Aprilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Aprilia RS250, 1997 modell
Se også Aprilia, en industriby i sørlige Lazio, mellom Roma og Latina.

Aprilia SpA er en italiensk produsent av motorsykler. Aprilia kjøpte i 2000 de historiske merkene Moto Guzzi og Laverda. Aprilia eies i dag av Piaggio & C. SpA etter å ha blitt kjøpt opp i 2004.

Aprilia startet som en scooter/moped-produsent, men er i den senere tid blitt kjent for sine løpsvinnende motorsykler i sportsbikes-kategorien. Selskapet er for tiden mest kjent for sitt flaggskip 1000 cm³ V-Twin Superbike, RSV Mille.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aprilias historie startet like etter andre verdenskrig da Cavaliere Alberto Beggio grunnla en sykkelfabrikk ved Noale, Italia, i provinsen Venezia.

Albertos sønn, Ivano Beggio, tar over styringen av selskapet. Sammen med rundt et dusin samarbeidspartnere konstruerer han Aprilias første «motorsykkel», en gull og blåfarget 50 cm³. De første mopedene fra Aprilia ble kalt Colibrì, Daniela og Packi.
Aprilia produserer en motorcross-motorsykkel de kaller Scarabeo. Denne ble produsert til slutten av 1970 tallet og kom i 50 cm³ og 125 cm³ utgaver.
  • 1977 vant Ivan Alborghetti, fra Milano i Italia, VM i motorcross i 125 cm³- og 250 cm³-klassene på motorsykler fra Aprilia. In 1978 avsluttet Alborghetti sesongen med to tredjeplasser i individuelle løp og sjetteplass sammenlagt i VM.
  • 1981
Aprilia introduserer trialmodellen TL320. På 1980-tallet kommmer Aprilia med motorsykler (enduro-, trial- og gatevarianter) på mellom 50 cm³ og 600 cm³.
Aprilia lanserer gatemotorsykkelen ST 125.
Aprilia lanserer en forbedret utgave av ST kalt STX, og en enduro, kalt ET 50.
Aprilia outsourcer motorene på noen modeller til det østerrikske selskapet Rotax. Samme år lanserer også Aprilia modellene 125 STX og 350 STX. I 1985 deltar Aprilia-føreren Philippe Berlatier i VM i trial, og ender på 5. plass. Loris Reggiani kjører sin Aprilia GP 250 med Rotax motor inn til 6. plass i Road racing VM.
Modellene AF1 (en liten sportsmodell) og Tuareg (en offroad variant med stor tank for rallyløp i Afrika) kommer.
30. august 1987 vinner Loris Reggianis AF1 sitt første Speed VM i San Marino Grand Prix i Misano.
Aprilia lanserer modellen Pegaso 600, en motorsykkel med både on- og offroadegenskaper. Samme år entrer også Aprilia scooter markedet med Italias første scooter i bare plast, modellen Amico.
Alessandro Gramigni vinner VM i Road Racing i 125 cm³-klassen. Samme år vinner også Tommy Ahvala World Trials Championship på en Aprilia motorsykkel. Siden den tid har Aprilia vunnet 124 Grand Prix i 125 cm³ og 250 cm³ klassene, 15 Road Racing VM-titler og 16 europeiske Speed VM-titler. Mange verdensmestere har startet på Aprilia motorsykler: Biaggi, Capirossi, Gramigni, Locatelli, Sakata og Rossi. I 1992 introduserte Aprilia Amico LK og den tosylindrede Pegaso 125, begge med katalysatorer.
Aprilia lanserer en scooter med store hjul og en firetakts fireventilers motor. På denne modellen gjenbruker Aprilia navnet Scarabeo. Senere har Aprilia lansert flere scootere, blant andre Leonardo, SR og Gulliver.
Aprilia engasjerer Philippe Starck til å designe motorsykkelen som ble vist i New Yorks Museum of Modern Arts. Samme år lanserer Aprilia sportsmotorsyklene RS 125 og RS 250. Begge disse var totaktere. RS125 hadde en Rotaxmotor, mens RS250 hadde en modifisert motor fra Suzuki RGV 250.
Aprilia lanserer sine nåværende flaggskip RSV Mille, en 1000 cm³ V-Twin Superbike, og modellen Falco, også en 1000 cm³ V-Twin sport tourer med hovedfokus på sport. Begge modellene benytter en variant av Rotax 1000 cm³ motoren. RS250 kom i en oppgradert utgave.
Aprilia entrer VM i Superbike med sin RSV Mille.
I løpet av 2000 kjøper Aprilia Moto Guzzi og Laverda, begge selskapene med lang historikk innen det italienske motorsykkelmarkedet. Aprilia lanserer sin 50 cm³ DiTech (Direct Injection Technology) totaktsmotor for scootere, som gir lengre kjørelengde og lave utslipp. Samtidig kommer også modellene RST Futura; en ekte sportstourer, og ETV 1000 Caponord; en "Adventure Touring" motorsykkel (også kjent som "Trailie"). De siste to motorsyklene bruker begge en variant av Rotax 1000 cm³ V-Twin motoren.
Aprilia lanserer RSV Mille Tuono som stort sett er en RSV Mille med motorcross-stil, høyt styre og smal kåpe rundt hovedlyset. Tuono blir av mange større motorsykkelmagasiner kåret til "Best bike of the year".
Aprilia kjøpes opp av Piaggio & C. SpA for å danne verdens fjerde største motorsykkelselskap med 1,5 milliarder Euro i omsetning og en årlig produksjonskapasitet på over 600 000 enheter, representert i 50 land. Etter oppkjøpet av Piaggio er den nye direktøren for Aprilia Roberto Colaninno (også direktør for Piaggio & C.), og daglig leder Rocco Sabelli. Grunnleggeren Ivano Beggio er honorær direktør.

Racing[rediger | rediger kilde]

Selv om Aprilia er et lite selskap i global motorsykkelmålestokk, er selskapet veldig aktivt i løpssammenheng. De konkurrerer i mange klasser i VM, blant annet 125 cm³-klassen (FIM 125cc World Championship), i 250 cm³-klassen (FIM 250 ccm World Championship), i 500 cm³ klassen (FIM 500 ccm World Championship), og fra 2002-2004 i MotoGP klassen (FIM MotoGP World Championship).

Aprilia Racing har hatt varierende suksess. De har vært svært suksessfulle i de mindre klassene, hvor de har vunnet tallrike løp og mesterskap i 125 cm³ Grand Prix- og 250 cm³ Grand Prix-klassene. Derimot har deres 500 cm³ Grand Prix-motorsykkel vært mindre konkurransedyktig, og deres MotoGP-utgave – kalt RS3 – var teknisk avansert, men vanskelig å kjøre og gjorde det dårlig i mesterskapssammenheng. RS3 inneholdt imidlertid mange avanserte tekniske finesser som aldri før var sett, eller kun sett på andre MotoGP-motorsykler – teknologier som blant annet throttle by wire og pneumatic valve actuation systems.

Aprilia deltar også i off-road racing med sine 450 og 550 cm³ V-Twin motocrossere og supermotardsykler, med gode resultater (inkludert senere) i både off-road (Motocross) og on-road (Supermotard)- kategoriene.

Selskapet har også gjort seg bemerket med å velge noen til dels upopulære motorkonfigurasjoner. For eksempel fortsatte de utviklingen av en V-Twin 500 cm³ Grand Prix utgave når alle de andre lagene valgte V-fire-konfigurasjoner for å oppnå bedre motoreffekt. Aprilia fortsatte trenden med å utnytte fordelene i en lavere minimumsvekt ved å introdusere sin RS3 MotoGP motorsykkel med tre sylindre i rekkeformasjon. Motorsykkelen hadde færrest sylindre i Grand Prix-stallen. Yamaha hadde valgt en rekkefirer-formasjon, mens Suzuki og Ducati gikk for en V-fire variant. Honda tok V-idéen enda lengre, ved å produsere sin mesterskapsvinnende RC211V, en V-fem-sylindret motor.

Motorsykkel modeller[rediger | rediger kilde]

Classic 50
MX 50
RS 50
RX 50 (utgått)
SX 50
Scarabeo 50
AF1 125 (Utgått)
RS 125
RS 250
Pegaso
Pegaso
ETV 1000 CapoNord
Falco 1000 SL (2000→)
RST 1000 Futura
RSV Mille (1998–2003)
RSVR (2004→)
Tuono 1000 (2003→)

Kilde[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]