Åndalsnes stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åndalsnes stasjon
LandNorges flagg Norge
Stasjonsnummer0810.000
StedÅndalsnes
KommuneRauma
Opprettet1924
Høyde o.h.4 meter
Distanse457,28 km
Høyde4,2 moh.
ArkitektGudmund Hoel og Arvid Sundby
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge
Rehabilitert2008
Åpnet30. november 1924
Tjenester
Linje(r)Raumabanen
Plattform(er)1
Rute(r)R65
Posisjonskart
Åndalsnes stasjon ligger i Møre og Romsdal
Åndalsnes stasjon
Åndalsnes stasjon
Åndalsnes stasjon (Møre og Romsdal)
Kart
Åndalsnes stasjon
62°34′02″N 7°41′23″Ø

Sporplan
Lokstallvegen
Havneterminal
Lokstallvn.
Åndalsnes stasjon
64 Åndalsnes bru
Øvre Jernbanebru
Åndalsnes godsterminal
64 Vangsbrua

Åndalsnes stasjon er Raumabanens endestasjon, 114,2 kilometer fra Dombås stasjon, og åpnet da Raumabanen sto ferdig i 1924. Stasjonen ligger i Åndalsnes i Rauma kommune.

I 2011 reiste om lag 90000 passasjerer til og fra Åndalsnes. [1]

Persontrafikk[rediger | rediger kilde]

Raumabanen var frem til 1970-tallet hovedkommunikasjonsåre for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og Oslo. Fra Ålesund, Molde og Kristiansund var det bussforbindelse til togavgangene på Åndalsnes. Etter at det ble anlagt flyplasser i Ålesund (1960) og senere Kristiansund (1970) og Molde (1972), fikk jernbanen sterk konkurranse om de reisende. Lav banestandard og umoderne, nedslitt materiell bidro også til at passasjertallene falt kraftig fra 1970-tallet og senere.

De lave passasjertallene førte til reduksjoner i antallet togavganger. I 1997 var det kun tre avganger fra Åndalsnes. I 1999 var antallet økt til fem, men kun tre av disse ble fremført med tog. De to siste avgangene gikk med buss mellom Åndalsnes og Dombås. I 2024 kjøres fire avganger daglig mellom Åndalsnes og Dombås.

Nattog med sovevogner[rediger | rediger kilde]

Inntil 2000 gikk det nattog med sovevogner og direkte sittevogner mellom Åndalsnes og Oslo. Det faste opplegget var to sovevogner og en sittevogn, men sommerstid ble det supplert med ekstra vogner.[2] Nattoget gikk alle netter unntatt natt til søndag.[3] Vognene ble koblet på Oslo/Åndalsnes-toget under korrespondansen på Dombås.

Nattoget var ulønnsomt for NSB, og et av tiltakene i NSB Effekt600 (1996) var å legge ned nattoget mellom Oslo og Åndalsnes. I 2000 ble nattoget erstattet av buss.[4]

Turisttrafikk[rediger | rediger kilde]

Stortyskeren på Bjorli i 2003. Foto: SES

Fra 1993 til 2007 ble det kjørt turisttog mellom Åndalsnes og Bjorli med damplokomotiv og trevogner i regi av Norsk Museumstog. Damplokomotivene som ble benyttet var nr 2770 (Stortyskeren) og nr 271.

Fra 2008 ble turisttogene kjørt av NSB med moderne motorvogner (type 93) og lok med vogner (Di 4 med type 5-vogner). Norsk Jernbanemuseum kjører regelmessig museumstog med diesellokomotiv og stålvogner. Inntil cirka 2005 kjørte også GM-Gruppen enkelte chartertog og museale tog på banen.

The Golden Train[rediger | rediger kilde]

Fra 2024 kjøres daglig turisttogene "The Golden Train", hvor turistene foruten togreisen tur/retur Bjorli også får innsyn i andre sider av banens historie, slik som Gulltransporten. Navnet henspiller på hendelsene da den norske gullreserven ble holdt skjult langs Raumabanen under andre verdenskrig.

Materiellet som pr. mai 2024 er i bruk, er en svensk motorvogn fra 1980-tallet av typen Y1 som eies av selskapet Arctic Train i Narvik, men planene er å bruke tyske lokomotiver og komfortable vogner.

Godstrafikk[rediger | rediger kilde]

Godsterminalen var på selve stasjonsområdet fra åpningen og frem til 1994. Stasjonen hadde kraner som kunne løfte 4,7 tonn og 15 tonn, og en 50 tonns vognvekt. Rundt 1970 ble det satt opp en større portalkran med løfteevne på 30 tonn, beregnet på å løfte containere. Krana ble revet etter at den nye godsterminalen på Øran ble tatt i bruk.

