Parlamentsvalget i Nederland 2021: Forskjell mellom sideversjoner
Ny |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 17. mar. 2021 kl. 17:07
17. mars 2021 | |||
---|---|---|---|
Valgdeltakelse | 79,34 % av 13,19 millioner stemmeberettigede | ||
partileder | Mark Rutte | Geert Wilders | Hugo de Jonge |
Parti | |||
partileder | Sigrid Kaag | Jesse Klaver | Lilian Marijnissen |
Parti | Democraten 66 | GroenLinks | Socialistische Partij |
partileder | Lilianne Ploumen | Gert-Jan Segers | Esther Ouwehand |
Parti | Partij van de Arbeid | ChristenUnie | Partij voor de Dieren |
17. mars 2021 | |||
---|---|---|---|
Valgdeltakelse | 79,34 % av 13,19 millioner stemmeberettigede | ||
partileder | Liane den Haan | Kees van der Staaij | Faid Azarkan |
Parti | 50PLUS | Staatkundig Gereformeerde Partij | Denk (Partei) |
partileder | Thierry Baudet | ||
Parti | Forum voor Democratie | ||
Parlamentsvalget i Nederland 2017 blir holdt 17. mars 2021. Valget gjelder 150 representanter til Tweede Kamer, som er det nederlandske parlamentet Generalstatenes folkevalgte kammer.[1]
Valgordning
Det nederlandske parlamentet, Generalstaten, består av to kamre. De 75 medlemmene av første kammer - Senatet - blir ikke valgt direkte av folket, men av parlamentene til de tolv provinsene. Andrekammeret blir vanligvis valgt hvert fjerde år av nederlandske statsborgere over 18 år. Andrekammeret er har den lovgivende makt, men alle lover og folkerettslige avtaler må godkjennes av senatet.
Velgerne kan velge hvilken som helst kandidat på listen (preferansekandidat), men de fleste krysser av for den som står øverst.[2] Hele landet er én valgkrets, men det er administrativt oppdelt i 19 regioner. Oppdelingen har liten praktisk betydning, da partiene som oftest velger den samme listen for samtlige regioner. Valget gjelder i praksis partilister, ikke personer.[3][2]
Parlamentet har 150 medlemmer, og sperregrensen ligger på 150.-del av de gyldige stemmer, altså ca. 0,7 %.[1]
Referanser
- ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Parlamentswahl in den Niederlanden | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 17. mars 2021.
- ^ a b Ismayr, Wolfgang; Lepzsy, Norbert (1999). «Wahlsystem und rechtliche Stellung der Parteien». Die politischen Systeme Westeuropas. Wiesbaden: Springer Fachmedien. s. 342. ISBN 9783322993090.
- ^ admin (11. april 2011). «Elections». www.houseofrepresentatives.nl (engelsk). Besøkt 8. januar 2017.