Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier

Arkiv

Arkiv 2008 • Arkiv 2009
Arkiv 2010 • Arkiv 2011
Arkiv 2012 • Arkiv 2015
Arkiv 2016 • Arkiv 2017
Arkiv 2018 • Arkiv 2019
Arkiv 2020 • Arkiv 2021
Arkiv 2022 • Arkiv 2023
Arkiv 2024 •

Eldre forfattere

Jeg tror kriteriet «forfattere virksomme før år 1700 er generelt relevante» med fordel kan gjøres mer romslig. Også på 1700-tallet var forfattervirksomhet såpass sjelden at alle forfattere som noen vil skrive om kan antas å være relevante nok her. Til og med på 1800-tallet var forfattervirksomhet av en annen og mer sjelden karakter enn idag. Hvis noen utga en bok i Norge i 1850 har jeg vanskelig for å se for meg at vi ville slette en artikkel. De kriteriene vi lager er beregnet på moderne forhold. Det gjelder også på andre områder. Men jo lenger tilbake vi går, desto dårligere passer kriteriene og desto mindre grunn blir det til å være nidkjære med hvem vi omtaler. Så jeg ville endret det til

«Kriteriene over er beregnet på moderne forhold. Forfattere virksomme før år 1900 vil som utgangspunkt kunne antas å være relevante, og forfattere virksomme før år 1800 kan under enhver omstendighet regnes som relevante. Kriteriene bør også anvendes romslig på alle forfattere virksomme for mer enn hundre år siden.» --Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 03:06 (CET)

Godt tenkt. Forlag, omtale, salgstall etc er jo ofte uklar greier når vi beveger oss før 1850. Men jeg lurer på grensen ved 1900 er litt romslig, selv med det lille forbeholdet "utgangspunkt". Hilsen Erik d.y. 6. mar. 2024 kl. 20:36 (CET)

Vi kan godt ha 1800 eller 1850 som den «absolutte» grensen og i stedet si noe om at kriteriene bør anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid vi går, spesielt for forfattere på 1800-tallet. Selv sent på 1800-tallet var det å få utgitt en bok noe annet enn idag. Det ble utgitt langt mindre, de aller fleste ytret seg ikke offentlig og satte ikke slike (trykte) spor, tilgangen til å få utgitt noe var mye dårligere (kostnadene ved det var noen helt andre). Selv en «egenutgivelse» fra 1880–90 kan godt tenkes å gjøre personen historisk interessant. Så jeg føler de «moderne» kriteriene begynner å passe dårlig allerede den gangen. Kildesituasjonen er ikke nødvendigvis den samme, heller. --Bjerrebæk (diskusjon) 6. mar. 2024 kl. 23:59 (CET)

Hentet denne frem igjen fra arkivet. Hva sier du @Bjerrebæk? Hvordan skal vi konkludere? Hilsen Erik d.y. 6. apr. 2024 kl. 12:30 (CEST)

Enig, jo lenger tilbake i tid, desto romsligere bør vi være. Går vi f.eks. 2000 år tilbake i tid, er enhver person som overhodet er nevnt i noen form for kilde per definisjon relevant. --2A02:586:C431:4000:891D:71A9:886D:435A 7. apr. 2024 kl. 16:39 (CEST)

@Bruker:Erik den yngre: Hva med: «Forfattere virksomme før år 1800 er generelt relevante. For forfattere virksomme på 1800-tallet bør kriteriene også anvendes romslig. Generelt bør kriteriene anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid forfatteren virket, og det taler også for en viss romslighet i anvendelsen av kriteriene for forfattere som virket tidlig på 1900-tallet.» --Bjerrebæk (diskusjon) 17. apr. 2024 kl. 16:29 (CEST)

God løsning! Forslag til språklig massering:

«Forfattere virksomme før år 1800 er generelt relevante. For forfattere virksomme på 1800-tallet (samt tidlig på 1900-tallet) bør kriteriene anvendes romslig. Generelt bør kriteriene anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid forfatteren virket.»

Hilsen Erik d.y. 19. apr. 2024 kl. 18:07 (CEST)

Ja, det er også greit. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. apr. 2024 kl. 18:31 (CEST)

Idet hele enig det som sier her. IP-en har et poeng i det at når vi går veldig langt tilbake, blir fort nesten alle som selv nevnes i forbifarten relevante, men vi burde ikke ta det for gitt. Noen ganger kan det inntrykket fort være fordi vi bare ser kildene som videreformidler de gamle, og da er relevansen allerede klar der fordi den gamle figuren 'i forbifaren' forsterkes gjennom en videreformidling i nyere kilder, mens vi da ikke ser det at noen ikke nevnes i senere kilder.

Forslaget til formulering er godt her. Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2024 kl. 19:50 (CEST)

Litt usikker på hva du mener her @Telaneo, men jeg leser det slik at forslaget er OK? Hilsen Erik d.y. 20. apr. 2024 kl. 11:57 (CEST)

Ja. Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2024 kl. 12:51 (CEST)

Jeg er ikke uenig i forslaget, som jeg ser nå er lagt inn. Men litt usikker på hva som menes. Beklager sein respons. Når det i siste setning snakkes om «kriteriene» og romslighet, antar jeg det er de øvrige kriteriene under overskrifta Forfattere det er snakk om. Det er fem av dem. Det første er kravet om anerkjent og uavhengig forlag, og der er det sikkert lurt med romslighet. Forlagsvirksomhet har endra seg mye (og gjør det mye nå også). Punkt 2 er om priser – et reint inklusjonskriterium. Så kommer det to punkter som er en slags eksklusjonskriterier: del av verk er ikke nok, og manualer m.m. er heller ikke tilstrekkelig. Er det disse to punkta som skal «anvendes romsligere» jo eldre verka er? Gjerne for meg, men det virker ikke velbegrunna. Hilsen GAD (diskusjon) 20. apr. 2024 kl. 20:52 (CEST)

Programledere for Fjernsyn

Jeg tar opp dette fordi det har vært et stridstema fra tid til annen de siste årene. I dagens tv-virkelighet er det å være programleder for et tv-program av flere årsaker ikke så "spesielt" som det var for en 2-3 tiår tilbake, og av den grunn vil en programleder ikke være like notabel som i tidligere tider. Det er også tvilsomt om hvorvidt alle programleder før den tid automatisk skal anses som notable for egen artikkel. Jeg mener det er flere forhold som spiller inn og jeg skal forsøke å gå systematisk til verks under. Jeg vil i hovedsak forholde meg til norske forhold og norsk tv-historie.

1990-årene: Etableringen av TV2 i 1992. Norges befolkning opplevde en betydelig økning i egenproduserte programmer da den riksdekkende kanalen TV2 startet sine sendinger. Ulikt TVNorge og TV3 (som dukket opp på slutten av 80-tallet) så var tv2 riksdekkende og hadde en mye større egenproduksjon. En 2-3 år senere dukket det opp noen kortlivede kanaler til (TV+, kanal6, ZTV) som la inn årene etter kort tid. Disse var kun tilgjengelig for folk med kabel eller satellitt og hadde veldig lave seertall. På samme tid kom NRK2, en kanal som hadde en del begrensninger i forhold til tilgjengelighet og målgruppe (flere år senere ble den en fakta-dokumentar kanal).

Etter år 2000 har vi opplevd et mylder av kanaler og programmer, både i form av tradisjonell tv og mer internett-basert tv. I tillegg har enkelte større avisredaksjoner egne tv-kanaler (som f.feks. VGTV).

Vi har fått flere nisjekanaler som rettet seg mot spesifikke målgrupper (tema, kjønn, aldergruppe). I tillegg til tradisjonelle kanaler og sendinger har vi fått såkalt strømming og kanaler som kun eksisterer på internett (TV2 Sumo osv.) Enkelte større aviser har etabler tv-kanaler (som VGTV).

Sendetidspunkt. Her kan man bruke begrepet beste sendetid (på engelsk: "Primetime"). Dette er den perioden av døgnet hvor flest ser på tv og dermed er de programmene som sendes ansett som viktigere. Disse programmene blir sett av langt flere enn de som går på dagtid, morgen eller natt. F.eks deles har den amerikanske Emmy-prisen to separate utdelinger: daytime Emmy og primetime Emmy (og merk dere forskjellen).

Man bør også skille mellom programledere som "kommer og går" i et tv-program og programledere som har fått sitt eget program. I sistnevnte kan man nevne Dan Børge Akerø som ledet det kjente lørdagsunderholdningsprogrammet LørDan, et program som programlederen langt på vei hadde regi. Det samme gjelder Tande-P, Skavlan, Anne Lindmo, Almås, Koss-Furusett, Eia, Tufte-Johansen + mange fler. I den andre enden kan vi ta et forholdsvist smalt underholdningsprogram som Pokerfjes som hadde flere programledere. Her mener jeg notabiliteten er lav. Dette gjelder i enda større grad for programledere i faste programposter som nyhetene og Norge rundt. Bildet er riktignok mer kompleks en dette, men jeg håper det kan være til hjelp. Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 14:48 (CET)

Virkelighetsbeskrivelsen her er vel noenlunde korrekt, men den underliggende konklusjonen kan diskuteres. Hvorfor er det slik at en teknologisk (og politisk) utvidelse av programtilbudet skal føre til ei innstramming i hva vi skriver om? Som mange sier: Vi mangler jo ikke plass. Uten at jeg har statistikk foran meg, så trur jeg det er slik at de programlederne som Ezzex ramser opp i sitt siste avsnitt, har tyngden av sitt publikum i årsklasser over 40, kanskje mer. Mange yngre ser på nisjekanaler, nett-tv, youtube og tiktok. Dersom Wikipedia ikke aksepterer at det er interessante og artikkelverdige temaer og personer her, så risikerer vi å bli irrelevante sjøl i løpet av en del år. Når verden utvider seg, bør også WP utvide seg. Hilsen GAD (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 15:32 (CET)

Tja, programmene vil i mange tilfeller være notable, mens det ikke er automatisk for alle som har vært programledere. Men vi bør absolutt belyse disse problemstillingene som du nevner når de dukker opp, slik at vi ikke blir irrelevante.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 16:07 (CET)

Enig i at dette er en god oppsummering og drøfting. Jeg mener som Ezzex at teknologisk endring og generell utvidelse av programtilbudet gjør vi bør stramme litt inn og samtidig klargjøre en del begreper.

1. Riksdekkende kringkasting - internett er vel alltid riksdekkende/internasjonalt
2. Redaksjonsleder - hva er det?
3. Programleder - sporadisk eller fast, bredt omtalt utenfor kanalen selv?
4. Hvilke programmer og hvilke kanaler er i seg selv så tungtveiende at programlederen blir profilert i offentligheten?

Jeg oppfatter at Ezzex' gjennomgang særlig berører punkt 4 og delvis 3. Økt omfang av alle slags varianter av TV betyr naturlig nok at flere får ansiktet sitt på skjermen, noe som også betyr en kraftig devaluering. Når "alle" har vært på TV er betydning naturligvis mye mindre Det er ikke lenger en håndfull kjent navn og ansikter som Erik Bye, Ingrid Espelid eller Dan Børge. Kringkasterne har store sendeflater i mange kanaler og en del av innholdet blir nærmest for fyllstoff å regne.

Jeg tror vi trenger noen objektive kriterier. Noen aktuelle kriterier:

• Primetime-sendinger (røffli mellom 19 og 23 på kvelden)
• Fast programleder over tid (år snarere enn bare uker), herunder faste ankerpersoner i Dagsrevyen (som Nina Owing)
• Ikke nisjekanaler feks kanaler med bare mat- eller reiseprogrammer; altså primært anerkjente allmennkanaler som NRK TV, TV2, TVNorge, BBC
• Omtale i andre (uavhengige) medier, feks i form av portrettintervjuer

For rent web-TV vil uavhengig omtale eller annen dokumentasjon av kanalens/programmets/programlederens gjennomslag i offentligheten vektlegges mer. Hilsen Erik d.y. 28. mar. 2024 kl. 17:47 (CET)

Jeg veit at Erik mener dette godt, men for meg framstår det som nokså håpløst å gjennomføre. For hva er nå «gjennomslag i offentligheten», og hva gjør man når man vektlegger dette mer? Hvorfor skal primetime være viktig i ei tid da flere og flere ser tv ikke-lineært? Er programlederne i frokost-tv og barne-tv mindre viktig enn dem i Norge rundt og Debatten, og i så fall hvorfor? Hvorfor nevnes ikke kommentatorer og utenrikskorrespondenter? (OK, overskrifta er programledere, men likevel.) Når mat og kokkelering er blitt så interessant at alle de store kanalene har store flater om dette, hvorfor skal ikke nisjekanaler om mat tas med? Hvordan anerkjennes allmennkanaler? Er egentlig TVNorge en allmennkanal og er den anerkjent? Og hva med kanaler i andre land? Med kabel-tv er det mye rundt omkring som kan sees. Er portrettintervjuer egentlig uavhengige, eller er de et ledd i kanalenes promotering? Og viss dette forslaget er ment som ei innstramming (som det vel er), kunne det være greit med en konsekvensanalyse av hvilke av dagens artikler som skal ut. Påskehilsen, GAD (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 19:01 (CET)

"Gjennomslag i offentligheten" er noe vi allerede praktiserer, men det er ikke noe vi kan måle direkte. Derimot vil kilder kunne gi ganske klare indikasjoner på "gjennomslag i offentligheten" (en litt omtrentlig betegnelse). Dersom et tema ikke blir omtalt i offentligheten er det heller ingen god grunn til å omtale på WP.

Jeg tror vi må erkjenne at det er forskjell på kanaler, programmer og programledere. Noen få er åpenbart notable, feks Lindmo og Almaas, og så har vi et antall som havner i kategorien "person med jobb".

For linær TV er det viktig skille mellom primetime og feks sendinger midt å dag eller midt på natt; for NRK feks er sendinger fredag kveld etter Dagsrevyen sentralt. Portrettintervjuer i andre medier er lett å vurdere uavhengighet feks dersom DN intervjuer en programleder i TV2, et slikt intervju er naturligvis ikke del i TV2s reklame. Det er åpenbart forskjell på allmennmedier og nisjemedier, feks at en allmenn kanal dekker alle tema og henvender seg til alle mens nisjekanaler henvender seg til noen få og med spesialiserte tema. TVNorge vil jeg si er en allmennkanal, mens Eurosport ikke er det (selv om sport ikke er den aller smaleste nisjen). Det jeg satte opp ovenfor er bare innspill og ideer, antydninger av noe som kan brukes, det viktige er at vi i vrimmelen av kanaler og internettgreier begynner å tenke på holdepunkter for å skille mellom stort og smått på en systematisk måte - for det er åpenbart forskjeller. Kriteriene kan formuleres som vekter/momenter i stedet for skarpe grenser slik det er gjort for en del tema. Hilsen Erik d.y. 28. mar. 2024 kl. 23:11 (CET)

Erik fastslår en del ting nokså bombastisk, men ganske uten argumenter. Det er nok rett at «det er forskjell på kanaler, programmer og programledere», men hvorfor og hvordan dette skal gi utslag i hvilke programledere som skal være verdige, det skriver Erik ingenting om. «Det er åpenbart forskjell på allmennmedier og nisjemedier.» Ja, det er forskjell, men hva innebærer denne forskjellen for om programleder AA skal ha en artikkel eller ikke? Det er ikke åpenbart, i alle fall ikke for meg. Hvorfor skal vi være strengere med kristne kanaler enn med de «nasjonale»? Hvorfor må vi egentlig «skille mellom stort og smått», og hvor går i så fall denne grensa? Det er mulig dette er åpenbart for Erik, men det er det ikke for meg. Hilsen GAD (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 10:37 (CET)

Det er ganske åpenbart for meg.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 11:27 (CET)

Samme her. Nisjekanaler som ikke når et bredt publikum og mangler samfunnsmessig innflytelse er åpenbart mindre relevante, og da følger det at programmedarbeiderne i sin alminnelighet heller ikke er relevante. Asav (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 13:33 (CET)

Hei @GAD. Nå synes jeg du gjør det unødvendig vanskelig. Det sier seg selv at redaktøren for Aftenposten har en mer fremskutt og betydelig posisjon i offentligheten enn redaktøren for Trangvikposten eller redaktøren for Kanin- og hamsterbladet. På samme måte er det forskjell på det å være statsråd og det å være varamedlem til skolestyret i Indre Trangvik, det er helt kontroversielt at vi har et klart skille. Så beklager, for meg er det så opplagt at det ikke er spørsmål om men hvor/hvordan vi skal trekke skille eller vektlegge. Jeg har foreslått noen momenter og det er fint om vi kan diskutere disse eller mulige bedre momenter. Hilsen Erik d.y. 29. mar. 2024 kl. 18:06 (CET)

Jeg er ikke uenig i at det er nivåforskjeller på de redaktørene du nevner. Det jeg savner en begrunnelse for, er hvorfor denne nivåforskjellen nærmest automatisk skal føre til at den "laveste" ikke fortjener en artikkel. GAD (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 18:13 (CET)

Det er jo samme sak. Jfr analogi til statsråder vs medlemmer av styret i bridgeklubben i indre Trangvik: Det er opplagt at styremedlemmene i bridgeklubben ikke er relevante, heller ikke lederen av bridgeklubben i indre Trangvik er relevant. Beklager, men jeg forstår ikke hva som er problemet. Istedet bør vi snakke om hvordan/hvor vi trekker grensen. Hilsen Erik d.y. 29. mar. 2024 kl. 18:25 (CET)

Jo takk. Da er det fint om du ikke finner på motsetninger. Jeg har ikke sett noen som ønsker at vi skal ha artikler om styremedlemmer i bridgeklubber. Derimot har jeg stilt en del reelle spørsmål i mitt andre innlegg i denne tråden. GAD (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 20:20 (CET)

Ja det er alltid noe du savner uansett hvor mange begrunnelser som gis.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2024 kl. 20:58 (CET)

Eksempel på program på riskdekkende kanal der en person neppe er relevant bare i kraft av rollen som programleder: Svisj. Hilsen Erik d.y. 2. apr. 2024 kl. 17:19 (CEST)

Angående nye medier mener jeg programledere i en redaktørstyrt «kanal» generelt veier tyngre enn i en ikke-redaktørstyrt. Programleder hos sistnevnte blir mer for youtuber å regne. De kan også være relevante, jf. alle youtubere, vloggere og influensere med biografi, men da må det være en del mer enn bare programleder med X antall avspilinger, ref. hva Erik d.y. skriver om web-TV i siste setning av sin første kommentar. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 18:51 (CEST)

Jeg har aldri sett Svisj, ja jeg ser egentlig svært lite på programmer på NRK 3 og ulike web-kanaler, så tilgi min ignorans når jeg lurer på argumentet for at disse programlederne er irrelevante. Er det lave seertall? Er det fordi seerne er unge? Er det fordi de fniser og tuller? Jeg antar at alt NRK sender er redaktørstyrt, også det som er såkalt interaktivt. Hilsen GAD (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 19:09 (CEST)

Dersom man har en redaksjonsleder er det foretatt vurderinger av flere personer om hvorvidt et program skal sendes og hvordan innholdet skal være, og programlederen er vurdert av organisasjonen som skikket til å lede programmet. En vlogg/Youtube-kanal kan hvem som helst opprette ved PC-en og kalle seg programleder. Kåre Krafttak som leder programmet Kåres kaninklipping på Youtube-kanalen Kåre & Kompisane-kanalen er selvsagt ikke relevant for Wikipedia utelukkende i kraft av å lede det programmet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 19:58 (CEST)

Beklager feil fra mi side. Jeg leste ditt innlegg som en fortsettelse av Eriks. Jeg skjønner det med Youtube, men lurer altså på om det er sånn det foregår på Svisj eller andre programmer i det redaktørstyrte NRK. Spørsmålet går altså da til Erik. Hilsen GAD (diskusjon) 2. apr. 2024 kl. 22:27 (CEST)

Svisj gikk såvidt jeg forstår om natten, nokså sikker indikasjon på at det ikke var et program av særlig betydning. Seertall kan være en annen indikator på betydning. Omtale av programmet og programlederne i uavhengige medier (altså ikke hos NRK selv i dette tilfellet) er en annen indikator. Poenget er altså ikke en kvalitetsvurdering av programmet, men ganske enkelt en konstatering av at det er stor forskjell å lede Debatten eller Nytt på nytt og det å lede programmer som Svisj - denne forskjellen bør gjenspeiles i våre kriterier for relevans. Hilsen Erik d.y. 2. apr. 2024 kl. 22:53 (CEST)

Takk for svar, som i alle fall klargjør noe. La meg likevel bemerke at du gjør det vel lett for deg når du sammenlikner Svisj med noen av de aller mest sette og omtalte programmene. Mer interessant er jo hvor langt ned på en eventuell betydnings-skala vi må før programmet og programlederne blir irrelevant for egen artikkel. Kanskje er det slik at ingen programmer på TV3 og TVNorge når opp etter din målestokk. Og hvordan måler vi Nytt på nytt mot amerikanske topp-programmer? Jeg lurer heilt ærlig på hvordan du skal formulere dette regelverket sånn at det blir noenlunde klart og enkelt og handtere. Hilsen GAD (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 17:24 (CEST)

GAD gjør formodninger om hva jeg tenker, det er unødvendig å gjøre slik formodninger fordi: vi skal diskutere sak, ikke person. Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2024 kl. 21:12 (CEST)

Eksempler på diskusjoner om programledere i kringkasting:

• Wikipedia:Sletting/Maria Jorem Ajspur
• Wikipedia:Sletting/Espen Hoff (programleder)
• Wikipedia:Sletting/Stian Røste
• Wikipedia:Sletting/Morten Andre Selnes
• Wikipedia:Sletting/Odd Rune Wolden
• Wikipedia:Sletting/Elin Aandal-Herseth
• Wikipedia:Sletting/Torfinn Borkhus
• Wikipedia:Sletting/Jakob Naustdal
• Wikipedia:Sletting/Dag Solheim

Hilsen Erik d.y. 13. apr. 2024 kl. 12:49 (CEST)

Kommentatorer i pressen

Idag heter det «Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)» i relevanskravet for journalister. Men her er det to ting som efter min oppfatning er misforståelser: For det første signerer praktisk talt alle journalister i trykt presse stoffet sitt, og opptrer gjerne med et portrettbilde (ikke bare i Norge; i The Economist er et hederlig unntak hvor skribentene forblir anonyme) For det annet står det i praksis enhver journalist fritt til å skrive kommentarer i trykte eller elektroniske media; skrekkeksemplet i så måte er en kokkeutdannet kommentator i Aftenposten – hvis navn jeg av overdreven høflighet vil fortie – som har ment seg kvalifisert til å skrive om utenrikspolitikk. Tradisjonelt var gjerne det som idag sorterer under kommentarspaltene mer som bakgrunnsstoff å regne. Imidlertid har det enorme fokuset på mediapersoner – hva enten de er faglig kvalifisert eller ei – ført til at også journalister blir tillagt – eller gjerne tillegger seg selv – uforholdsmessig vekt. Dette har også ført til at kommentarer nå ofte «gir uttrykk for skribentens meninger», hva som ikke var tilfellet i (seriøse) media tidligere; der var det den redaksjonelle linjen som lå til grunn for kommentarstoff, og det var bare lederskribentene man tilla en spesiell status. Her er det selvsagt unntak, så når New York Times benytter Paul Krugman til å skrive kommentarer om samfunnsøkonomi, hjelper det åpenbart at han har mottatt Nobels minnepris i feltet!

Kort sagt mener jeg at det å skrive signerte kommentarer er noe alle og enhver gjør, og den eneste referansen som er oppgitt om relevanskriteriet her er faktisk en artikkel som ble slettet. Jeg foreslår derfor følgende endring: «Journalister som skriver signerte kommentarer er ikke automatisk relevante, uansett mediets utbredelse eller innflytelse.» Asav (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 22:09 (CEST)

Takk for god refleksjon. Mens vi er inne på det er det tre problematiske punkter for journalister:

1. "Redaksjonsledere for riksdekkende medier" - bør slettes IMHO, for uklart/vidtfavnende
2. "Journalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent" - bør erstattes av formulering som viser til at journalisten er bredt omtalt i uavhengige kilder
3. "Journalister som skriver signerte kommentarer" - bør omformuleres

Ang #3: Premisset "signerte kommentarer" sikter vel til det tradisjonelle og viktige skillet mellom reportasje og kommentar (såvidt jeg vet var det NY Times som institusjonaliserte). Altså signerte reportasjer skaper ikke relevans. Store aviser i Norge følger dette systemet. Men jeg er enig i at kriteriet er for slapt og ikke særlig gjennomtenkt (kom inn i 2008 og har stått slik siden; en arv fra WPs barndom), se feks Wikipedia:Sletting/Sindre Heyerdahl. Kriterier bør knyttes til at kommentatorene er godt kjent basert uavhengig omtale (blir sitert i andre medier), blir invitert til debatter, og slike ting; og ikke spes til at de er journalister. Feks noe i denne retningen:

• Faste kommentatorer med dokumentert samfunnsmessig betydning gjennom riksdekkende medier eller andre betydelige medier. Oppføring med egen artikkel forutsetter at kommentatoren omtales bredt i uavhengige kilder.

Kan dette funke? Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2024 kl. 22:32 (CEST)

Det lyder bedre, syns jeg! Mht. NYT er det verd å merke seg at avisen omtaler dette som OpEd, altså opinion og editorial stoff. Det første inngår i det norske sekkefenomenet «kommentarvirksomhet», hvor både journalister og «samfunnsdebattanter» – et begrep jeg forsatt insisterer på bør erstattes av «ivrige leserbrevskribenter» – inngår. Den andre delen, editorials er bokstavelig talt lederartiklene, men kan selvsagt også omfatte kommentarer som representerer mediets grunnholdninger. NY Times omtaler gruppen som «the editorial board»:

The New York Times Editorial Board is made up of opinion journalists who rely on research, debate and individual expertise to reach a shared view of important issues. The board does not speak for the newsroom or The Times as a whole. Rather, amid the contending individual voices of Times Opinion, it aims to provide a consistent, independent view of the world based on time-tested institutional values.'

Disse artiklene skrives også i de andre større og seriøse media av ledergruppen; i min tid i Aftenposten var det et visst, mindre antall medarbeidere som skrev ledere og iblant, men relativt sjeldent, kommentarer i ordets egentlige forstand, altså meningsytringer på mediets vegne. For eksempel var utenrikskommentarene praktisk talt utelukkende bakgrunnsstoff, altså fakta- og ikke holdningsbaserte. Asav (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 22:57 (CEST)

Ja vesentlig å skille mellom "ivrige skribenter av leserinnlegg" (inkludert OpEd) og avisens faste kommentatorer som Alstadheim og Wiedswang. Dette kan tydeligeres ytterligere med krav til at kommentatoren blir sitert av andre. Hilsen Erik d.y. 5. apr. 2024 kl. 00:07 (CEST)

Noen tidligere slettediskusjoner som kan brukes for å destillere konsensus: Wikipedia:Sletting/Andreas Slettholm, Wikipedia:Sletting/Kristian Imingen Skjellet, Wikipedia:Sletting/Rino Løkkeberg, Wikipedia:Sletting/Harald Birkevold, Wikipedia:Sletting/Simen Tallaksen, Wikipedia:Sletting/Sindre Heyerdahl, Wikipedia:Sletting/Linn-Aurora Wengen, Wikipedia:Sletting/Lars Joakim Skarvøy, Wikipedia:Sletting/Frank Sivertsen. Hilsen Erik d.y. 5. apr. 2024 kl. 00:18 (CEST)

Et par til Wikipedia:Sletting/Alex Iversen, Wikipedia:Sletting/Anja Sletteland, Wikipedia:Sletting/Hanne Tolg. Hilsen Erik d.y. 5. apr. 2024 kl. 00:30 (CEST)

Takk for dette forslaget, som jeg synes viser tydelig at vi har ulike måter å tenke leksikon på. Begge er gyldige, men jeg foretrekker den jeg nå skal presentere. Det kan hende at Asavs beskrivelse av utviklinga i pressa er korrekt. Spørsmålet blir da hvordan vi skal forholde oss til denne utviklinga. La oss for eksempel tenke oss at jeg leser en kommentarartikkel om Nato i Bladposten. Den er skrevet av Pelle Potet, og jeg ønsker da å vite noe om Pelle og hans bakgrunn for å skrive om dette emnet. Jeg slår opp i Wikipedia og finner en artikkel som opplyser at Pelle har master i statsvitenskap og Forsvarets høyskole. Interessant. Men hva om det hadde stått at Pelle bare hadde et skarve fagbrev som kokk. Det hadde også vært interessant. Begge tilfeller gir meg økt mulighet til på egen hand å vurdere om jeg skal ha tillit til Pelle. Redaktøren i Bladposten har gjort et valg: Pelle skal få skrive kommentarer. Avisa skal altså spre hans meninger i stort monn. Det er godt nok for meg til at Pelle bør kunne få en artikkel (forutsatt kilder).