I Åndalsnes fantes sidespor til Norske Meieriers Salgssentraler, Rauma Industribygg, Norwegian Contractor og senere Hustadmarmor. Skiftingen i Åndalsnes ble foretatt av ulike typer skiftetraktorer og lokomotiver, bl.a. av typene Skd 206 og Skd 220.

Havneterminalen[rediger | rediger kilde]

Via havnesporet i Åndalsnes var det omlasting mellom skipstrafikk og jernbane. Fra stasjonen gikk det sidespor til tre kaier. Trelastkaia sidespor lå langs stranda i vestenden av stasjonsområdet. Sporet ble nedlagt etter 1970 og sporet ble revet på 1990-tallet. Foran kaibygget var en liten svingskive hvor vogner med materialer kunne tørnes inn i bygget, Vestre kai sidespor stammet fra banens åpning. Ved Vestre kai lå det store godshuset fra 1962, tegnet av Arild Sundby. Godshuset ble revet og kaisporet ble brutt cirka 2005. Norsk Tindemuseums store museumsbygg og Romsdalsgondolen er nå bygget over sporet. Østre kai sidespor (Natokaia) ble åpnet i 1952 med to lastespor. Sporet er fortsatt i bruk.

Moderne godsterminal i Åndalsnes[rediger | rediger kilde]

Stasjonsområdet i Åndalsnes var uegnet for moderne godstrafikk og i 2002 ble Åndalsnes godsterminal bygd på Øran i søndre del av Åndalsnes. Terminalen har hovedspor, to lastespor og hensettingsspor, og kan ekspedere containere og vogntog lastet på jernbanevogner. Terminalen eies av BaneNOR, men drives av Onrail AS.[5] For å øke kapasiteten på terminalen har selskapet bl.a. investert i nye trucker.

Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]

Stasjonsbygningen ble oppført i 1924 og er tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Bygningen er oppført i teglmur og betong, dekket med puss. Taket er valmet og tekt med kobberplater. Første etasje inneholdt togekspedisjon, billettsalg og godsekspedisjon, senere også velferdsrom. I andre etasje var det leilighet og tre overnattingsrom.

Nytt utbygg i 1965[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble stasjonen ominnredet og utbygd da Norsk Spisevognselskap oppførte et større tilbygg med trafikkhall, restaurant og toaletter, tegnet av arkitekt Knut P. Bugge fra Molde. Tilbygget var en stolpekonstruksjon i tre med glassfelter mellom stolpene, og fasadeplater av asbestsement. Taket var flatt og tekt med papp.

NSB overtok senere driften av tilbygget som ble revet i 2008 da stasjonen ble tilbakeført til sitt originale utseende.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Offentlige bygningers historikk, tilstand og kulturhistoriske verdi ble vurdert i den landsomfattende SEFRAK-registreringen fra 1978 til 1981. For jernbanens del ble registreringen foretatt av NSB Arkitektkontor, og banebygningene ble omtalt i delrapporter for hvert distrikt. Rapportene dannet grunnlaget for den første verneplanen for NSB-bygninger som ble påbegynt i 1992 og munnet ut i Verneplan for jernbanebygninger i 1993.[6]

I planen ble Åndalsnes lokstall foreslått vernet grunnet dens sterke klassisistiske stil og nære stilmessige tilknytning til stasjonsbygningen. Den var også svært autentisk og lite endret siden banens åpning.

Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes[rediger | rediger kilde]

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004) på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg.[7] Verneklassen var kategori C, dvs. bane med aktiv drift hvor moderne togdrift skal ta hensyn til kulturminnet.

Vernevurdering (utdrag)
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes. Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.

Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)
Forrige stasjon     Neste stasjon
Endestasjon Raumabanen
nedlagt: Romsdalshorn
Regionaltrafikk
Endestasjon R65Åndalsnes - Dombås

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7. 
  2. ^ Norges Statsbaner (1959). Plan for kjøring av sovevogner, nummererte sittevogner og spisevogner f.o.m. 31. mai 1959 t.o.m. 28. mai 1960. Oslo: Norges Statsbaner. s. 15. 
  3. ^ Åndalsnes - Dombås 22.08.1999-08.01.2000.
  4. ^ «Buss erstatter nattog Oslo-Møre». NTB. 20. oktober 2000. 
  5. ^ «Åndalsnes godsterminal». Besøkt 8. mai 2024. 
  6. ^ Norges Statsbaner/Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann/Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oslo: Norges Statsbaner/Riksantikvaren. s. 43. 
  7. ^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo: Jernbaneverket. s. 2, 56-58. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]