulle brukes til kornlager.[3] I 1946 trengte Heidal ysteri tomten til lagerbygning og kirkebygget ble da demontert og lagret. Da Heidal kirke brant i 1933 donerte eieren av Bjølstad restene av den gamle kirken med gjenværende utstyr til bygdefolket som en midlertidig kirke (det ble ikke noe av). En ny døpefont i kleber ble laget etter mønster av den tapte.[3] I 1962 ble den gamle kirken bygget opp igjen ved siden av den nye Heidal kirke etter at arbeidet begynte i 1956. Det var blant annet en del usikkerhet om hvordan kirken opprinnelig hadde sett ut og det måtte skaffes en del ny material blant annet til sakristi.[3] I tillegg til portalstolpene, er andre elementer bevart; så som den gamle prekestolen, et krusifiks, tårnet og klokken. Altertavlen i kapellet, som ble malt av Borgar Hauglid i forbindelse med at kirken ble gjenreist i 1962, viser den oppstandne Kristus med seiersfane. Kirkerommet er beskjedent utsmykket. Bjølstad-kapellet har om lag 120 sitteplasser, og brukes til forordnede gudstjenester bare få ganger i året.
Kapellet har to portalplanker i Urnes-stil og disse regnes blant de eldste i landet.[4] Portalen kan være fra 1000-tallet. Urnesstilen skriver seg fra før romanske elementer fra steinarkitekturen ble innført (blant annet halvsøyler og arkivolter).[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Bjølstad kapell». Store norske leksikon (norsk). 26. april 2023. Besøkt 30. juli 2023.
- ^ Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846.
- ^ a b c d e f Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
- ^ a b Engen, Arnfinn (1992). Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Thorsrud. ISBN 8290439660.
- ^ Hauglid, Roar (1962). Vern og virke. Utgitt av Riksantikvaren i samarbeid med Dreyers forlag.
- ^ Anker, Peter (1997). Stavkirkene. Cappelen. s. 246. ISBN 8202159784.