Jeg er derfor sterkt mot den innstramminga som her foreslås. Tvert om kan jeg tenke meg at vi utvider ved å stryke begrensinga om trykte medier. Mediesituasjonen er nå slik at vi har mange digitale aviser med fyldig kommentarstoff. Hilsen GAD (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 14:47 (CEST)

Forskjellen er at leserbrev før elektroniske media ble dominerende gjennomgikk en redaksjonell vurdering (og bearbeidelse, dersom det var nødvendig). Det er ikke tilfelle i internettæraen, da noen og enhver kan få sine meninger «på trykk», hva enten det skjer i elektronisk eller annen form. Derfor er tilfanget av «samfunnsdebattanter» – les synsere som plutselig har fått et forum – blitt så uendelig meget større. Og derved er begrepet også blitt tilsvarende utvannet, slik at det rent alment sett ikke lenger er meningsbærende eller meritterende. Det fører på sin side til at det ikke bør finnes automatisk relevans for disse personene. Asav (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 15:02 (CEST)

Til @GAD Forslaget (det er bare et løst forslag) innebærer ikke en særlig innstramming, det er snarere en klargjøring. Dersom vi ser på noen tidligere slettesaker er dette noe vi langt på vei praktiserer: Vi sikter til faste kommentatorer (ikke sporadiske, ikke leserinnlegg) typisk slike som har dette som lønnet arbeid/oppdrag i redaktørstyrt publikasjon; og helst bør det være en klar uavhengig anerkjennelse i form av omtale i andre medier. Feks: Dersom Frithjof Jacobsen (i DN) blir sitert i feks VG og NRK viser det Jacobsens betydning eller gjennomslag som kommentator. Kommentatorer som i mange år har hatt den mest fremtredende kommentarspalten i landets viktigste redaktørstyrte medier (feks Aftenposten, VG, DN, NRK) vil lett kunne vurderes som relevante uten å dokumentere betydelig omtale, men uavhengig omtale er som regel den enkleste testen. Hilsen Erik d.y. 5. apr. 2024 kl. 18:02 (CEST)

Både kokken Pelle Potet og statsviteren Pelle Potet blir vel like relevante her, hvis det bærende momentet skal være avisvirksomheten. Da har jeg vanskelig for å forstå at vi skal sette terskelen et drastisk annet sted enn det punkt 2 fra journalistkriteriene er, ergo at Herr Potet må ha vært aktiv nok på den fronten til å ha blitt offentlig kjent (nøyaktig hvordan er vel uinteressant, men det må reflekteres i kildene på et eller annet vis, for eksempel at andre omtaler han i andre aviser eller publikasjoner). Jeg er enig i all hovedsak i det Asav er inne på. Det at en skriver kommentarer for en avis kan ikke automatisk være relevansgivende. Det blir kanskje litt klarere hvis vi gjør Herr Potet til journalist i samme avis, for da er han mann med jobb med mindre han når opp til en av terskelene vi har satt for journalister. Den nøyaktige yrkestittelen hans er ikke det som er relevansgivende, men heller hvordan virket har påvirket verden ellers. Telaneo (Diskusjonsside) 5. apr. 2024 kl. 15:03 (CEST)

Jeg tror jeg forstår GADs poeng, og ja det er en ganske annen måte å tenke leksikon på. Case: Pelle Potet får en kommentar publisert gjennom Bladposten, er det da en naturlig oppgave for WP å gi bakgrunnsinformasjon om Hr Potet? På ett vis ja, men en svale gjør ingen sommer: Som Asav skriver er det ikke særlig begrensninger for hva som publiseres av signerte kommentarer i store og små medier. Så jeg tror implikasjonen av det GAD skisserer er at vi langt på vei forlater krav til relevans eller senker terskelen drastisk (dette mener jeg det ikke er konsensus om per diskusjoner på Tinget og tidligere slettesaker). Det blir iallefall en annen logikk: Istedet for å legge til grunn at Hr Potet allerede er etablert i offentligheten, så blir da WPs oppgave å tilby en type ekstraservice som avisen selv, LinkedIn etc mer naturlig tar seg av. Hilsen Erik d.y. 5. apr. 2024 kl. 17:19 (CEST)

Asav skriver at «journalister blir tillagt ... uforholdsmessig vekt». Dersom han med det mener at de er viktige meningsdannere, stemmer det med min oppfatning. Jeg har to bøker her hjemme som bærer tittelen «Die politischen Systeme Osteuropas», respektive «Westeuropas». Jeg har også en bok som heter «Politikk i Europa», skrevet av Knut Heidar med flere. I de tyske bøkene til forskjell fra den norske, behandles «den fjerde statsmakt» likeverdig i spalteplass med de tre øvrige. Det fører til forskjeller i vekt, men også i innsikt i hvordan pressen er bygget opp i samtlige europeiske land. Antaller riksaviser, delstatsaviser, lokalaviser, hvordan de er finansiert. Den er noen år siden de kom ut nå, men de ajourføres visstnok en digitalt. Mitt poeng er at pressen har gjennomslagskraft i den offentlige opinion. Og jeg vil vite hvem det er som snakker inn i stua mi hver eneste dag! Det har Wikipedia et godt og profesjonelt system for. Altså, dersom flere skriver signerte artikler, desto flere artikler - på Wikipedia. Jeg støtter derfor det syn GAD har gitt uttrykk for. Om de har fått titler som redaktør eller ikke bryr jeg meg ikke noe om. Hvem er det som påvirker oss? Det er det jeg vil vite, og det styrer de kriterier for relevans jeg ønsker meg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 17:34 (CEST)

mmmjjjneiii - jeg mener vi bør (fortsette å) være tilbakeholdne når det gjelder biografier. Utover de argumentene for stringens som er fremsatt ovenfor, synes jeg rett og slett det er bekymringsverdig om vi opererer med så lave terskeler at nær sagt alt og alle kan ende opp med spalteplass i det offentlige rom. E.m.m. er dét et samfunnsproblem, og minner meg om praksis i en av de lokalavisene jeg for tiden abonnerer på: for det ene publiseres det nær sagt til stadighet lange bildekavalkader av typen "X hendte på/i (sted) - se om du kjenner noen som var der" (de avbildede begivenhetene spenner fra fest på lokalet via lokalrevy til politiske debattmøter - og det er altså publiseringen av opptil 100 fotografier av publikum i salen/gjester på utestedet jeg reagerer på), for det annet publiserer denne lokalavisen absolutt alle (såvidt jeg kan skjønne) søkerlister som gjelder stillinger i offentlig forvaltning; det er på det rene at forvaltningen plikter å utlevere søkerlistene til avisen i henhold til forvaltningsloven, men at det har offentlighetens interesse hvilke 65 personer som har søkt på ti utlyste stillinger som tilkallingsvikar i sykehjemsetaten på stedet? Nei, da blir det kikkermentaliteten som fôres. Og risiko for at folk lar være å gå på debattmøter, på byen, eller søke jobb i kommunen - fordi de ikke ønsker å få bildet sitt i avisen bare som følge av å ha vært tilstede eller søkt en "helt vanlig" jobb. Tilsvarende mener jeg at vi må ha i mente at ikke alle ønsker å eksponeres på Wikipedia som følge av å ha gjort, sagt eller vært et-eller-annet - og at noen ganger er det gode grunner til å la "mann med jobb" få holde på med jobben sin uten å skulle dokumentere mannens eksistens på Wikipedia. Spesielt i tilfeller der personen har den potensielt leksikonaktuelle jobben i en begrenset periode, og må leve med at det finnes en utdatert WIkipedia-biografi om h*n resten av livet. "Retten til å bli glemt" er vel et prinsipp i personvernsammenheng; burde vi kanskje skjele til det prinsippet? Se https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/den-registrertes-rettigheter/rett-til-sletting/ og https://lovdata.no/lov/2018-06-15-38/gdpr/a16 (= artikkel 17 i personopplysningsloven; som faktisk har overskriften Rett til sletting («rett til å bli glemt»).) (At det finnes mange som nær sagt ikke kan få for mye oppmerksomhet, og selv ønsker Wikipedia-biografi, blir en annen skål. Og for ordens skyld: jeg har selv både opprettet og bidratt til mange biografier her inne, som vel mange har fått med seg.) Annelingua (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 22:27 (CEST)

Jeg er generelt lite fan av retten til å bli glemt i Wikipedia-sammenheng, men jeg tror du er inne på noe her. Den retten kan ikke slå inn når det er i allmenhetens interesse å få vite hva greia er med den det gjelder. Vi burde kunne uproblematisk kunne skrive at ordføreren i Indre Sandvollsfjord var KRF-mann mellom 19XX og 19YY, uavhengig av om han vil bli slettet eller ei (vi burde også ikke pøse på artikkelen hans med smådetaljer eller annet problematisk stoff når den først eksisterer, alt innenfor rimelighetens grenser og det der). Men hvis den det gjelder ønsker å bli slettet, og det ikke egentlig er i allmenhetens interesse å vite noe særlig om dem, fordi de i sin tid bare var mann med jobb eller lignende, så har vi satt terskelen et veldig rart sted hvis den personen er innenfor vår terskel, men samtidig åpenbart burde slettes hvis de skulle påkalle retten til å bli glemt. De vi skriver om her skal kunne være av offentlig nok interesse til at den problemstillingen ikke dukker opp til å begynne med (eller at når den dukker opp, så kan vi svare med et entydig 'nei', fordi de åpenbart faller innenfor det allmenheten har rett til å vite, og vi ikke bryter noen BLP-regler). Herr Potet burde antagelig ikke bli forbannet med en Wikipedia-artikkel fordi han skrev noen spalter for Bladposten, og byttet side i den debatten 10 år senere. Vi burde kunne ha fornuft nok til å si at han bare var mann med jobb (hvis han var journalist) eller samfunnsdebatant (hvis kan ikke var journalist) i sin tid, og ikke er relevant for Wikipedia bare i kraft av det alene (med mindre det finnes kilder som tyder på at det er noe mer på gang, bred tredjepartsomtale og alt det der). Telaneo (Diskusjonsside) 6. apr. 2024 kl. 18:02 (CEST)

Bra utdyping/presisering, @Telaneo: folk som har "gjesteopptredener i offentligheten" på en relativt uspektakulær måte, er i utgangspunktet ikke relevante i leksikonsammenheng. Vi må operere med standarder som gjør at "folk flest" kan få slippe å havne i leksikon, men som gjør det mulig å bruke Wikipedia som et oppslagsverk og verktøy til å forstå samfunnet og samfunnshistorien. (Og avgrense mot det rene sladder ...) Og så er jeg også enig med deg i at det ikke er farbar vei å la en person selv få avgjøre om det skal finnes en Wikipedia-artikkel om h*n eller ei: har du på en eller annen måte hatt en nøkkelrolle i samfunnet, så er det rimelig å dokumentere i leksikon at det var du som hadde den nøkkelrollen. (Og så vil det så klart alltid være gråsoner når det gjelder forståelsen av "nøkkelrolle".) Annelingua (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 00:27 (CEST)

Er enig i mye av det Annelingua skriver.--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 01:11 (CEST)

Annelingua har viktige og sympatiske synspunkter, men jeg synes de er litt på sida av den saken som diskuteres her. Generelt kan vi kanskje si at retten til å bli glemt er blitt sterkt svekka av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt. Jeg kan ganske enkelt finne ut at Pelle Potet og en kamerat i femte klasse samla inn 45,70 kroner til Redd Barna. Det er dokumentert med bilde til evig tid. Det samme gjelder Pelles (for noen) hårreisende avis kommentar om muslimer tjue år etter. Det første bør ikke med i en WP-artikkel om ham. Det andre kan kanskje nevnes dersom kommentaren vakte særlig oppsikt og førte til debatt. Men dette gjelder jo innholdet i artikkelen, ikke om artikkelen bør eksistere. Og så er altså diskusjonen her om kommentatorer, altså ansatte eller engasjerte skribenter som relativt fast skriver meningsbærende artikler om og analyser av politiske temaer. Og «politiske temaer» mener jeg i brei forstand, sånn at kulturpolitikk, idrettspolitikk osv. vil falle innafor. Slike folk mener jeg det er fint at får en omtale på WP. Hilsen GAD (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 11:30 (CEST)

Kulturdepartementet har vært inne på denne problemstillingen før, uten at jeg vet at jeg vet om det faktisk er noe de har tenkt til å gjøre noe med det (eller om noe har forsåvidt blitt gjort):

Vi savner en overordnet drøftelse av hvilken betydning den teknologiske utviklingen og den ubegrensede innsamlingen på lang sikt vil få for den enkeltes personvern når opplysninger og ytringer fra nær sagt samtlige borgere i Norge om noen år vil være lagret i Nasjonalbiblioteket.

Det har jo vært mulig å ta kontakt med den relevante avisen og få kopi av den relevante artikkelen før NB begynte å høste inn alt, men det er stor forskjell i når alt er både lett å søke gjennom og pluss-minus fritt tilgjengelig. Det ville ikke overrasket meg om enkelte avsieroppslag blir permanent (eller ihvertfall i mange år) låst bak NB-mur (eller enda mer) etterhvert som folk uttøver retten til å bli glemt. Jeg er ganske så sikker på at artikler i nettaviser har blitt fjernet i forbindelse med retten til å bli glemt, og dette ville egentlig ikke være et veldig stort skritt lenger.

Uansett: poenget her er at det må ha vært en relativt fast skribent hvis tekster var nogenlunde anerkjente i sin samtid for at den artikkelen skal være på sin plass. Hvis vedkommende kommer fem eller ti år senere og vil uttøve retten til å bli glemt, og den forespørselen virker helt rimlig, så var ikke den personen relevant for Wikipedia til å begynne med. Telaneo (Diskusjonsside) 7. apr. 2024 kl. 15:31 (CEST)

Retten til å bli glemt følger av GDPR artikkel 17, som Annelingua har vist til. Det er en individuell rettighet som imidlertid ikke gjelder dersom personopplysningene inngår i en ytring som er vernet av ytrings- og informasjonsfriheten. Datatilsynet har (per 2024) redegjort for reglene på den hjemmesiden som Anneligua viser til. I såkalte uredigerte medier kan det gjøres unntak for retten til sletting så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet. Jeg finner ikke Wikipedia konkret nevnt, men antar at prosjektet kan henregnes til denne kategorien. Datatilsynet nevner eksempler på hva som er akseptabelt og hva som ikke er det, og jeg viser til disse. Jeg tror ikke det er særlig mye stoff på Wikipedia som kan kreves slettet med hjemmel i GDPR. At noen oppnår en posisjon, for eksempel som kommentator i en «riksdekkende avis», kan jeg ikke levende forestille meg at vil kunne kreves slettet. Det gjelder også dersom de bare ved en eneste anledning har fått lov til å skrive en slik kommentar. Vi bør ikke lage strengere regler enn dette. Dersom noen ber om å få artikkelen om seg selv slettet, kan man ta det opp til vurdering, men i utgangspunktet fastholde at artikkelen er postet innenfor ytringsfriheten. Interne relevanskriterier er i seg selv problematiske holdt opp mot bidragsyterens rett til å ytre seg. Wikipedia er en giverbetalt arena som åpner muligheter for alle til å drive folkeopplysning, innenfor grensene til WP:IKKE.

Jeg ser det litt annerledes med enkelte saker i en ellers notabel persons liv. Noen slike saker kan vurderes, både mot personvern og notabilitet. Jeg mener nok at (den mangelfulle) redegjørelsen i artikkelen om Hege Haukeland Liadal om de falske reiseregningene juridisk sett er akseptabel. Fra en moralsk side mener jeg at den burde vært avkortet vesentlig. Liadal fikk sju måneders fengsel som ikke er en særlig streng straff. Saken fortjener ikke så stor oppmerksomhet. Nå vil jeg ikke kreve at Wikisamfunnet følger min moralkodeks. Men det er nok muligheter for å argumentere for at omtalen av reiseregningene har et visst øyeblikkspreg over seg, at den er i ubalanse, mangler referanser osv.. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 15:47 (CEST)

Hei @Trygve W Nodeland - jeg var kanskje ikke tydelig nok i det jeg skrev: jeg mener ikke at den typen innhold vi diskuterer, kan være noe vi plikter å fjerne/noe som kan kreves slettet med hjemmel i GDPR. Det jeg mente å ytre meg om, er hvor man bør sette en nedre grense for hva som er relevant å presentere på Wikipedia. Jeg bragte inn "retten til å bli glemt" fordi det er dels er noen av oss som er mer introverte enn andre, og ikke nødvendigvis synes det er stas å få en "permanent plass i det offentlige rom", dels er noen av oss som synes at det ikke er et mål å strebe etter at flest mulig av våre medborgere skal ha biografi i leksikon. (Jeg mener ikke å være flåsete her, selv om jeg ser at man kan velge å lese meg slik. Jeg er bare oppriktig: det må være helt greit å leve et liv og gjøre sin jobb uten at det skal resultere i et leksikonoppslag. Også for folk som er veldig flinke - eller det motsatte! - i jobben sin.) Beklager om min henvisning til retten til å bli glemt, kom ut feil. Annelingua (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 15:59 (CEST)

Jeg har nok oppfattet deg korrekt. Mitt formål var imidlertid å påpeke at begrepet "retten til å bli glemt" i utgangspunktet er et rettslig begrep. Akkurat det viser nemlig at det sentrale spørsmålet er grensedragningen mellom personvernet og ytringsfriheten. Dersom vi lager ytterligere regler som beskytter de introverte som du kaller dem, begrenser vi ytringsfriheten tilsvarende. Før vi gjør det, bør vi spørre oss om det er grunn til det. Jeg savner eksempler som viser at det er grunn til å lage generelle regler som begrenser adgangen til å skrive biografier på Wikipedia på dette grunnlaget. Det hender jo at det kommer enkelthenvendelser om sletting, og jeg har vel ikke sett eksempler på at de blir behandlet annet enn fornuftig. Og jeg er enig med deg i at dette er hensyn å ta, men jeg tror det holder med bruk av common sense, fra tilfelle til tilfelle.

Wikipedia lager ikke forarbeider til reglene sine. Så snart de er skrevet blir de brukt til det noen finner det for godt å bruke dem til. Det hender at relevanskriterier blir kalt inklusjonskriterier, men det er de ikke. De er ment å skulle sette grenser - "nådeløst" som det gjerne uttrykkes. En regel som skal verne de introverte som du kaller dem, vil derfor ganske sikkert bli brukt av noen til å fjerne alt de selv mener er skrot. Disse brukerne er få, men de er svært aktive.

Du nevner også en annen personkategori, nemlig den som arbeider for at "flest mulig av våre medborgere skal ha biografi i leksikon." Hvem er det? Jeg tror at når noen poster en artikkel om en ung kunstner som er innkjøpt av Nasjonalmuseet, gjør hen ikke det for å øke antallet biografier på WPNO. Vi må evne å se at også andre har et seriøst motiv for de de gjør, også om vi selv ikke finner noen mening i det. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 10:12 (CEST)

Det rent rettslige er ikke det jeg er inne på sånn egentlig. De nettavisartiklene jeg vet har blitt fjernet har antagelig blitt fjernet utenomrettslig (ergo at de konkluderte at det ikke var noe sterkt behov for å bevare, og gadd ikke styre noe mer med det utover det). På samme vis burde vi ikke styre med artikler som klart og tydelig faller under denne grensen. Hvis vår artikkel er basert på Bladposten.net sin artikkel, og den blir fjernet fordi vedkommende sendte en sint e-post til redaktøren der, til og med hvis vi klarer å grave opp den tilsvarende artikkelen (eller ikke for den saks skyld), så burde vi ta hintet. Vi burde ikke trenge å ha tatt det hintet, fordi hvis terskelen vår er såpass lav at slike scenarier er mulige å støte på, og det i det hele tatt virker rimelig å la artikkelen slettes fordi de ikke var spesielt fremtredende, så var de klart og tydelig ikke relevante for Wikipedia til å begynne med, og vi burde ikke ha hatt artikkelen til å begynne med.

Også, nøyaktig hva GDPR sier er mindre interessant enn hva den faktiske påvirkningen blir, og GDPR har ikke kollidert med Nasjonalbibliotekets innsamlede aviser og lignende, så langt jeg vet, men det er ikke gitt at det er fordi de faktisk har sitt på det rene (uten at jeg vet det med sikkerhet). Telaneo (Diskusjonsside) 7. apr. 2024 kl. 16:32 (CEST)

Tilbake til forslaget. («Journalister som skriver signerte kommentarer er ikke automatisk relevante, uansett mediets utbredelse eller innflytelse.») Det er i det ovenstående trukket frem sletteforslaget Wikipedia:Sletting/Sindre Heyerdahl som eksempel. Hverken selve sletteforslaget eller forslagene om hurtigslett har noen egentlig begrunnelse. Det er vel egentlig bare sagt at dette er så innlysende at alle må forstå det. Jeg forstår det ikke. Heyerdahl er per 2024 kommentator i E24 sammen med Johann D. Sundberg og Torbjørn Røe Isaksen.

Kommentatorer er for de som har levd en stund, noe «nytt». Kommentatoren uttrykker meninger, i motsetning til en ordinær journalist. Kommentatorene er en ny type journalister som ikke er en del av det store «vi», men som uttrykker sin egen mening. Meninger som tidligere var forbeholdt lederen, uttrykkes nå løpende av ekspertkommentatorene. Også den ordinære journalist blir kreditert for sin reportasje sitt navn og bilde, men det er en overflatisk endring. Slik det er idag er nokså tydelig hvem det er som er kommentatorer og hvem det er som er ordinære journalister.

Ifølge de rådgivende relevanskriteriene som finnes, etterspør vi artikler om kommentatorer i papiraviser. Det er ikke vanskelig å overføre denne anbefalingen til nettaviser, som ikke har noe mindre gjennomslagskraft. Det er i hvert fall ingen grunn til å stryke anbefalingen om å skrive artikler om kommentatorer, med den begrunnelse at det er blitt flere av dem eller at de nå skriver på nett og ikke bare på papir.

I slettesaken om Heyerdahl handler det om en ansatt (kommentator) i E24, som oppgir å være Norges største næringslivsavis. Den er i hvert fall ikke den minste, og uansett en viktig premissleverandør til Norges lederskap og opinion. Vi kan ikke be om dokumentasjon for kommentatorens viktighet gjennom priser eller diplomer. Jeg mener uansett, i likhet med forfatterne av relevanskriteriene at dette er noe å ha artikler om. Vi bør få kunnskap om hvilken bakgrunn disse meningsdannerne har, hvilken forutgående yrkeskarriere de har osv. Wikipedia har et godt system for å videreformidle slik kildebasert informasjon. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2024 kl. 09:28 (CEST)

Utgangspunktet for diskusjonen er viktig: Det er enkelte journalister også skriver signerte kommentarer, dette er en veldig lav terskel for inklusjon dersom det eneste som skal til er at journalisten går ut av rollen som reporter og kommenterer/analyserer saker. Det er i denne sammenheng stor forskjell på sporadiske kommentarer og de som er faste kommentatorer. I trykte aviser er det begrenset plass til kommentarer og det er nokså tydelig hva som er hovedkommentar typisk på side 2 eller 3 ved siden av leder. De som jevnlig (daglig eller ukentlig) skriver disse sentrale kommentarene i de viktigste avisene er betydelig stemmer i offentligheten, mens andre kommenterer innenfor avgrensede tema som finans eller kunst og er ikke opplagt betydelige stemmer. Man skal ikke abonnere lenge på en avis før man ser hva som er de sentrale allmenne kommentatorer. Så jeg vil si det er flere momenter:

• Hvor betydelig publikasjonen (opplag; lokal vs riksdekkende)
• Tematisk spiss eller bred kommentarer
• Fast kommentator over lang tid (vs sporadisk, kort tid)

For rene nettpublikasjoner er det ikke opplagt fordi det ikke er samme plassbegrensninger og det er ikke opplagt hva som er hovedkommentarer. Som det er antydet ovenfor er kommentarer billig stoff i nettavisene, det glir jo fort over i blogging der man gir fritt uttrykk for sine tanker. For rene nettutgivelser vil jeg si at anerkjennelse i form av uavhengig omtale er særlig viktig eller kanskje avgjørende. Wikipedia:Sletting/Sindre Heyerdahl er bra case.

Annelingua bringer inn et nytt moment (retten til å bli glemt) som særlig gjelder privatpersoner som skriver innlegg. Generalisert kan vi bruke dette som test for avisenes kommentatorer: Dersom personen er godt etablert i offentligheten som kommentator så er egen artikkel på WP aktuelt. Feks en fast kommentator (i DN feks) som blir sitert av andre og kanskje invitert til Dax18 eller Debatten er tydelig etablert i offentligheten, feks Marie Simonsen, Frithjof Jacobsen eller Harald Stanghelle.

Det koker i stor grad ned til et spørsmål uavhengig omtale. --Hilsen Erik d.y. 12. apr. 2024 kl. 01:21 (CEST)

Utgangspunktet her var kanskje teksten i det aktuelle relevanskriterium som er "signerte kommentarer", ikke "signerte artikler." Heyerdahl er ansatt som kommentator, slik avisen selv har opplyst. Ansettelsen må gjerne verifiseres i en annen kilde, men det blir vel nokså formalistisk å kreve det. Finans er nok et avgrenset område, men ikke ubetydelig. Kunst og sport er heller ikke ubetydelige virksomheter, og griper inn i de øvrige samfunnssektorer. Men også en fast anmelder av barnelitteratur i en riksdekkende avis bør få en egen biografi. Vi bør få vite hvem det er som preger våre innkjøp av bøker for barna. En av forskjellene på VG og Wikipedia er at "det ikke er noen praktisk grense for antallet temaer vi kan dekke", jf wp:ikke. Relevanskriteriene er underordnet dette prinspippet, ikke motsatt. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2024 kl. 08:32 (CEST)

Deltakere i Ski-VM ?

I flere idrettsbiografier innen ski står det følgende «Han deltok for landet sitt under Ski-VM i ...., der han ble nummer .... i kvalifiseringen». Betyr dette at han har deltatt i reelle renn, eller at han bare kvalifiserte seg? Ta f.eks. brasilianeren Leandro Lutz. Han er riktignok notert med i flere andre VM, men i artikkelen står det kun at han "deltok for landet sitt under Ski-VM 2017 i Lahtis, der han ble nummer 38 i kvalifiseringen". På FIS hjemmeside står det KQFL bak hans posisjon (betyr det brutt ?). Hvis dette er den største bragden til en person så har jeg vanskeligheter med å anse vedkommende som notabel. Ezzex (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 22:47 (CEST)

Deltagere fra utypiske vinternasjoner går et kvalifiseringsrenn en dag eller to før øvelsene som gir medaljer. Det har noe med at VM-øvelsene ikke skal ha alt for mange deltagere. Kvalifiseringsrennet er et offisielt VM-renn, men det deles ikke ut medaljer eller kåres noen verdensmester. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 22:55 (CEST)

Ok. Takk for svar. Jeg finner lite grunnlag for artikkel på et grunnlag der vedkommende har kvalifisert seg, men ikke fullført. Og at dette er vedkommendes største internasjonale bragd i karrieren. Og idrett som er så prestasjonstyrt.--Ezzex (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 23:01 (CEST)

NoWP har valgt å ha kvalifisering som egen artikkel i ski-VM og da blir det naturlig å skrive artikkelen på den måten. Men det er egentlig det samme som innledende heat i friidrett eller gruppespillskamper i fotball, det er bare hva du kaller de innledende rundene. --- Løken (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 23:19 (CEST)

Kvalifisert til deltagelse i VM, men blir slått ut før øvelsen hvor medaljene deles ut. Som Løken skriver, det er akkurat som innledende heat i friidrett. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 23:23 (CEST)

Men dette er snakk om en egen kvalifisering for de som er ansett som de dårligste utøverne.--Ezzex (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 23:25 (CEST)

Man har lignende i en del andre idretter også. NM (cupen) i fotball har kvalifiseringsrunder før første runde, i FA-cupen (eng. fotball) er det både kvalifiseringsrunder før første runde og Premier League-lagene kommer ikke inn før i tredje runde. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. mai 2024 kl. 23:32 (CEST)

@Ezzex: Det er ikke nødvendigvis de som er ansett som de dårligste løperne som konkurrerer i kvalifiseringen i Ski-VM. For de som deltar der tilhører nasjonslagene som rankes blant de mindre bra ski-utøver nasjonene, enkeltutøveres ranking behøver ikke tilsvare nasjonenes ranking, i tillegg så er det jo nasjoner som har for mange utøvere til å være med i VM i forhold til nasjonskvoter for deltagelse som jo ikke kommer til kvalifiseringen en gang. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 9. mai 2024 kl. 00:11 (CEST)

Enig med Migrant her. De «dårligste» utøverne har ikke kvalifisert seg. De som er med er de beste i eget land. Så lenge vi er enige om at vi er ikke er norsk Wikipedia men Wikipedia på norsk så vil VM-kvalifiserte være notable, selv om de fremstår marginale. - Mr. Hill (diskusjon) 9. mai 2024 kl. 00:58 (CEST)

Kodifisering av prinsipper for generell relevans

Vi har til uminnelige tider praktisert og lagt til grunn at det prinsippet som på en-wp går under navnet generell relevans (en:WP:GNG) gjelder også her, og jeg oppfatter at det er helt ukontroversielt at vi har dette prinsippet. Vi har konkludert i tråd med dette og lagt det til grunn i utallige slettediskusjoner.

GNG er på mange måter en romsligere standard enn de spesielle relevanskriteriene, og går ut på at omtale av et emne i stort nok omfang og dybde i gode kilder i seg selv skaper en formodning om relevans. De spesielle relevanskriteriene fokuserer mer på bestemte formelle kriterier, som at personen har vært stortingsrepresentant, professor eller lignende. Disse to tilnærmingene til relevans har alltid utfylt hverandre. F.eks. finnes det noen professorer som knapt omtales i media, og så finnes det skoleelever som blir verdenskjente.

Denne siden er litt et lappeteppe og ikke veldig gjennomarbeidet. Vi burde skrive ned dette GNG-prinsippet øverst på siden. Jeg oppfatter at det som står i den engelske retningslinjen er i tråd med vår praksis allerede, så vi kan gjerne ta utgangspunkt i den.

En mulig tekst kan f.eks. være:

Generelle relevanskriterier (relevans på grunnlag av betydelig omtale)

Et emne antas å være relevant nok til en egen artikkel hvis det har fått betydelig omtale i uavhengige gode kilder.

• «Antas» betyr at betydelig omtale i gode kilder skaper en formodning om relevans, men ikke en garanti. En slettediskusjon kan konkludere med at emnet ikke er relevant, f.eks. fordi det ikke passer i Wikipedia (Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er). En slettediskusjon eller annen diskusjon kan også konkludere med at emnet heller bør omtales i en annen artikkel.
• «Betydelig omtale» er omtale som handler om emnet direkte og detaljert. Direkte og detaljert omtale er mer enn at emnet er nevnt i forbifarten, men emnet trenger ikke nødvendigvis være hovedtemaet. Hva som er betydelig omtale er i stor grad et skjønnsspørsmål som avhenger av emnets og kildenes art. Det er ikke noe bestemt krav til antallet kilder, fordi kilder varierer i kvalitet og dybde, men det er normalt et krav om flere kilder.
  • Her er det verdt å merke seg at detaljert og direkte omtale i bøker, vitenskapelige publikasjoner og de aller største mediene i regelen veier tyngre enn omtaler i f.eks. mer vanlige nyhetsmedier. Vurderingen av hva som er omfattende nok er en helhetsvurdering der de ulike kildene ses i sammenheng i lys av hvor tunge de er, hvor detaljert de behandler emnet og hvor mange de er.
  • Hjelp:Akademikere har f.eks. definert «omfattende medieomtale» som relevansargument som «normalt omtale i riksdekkende medier, flere ganger (mer enn en håndfull), i en viss dybde og over en viss tid».
• «Gode kilder» betyr at kildene må oppfylle krav til redaksjonell kvalitet og integritet, herunder uavhengighet. Kildene kan i prinsippet være i alle medier og former, og på et hvilket som helst språk, så lenge de oppfyller kvalitets- og uavhengighetskravet. Sekundærlitteratur er en god indikasjon på relevans.
  • Omtale i betydelige, redaktørstyrte og fortrinnsvis riksdekkende medier, omtale i utgivelser på seriøse forlag, omtale i vitenskapelige publikasjoner er eksempler på gode kilder.
  • Blogger, leserinnlegg eller utgivelser på useriøse forlag («røverforlag») er ikke egnede kilder fordi de ikke oppfyller kravet til redaksjonell kvalitet og integritet.
• Tidssperspektivet: For forhold som ligger lengre tilbake i tid har vi generelt romsligere krav til kilder som relevansargument.
  • Generelt begynner kravene å bli romsligere på 1800-tallet, og de blir romsligere desto lengre tilbake i tid vi går. Langt nok tilbake i tid – romertiden, vikingtiden – vil f.eks. alle dokumenterte personer kunne være relevante.

Vurderingstemaer i en relevansvurdering

• Handler kildene som kan begrunne relevansen om emnet på en direkte og detaljert måte?
• Oppfyller kildene kvalitetskravene?
• Er omtalen omfattende nok («betydelig»)?

Forholdet mellom generelle og spesielle relevanskriterier – to alternative veier til relevans

• De generelle kriteriene er kriterier for relevans på grunnlag av betydelig omtale.
• Innen noen emneområder finnes det spesielle relevanskriterier som oppstiller bestemte egenskaper som selvstendige relevanskriterier (eks: en person har vært stortingsrepresentant, professor, deltatt i idrettskonkurranser på et visst nivå, har fått visse utmerkelser). Spesielle relevanskriterier kan være nedskrevne i egne veiledninger og/eller bygge på en sedvane, dvs. en praksis over tid i slettediskusjoner. Generelle relevanskriterier har selv i stor grad blitt etablert gjennom sedvane og inspirasjon fra engelsk Wikipedias relevanskriterier.
• Spesielle og generelle relevanskriterier utfyller hverandre. Et emne kan være relevant etter spesielle relevanskriterier, så lenge informasjonen i artikkelen kan verifiseres. Et emne kan også være relevant etter generelle relevanskriterier selv om emnet ikke oppfyller formelle kriterier i spesielle relevanskriterier. Kravet om verifiserbarhet gjelder i alle artikler. Forskjellen er at det er kildene i seg selv som alene begrunner relevansen etter de generelle kriteriene, og det stiller også strengere krav til kildenes kvalitet, omfang og dybde.
  • En person som er professor oppfyller de spesielle (formelle) kriteriene i Hjelp:Akademikere og kravene til kildene innebærer bare at de er tilstrekkelige til å verifisere opplysningene i artikkelen. Eksempelvis med biografien på arbeidsgiverens hjemmeside.
  • En skoleelev som får oppmerksomhet for sitt samfunnsengasjement om klimaendringer kan være relevant etter de generelle kriteriene dersom hen får betydelig omtale, selv om hen ikke oppfyller noen spesielle relevanskriterier. Kildene brukes da både til å verifisere opplysningene i artikkelen og til å begrunne relevansen. Det avgjørende er dermed om omtalen er stor nok, av god nok kvalitet og i stor nok dybde.

--Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 06:35 (CEST)

Takk @Bjerrebæk, meget bra forslag som kanskje bare trenger litt finpuss. Veldig bra med eksempler (som på engelsk) for å vise hva disse tingene betyr i praksis (gjerne slettediskusjoner der generelle kriterier faktisk har vært avgjørende, og ikke spesielle kritererier).

Refleksjoner om forslaget

• Ang «Gode kilder betyr at kildene må oppfylle krav til redaksjonell kvalitet og integritet.» Bør antakelig presiseres noe mht uavhengighet og gjerne knyttes til de generelle kravene til gode kilder. Gjerne eksempler i form av betydelige, redaktørstyrte medier eller utgivelser på betydelige forlag.
• Gjerne henvise til WP:IKKE.

Hilsen Erik d.y. 25. mai 2024 kl. 12:37 (CEST)

Jeg har gjort noen justeringer. Jeg skrev seriøse forlag i stedet for betydelige fordi omtale i en bok utgitt på et mindre- eller nisjeforlag godt kan være en god kilde, avhengig av temaet. Uansett legger disse kriteriene opp til at vi vurderer kildene kritisk i diskusjonen. Wikipedia:Gode kilder og Wikipedia:Verifiserbarhet er merket som utkast og kunne trenge mer jobb. --Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 13:37 (CEST)

@Bjerrebæk: Vil bare presisere at antallet biografier på stortingets hjemmesider ikke er komplett for omtale av alle som har vært storingsrepresentanter. Det er svært få omtaler av stortingsrepresentanter som har biografi på disse stortingets hjemmesider som kun var representant før 1945. Så ingen omtale av disse stortingsrepresentantene er ikke noen eksklusjongrunn for å ikke inkludere disse i wikipedia med en egen biografi. Da får man heller se i trykte media som blant annet bøkene til Tallak Lindstøl. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. mai 2024 kl. 13:53 (CEST)

Dette var bare nevnt som et eksempel på kilder som aksepteres i et rent verifiserbarhetsperspektiv (altså uavhengig av relevansvurderingen) hvis de finnes. En hvilken som helst annen kilde vil gjøre samme nytten. --Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 13:57 (CEST)

Jeg endret eksempelet til et som kanskje er mer åpenbart. --Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 14:00 (CEST)

Er det meningen at den skal være i en stor, rød feilmeldingsboks (error)? Om ja, som på Wikipedia:Sletting, så ville jeg helle bare vist teksten normalt med typ en {{mbox}} på toppen, sånn som: ... ({{mbox|type=notice|text='''Les dette avsnitte som gjelder for alle artikler før du går videre.''' Kort sammenfattet: Emnet må ha flere gode kilder som er uavhengige til emnet selv, osv osv.}}) med teksten i «vanlig» format under. Notisboksen ovenfor, som er gul på diskusjonssider, endrer seg etter hvilket navnerom den er i (hvit i «prosjekt»-navnerommet (Wikipedia:), om jeg ikke tar helt feil), som gjør slikt konsekvent på tvers av de forskjellige hjelpe- og prosjektsidene. Jeg mener det i alle fall ikke er nødvendig med en stor, skummel og rød boks, slik som på slettingssiden (hvor det for øvrig heller ikke bør være slik). Har ellers ingen kommentarer til innhold per nå – jeg var bare bekymret over utformingen. EdoAug (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 22:54 (CEST)

Nei, boksen er bare for å skille ut forslaget her i diskusjonen. --Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 22:58 (CEST)

Antar boksen bare tydeliggjør hva som er forslaget. Hilsen Erik d.y. 25. mai 2024 kl. 22:59 (CEST)

(svar til begge ovenstående): Da så! Da er det jo null problem. 😅 EdoAug (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 23:23 (CEST)

Eget godt utgangspunkt. Et annet meget viktig prinsipp er Wikipedia:Innholdspolitikk (også basert på en-WP). Dette har jeg alltid oppfattet som et de facto standard på no-WP. Nsaa (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 15:02 (CEST)

Jeg oppfatter at det er ukontroversielt at vi bør ha en tekst som redegjør for generell relevans-prinsippet, og at det heller ikke er noen bestemte innvendinger mot teksten (bygget på en-wp og praksis her), så jeg setter inn teksten, siden dette bare er en tekst som forklarer et prinsipp vi allerede har, og ikke noe nytt kriterium. Det er alltids mulig å justere teksten hvis noen har synspunkter på utformingen. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. mai 2024 kl. 09:57 (CEST)

Nåværende «Generelle kriterier»

Vi har forresten et avsnitt kalt «Generelle kriterier», men det er ikke generelle relevanskriterier slik begrepet brukes på en-wp (og i diskusjonen her), men heller diverse generelle prinsipper o.a., noe av det mer knyttet til verifiserbarhet. Avsnittet er også delvis tungt å lese og forstå, synes jeg. Det er mulig at det er noen poenger som fortsatt bør være med i en eller annen sammenheng, men jeg foreslår at vi tar det bort inntil videre/til noen tar en gjennomgang, og bare beholder poengene nevnt innledningsvis om at kriteriene er veiledende, er et hjelpemiddel for å bidra til en enhetlig praksis og grunnkravet om at artikler må vise relevansen. --Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 16:22 (CEST)

Dette punktet mener jeg bør fjernes uten videre:

Det kan aksepteres noe slinger der en mener skribenten sitter med førstehåndsopplysninger, men dette vil kun gjelde mindre viktige biopplysninger – i all hovedsak skal alle opplysninger være verifiserbare.

Det skaper bare uklarhet, vi godtar jo ikke original forskning. Hilsen Erik d.y. 25. mai 2024 kl. 17:23 (CEST)

Dette er vanskelig å forstå:

Kriteriene definerer en grense hvor det må argumenteres for sletting dersom noe har mer relevans enn det angitte. Omvendt må det argumenteres imot sletting dersom noe har mindre relevans enn det angitte. Uansett gjelder det at krav om verifiserbarhet gjelder uinnskrenket. Det betyr at hvis slettegrunnen er manglende verifiserbarhet, hjelper det ikke å vise til relevanskriterier for å beholde artikkelen, i dette tilfellet må referanser på før artikkelen kan beholdes. Krav om uvesentlige referanser kan imidlertid avvises med argumentasjon i slettedebatten.

Foreslår å slette. Hilsen Erik d.y. 25. mai 2024 kl. 17:25 (CEST)

@Bjerrebæk Kanskje det burde skrives en setning eller to om hva som menes med relevanskriterier (også kalt inklusjonskriterier)? Noe i denne retningen:

Relevans handler om hva grunnlag for at et tema (emne?) inkluderes i Wikipedia med egen artikkel. Tema som ikke er relevant for egen artikkel kan likevel være relevant som innhold i en artikkel om et bredere tema. Artikler om tema som ikke ansees relevant kan flettes til annen artikkel eller slettes helt.

Hilsen Erik d.y. 25. mai 2024 kl. 17:34 (CEST)

Ja, gjerne det. Det kan vel stå sammen med noen av de andre innledende poengene, som en innledning. F.eks.

Relevans og relevanskriterier

• Alle artikler må oppfylle krav til relevans. Relevans handler om grunnlaget for at et emne er viktig nok til å omtales med egen artikkel i Wikipedia. Relevans er ikke det samme som verifiserbarhet – selv om det henger sammen fordi verifiserbarhet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å dokumentere relevansen. Relevans er et av de grunnleggende kravene til artikler, ved siden av kjerneprinsippene for innhold (verifiserbarhet, nøytralt ståsted og forbudet mot originalforskning). Relevans må være dokumentert, og er en høyere standard enn at artikkelen inneholder en troverdig påstand om (leksikalsk/samfunns-)betydning.
• Relevanskriterier er en veiledende standard for hvilke emner som er viktige nok til at de kan omtales i en egen artikkel. De søker å avklare hvor grensen går mellom hva som er relevant og hva som ikke er det. De er utviklet gjennom langvarig praksis og/eller diskusjon, og de kan være nedskrevet eller bygge på en sedvane. Relevanskriterier brukes som hjelpemidler ved relevansvurderinger – som oftest foregår i diskusjoner på Wikipedia:Sletting – og har som formål å bidra til en enhetlig praksis. Det er viktig å understreke at de ikke er ufravikelige regler, og at det til syvende og sist er en helhetsvurdering om et emne er relevant. Samtidig forventes det gode argumenter for å fravike en godt etablert praksis.
• Wikipedia har to sidestilte hovedtilnærminger til relevans:
  • Generelle relevanskriterier innebærer et krav om stor nok omtale av et emne for å begrunne at det er relevant
  • Spesielle relevanskriterier innebærer at emnet har visse egenskaper som i seg selv begrunner relevansen så lenge opplysningene kan verifiseres (f.eks.: en person har vært stortingsrepresentant).
• Det finnes mange veier til relevans: Et emne kan enten oppfylle generelle eller spesielle relevanskriterier. For mange emner kan flere spesielle relevanskriterier være aktuelle (eks.: en person som er både forsker og tidligere idrettsutøver).
• Tema som ikke er relevant som egen artikkel kan være relevant som innhold i en artikkel om et bredere tema. Artikler om tema som ikke ansees relevant kan flettes til annen artikkel eller slettes helt.

--Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 17:50 (CEST)

Hva med å reflektere en:Wikipedia:Credible claim of significance på en enkel og kortfattet måte? Eller bør slikt bare ligge i Wikipedia:Retningslinjer for sletting? Hilsen Erik d.y. 25. mai 2024 kl. 19:16 (CEST)

Det er vel strengt tatt en mye lavere standard enn relevans, men det kan være et poeng å nevne så folk får en helhetlig oversikt. Gjorde et forsøk. --Bjerrebæk (diskusjon) 25. mai 2024 kl. 21:45 (CEST)

Flott at du fulgte opp, men jeg tror den foreslåtte formuleringen dessverre ikke bidrar til klarhet:

Relevans må være dokumentert, og er en høyere standard enn at artikkelen inneholder en troverdig påstand om (leksikalsk/samfunns-)betydning.

Kanskje noe slikt:

Relevans må være dokumentert, og det er en høyere standard enn at artikkelen inneholder opplysninger som kan tyde på at artikkelens emne er aktuelt for oppføring på Wikipedia.

Evt tilføye noe om hurtigsletting:

Artikler helt uten antydning til relevans kan hurtigslettes.

Hilsen Erik d.y. 26. mai 2024 kl. 10:25 (CEST)

 Kommentar @Erik den yngre: Dette sitatet «Artikler helt uten antydning til relevans kan hurtigslettes.»

burde presiseres med en tilleggsetning ala:

«etter først å ha gjort noen søk om artikkeltemaet i trykte/digitale kilder for mulig annen relevans enn oppgitt i artikkelen».

Ordlyden her er nok ikke helt super men det får fram poenget mitt. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 26. mai 2024 kl. 13:10 (CEST)

Ja det er en god tanke, men vi bør ikke gå for detaljert inn i beskrivelse av prosess/prosedyre fordi denne siden beskriver kritierene. Prosess beskrives annet sted som det lenkes til. Det vesentlig er å peke på konsekvenser av å ikke være relevant Hilsen Erik d.y. 26. mai 2024 kl. 13:35 (CEST)

Her var det vel du, Erik d.y., som begynte med prosess angående hurtigsletting. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 26. mai 2024 kl. 13:44 (CEST)

Greit for meg. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. mai 2024 kl. 18:35 (CEST)