Yngve Larsson
- Denne artikkelen handler om borgerråden Yngve Larsson. Må ikke forveksles med sønnen, professor i medisin, Yngve A. A. Larsson.
| Yngve Larsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. desember 1881 Sundsvall, Sverige | ||
| Død | 16. desember 1977 (96 år) Stockholm, Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Borgerråd, Riksdagsmedlem | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d.[1][2] | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (–1913) (akademisk grad: ph.d., doktorgradsavhandling: Inkorporeringsproblemet, studieretning: statsvitenskap)[1] Palmgrenska samskolan | ||
| Utdannelse | Filosofie doktor | ||
| Ektefelle | Elin Bonnier | ||
| Far | Axel Larsson[3][1] | ||
| Søsken | Lennart Larsson[3] | ||
| Barn | |||
| Parti | Folkpartiet[1] Sveriges socialdemokratiska arbetareparti[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården (1978–)[5] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Nordstjerneordenen
Finlands hvite roses orden Vasaordenen Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Æreslegionen St Eriksmedaljen Bernsprisen Abercrombie Prize | ||
| Signatur | |||
 | |||
Gustaf Richard Yngve Larsson (født 13. desember 1881 i Sundsvall, død 16. desember 1977 i Stockholm) var en svensk filosofie doktor, politiker, borgerråd og riksdagsmedlem for Folkpartiet.
Larsson var borgerråd for gate- og byplanlegging i Stockholm fra 1924 til 1946, og den politiske lederen bak flere av byens største infrastruktur-prosjekter i denne perioden, inkludert Slussen, Stockholms tunnelbane og Norrmalmsreguleringen, samt Västerbron og Tranebergsbron. Etter å ha trukket seg som borgerråd, ble han valgt til riksdagsrepresentant og senere som president i Stockholms stadskollegium. Han ble pensjonert fra Stockholms stadshus i 1954, men beholdt sentrale posisjoner i Stockholm frem til 1970, da han fylte 89 år.
Han ble kjent som «århundrets fremste, svenske byplanlegger», og århundrets «gigant i Stockholmspolitikken». Larssons store, urbanhistoriske verk og selvbiografi, Mitt liv i Stadshuset, kom til å bli kalt et «monument over en epoke i Stockholms historie».
I krigsårene var Larsson aktiv som politisk opinionsledere og anviste en klar anti-nazi og nordisk kurs. Han var en av lederne i Samfundet Nordens Frihet fra begynnelsen i 1939, da det arbeidet for å effektivisere militær og humanitær bistand til Finland, og senere da det forsøkte å stimulere det svenske forsvaret og ville motvirke det som mange anså som unødvendige innrømmelser overfor tyske krav.
Som ordfører for den Svensk-norska föreningen 1942-1948, arbeidet han i samme ånd, og syntes særlig å hjelpe flyktninger fra det okkuperte Norge.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Nordstjerneordenen
Kommandør av 1. klasse av svenske Vasaordenen
Kommandør av Finlands hvite roses orden
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden
Offiser av Æreslegionen
Kong Haakon utnevnte i 1946 Larsson til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for særlig fremragende fortjenester av Norges sak under krigen.»[6] I 1966 fikk han Samfundet S:t Eriks plakett for prisverdig innsats for Stockholm.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «G R Yngve Larsson», Svensk biografisk leksikon-ID 11054[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Swedish Census 1890, oppført som Gustaf Rickard Yngve, f. 1881 i Sundsvall Västernorrlands län, sok.riksarkivet.se, besøkt 3. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Svenska Dagbladet, Gösta Selling, «Yngve Larsson», side(r) 16, tidspunkt 18. desember 1977[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Larsson, GUSTAF RICKARD YNGVE», besøkt 5. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «St. Olav til svenske statsborgere», VG, 27. november 1946, s. 2.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Yngve Larsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Yngve Larsson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons