Nephridium: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Omdirigerte siden til Nefridium Tagg: Ny omdirigering |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
#OMDIRIGERING [[Nefridium]] |
|||
Et '''nephridium''' er en primitiv type av [[ekskresjonssystem]] som finnes i par langs kroppen hos de fleste [[invertebrater]]. De likner å enkelt[[nefron]]er i en [[nyre]], men er enklere bygget og ikke med samme evne til å samle opp nyttige stoffer fra [[urin]]en som det nefroner kan. Det fines to grunnleggende typer, '''protonefridier''' og '''metanefridier'''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Planarian ‘kidneys’ go with the flow|publikasjon=eLife|dato=2015-07-22|bind=4|doi=10.7554/eLife.09353|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4510279/|besøksdato=2024-02-28|etternavn=Issigonis|fornavn=Melanie|medforfattere=Newmark, Phillip A}}</ref> Dyr som har nefridier eller virkelige nyrer utgjør en samlet gruppe av [[dyreriket]] kalt [[Nephrozoa]], som omfatter alle dyr med mer avansert bygning enn [[nesledyr]]. |
|||
==Bygning og virkemåte== |
|||
===Protonefridier=== |
|||
Selv om protonephridier er enklere enn metanefridier, virker begge på samme grunnleggende måte. Et protonephridium består av bare to [[celle]]r. Den første er en ''flammecelle'', som har en liten dysk av [[flimmerhår]] som ser ut som en liten flamme når hårene slår i takt, derav navnet. Flammecellen skaper en strøm i kroppsvæsken og sender den nedover et rør bestående av én enkelt rørcelle, som ender ut mot omgivelsene i en ''nephropore''. Slike protophrepidier utviklet seg først hos flatormer som en måte å kvitte seg med overskudd av vann som ble trukket inn i kroppen gjennom [[osmose]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rohde, K.|tittel=The evolution of protonephridia of the Platyhelminthes|publikasjon=Hydrobiologia|utgivelsesår=1991|bind=227|side=315–321}}</ref> Selve røret er så lite at store molekyler blir igjen i kroppen, men små molekyler som nedbrytningsprodukter, [[urea|urinstoffer]], [[salt]]er og [[hormon]]er føller væskestrømmen. |
|||
Protonefridier finnes bare hos dyr flatormer, [[slimormer]], [[hjuldyr]] og hos [[lansettfisker]], grupper med enkel bygning som alle lever i vann. |
|||
===Metanefridier=== |
|||
Metanefridiene fungerer på sammem måte, men består av flere celler og kan også absorbere stoffer kroppen trenger fra urinstrømmen. Åpningen til metanefridiet ligger i dyrets [[kroppshule]] og former en sil som hindrer større molekyler og celler å ble med ned i røret. Det er ingen flammecelle som skaper strømninger i vøsken, men selve røret er deket av flimmerhår på innsiden. Hos landlevende dyr har røret også en del av som tar opp vann og andre stoffer dyret møtet ha gjennom aktiv absorbsjon. Den siste delen av røret før nephropren er omgitt av muskler, og kan presse ut avfallstoffene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Development of the excretory system in a polyplacophoran mollusc: stages in metanephridial system development|publikasjon=Frontiers in Zoology|dato=2012|bind=9|nummer=1|doi=10.1186/1742-9994-9-23|etternavn=Baeumler|fornavn=Natalie|medforfattere=Haszprunar, Gerhard; Ruthensteiner, Bernhard}}</ref> |
|||
==Referanser== |
|||
<references /> |
|||
Siste sideversjon per 28. feb. 2024 kl. 08:34
Omdirigering til: