Impulsforstyrrelse
Impulsforstyrrelse, eller impuls kontroll forstyrrelse, er en betegnelse på diagnoser som er preget av gjentatt unnlatelse av å motstå en impuls, drivkraft eller trang til å utføre en handling som er givende for personen, i det minste på kort sikt, til tross for konsekvenser som langsiktig skade enten på individet eller andre, markert bekymring for atferdsmønsteret, eller betydelig svekkelse i personlige, familiemessige, sosiale, pedagogiske, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.[1]
Handlingene kan ikke kontrolleres, og de skader generelt både pasientens og andres interesser. Pasienter opplever at atferden er forbundet med handlingsimpulser. Impulsforstyrrelser har ukjent årsak. Det er påvist markerte forandringer i hjernens funksjon ved enkelte former for impulsforstyrelser. Eksempelvis er slike forandringer på vist ved gjentatt pyromani med personskade. [2]
Diagnoser[rediger | rediger kilde]
ICD 10[rediger | rediger kilde]
Følgende diagnoser går under felles betegnelse vane og impuls kontroll forstyrrelse i ICD 10:[3]
- Patologisk gambling
- Patologisk brannsetting [pyromani]
- Patologisk tyveri [kleptomani]
- Trikotillomani
- Andre vane- og impulsforstyrrelser
- Vane- og impulsforstyrrelse, uspesifisert
ICD 11[rediger | rediger kilde]
Følgende diagnoser går under felles betegnelse impuls kontroll forstyrrelse i ICD 11:[4]
- Kompulsiv seksuell atferdsforstyrrelse
- Intermitterende eksplosiv lidelse
- Andre spesifiserte impulskontrollforstyrrelser
DSM V[rediger | rediger kilde]
Følgende diagnoser går under felles betegnelse disruptive forstyrrelser, impulskontroll og atferdsforstyrrelser i DSM V: [5]
- Intermitterende eksplosiv lidelse
- Opposisjonell atferds forstyrrelse
- Atferdsforstyrrelse
- Pyromania
- Kleptomani
- Annen spesifisert forstyrrende forstyrrelse, impulskontroll og atferdsforstyrrelse
- Uspesifisert forstyrrende forstyrrelse, impulskontroll og atferdsforstyrrelse
Behandling[rediger | rediger kilde]
Behandlingen kan være basert på bedre tanke- og handlingskontroll ved atferdsterapi. Medikamenter som nyere antidepressiva (SSRI) kan ha god effekt. I noen tilfelle kan også psykodynamisk psykoterapi vise seg å være nyttig.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics». icd.who.int. Besøkt 9. juni 2024.
- ^ a b Ulrik Malt. «impulsforstyrrelse». (Store medisinske leksikon). (28.02.2013) I Store norske leksikon. Besøkt 26. mars 2013.
- ^ «ICD-10 Version:2019». icd.who.int. Besøkt 9. juni 2024.
- ^ «ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics». icd.who.int. Besøkt 9. juni 2024.
- ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). 2013.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |