Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj
| Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1815 Balta | ||
| Død | 30. desember 1876 (61 år) Elisavetgrad | ||
| Beskjeftigelse | Slavist, historiker, universitetslærer  | ||
| Embete | Professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Kharkiv Det keiserlige universitet i Dorpat | ||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Gravlagt | Kropyvnytskyj | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Serbian Learned Society | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Kazan, Universitetet i Moskva, Universitetet i Odessa | ||
| Fagfelt | Slavistikk,[1] historie[1] | ||
| Utdannelse | Universitetet i Kharkov, Universitetet i Dorpat | ||
Viktor Ivanovitsj Grigorovitsj (russisk Ви́ктор Ива́нович Григоро́вич, vitenskapelig translitterasjon Viktor Ivanovič Grigorovič, født 30. apriljul./ 12. mai 1815greg. i Balta, død 18. desemberjul./ 30. desember 1876greg. i Elisavetgrad, dagens Kropyvnytskyj i Ukraina) var en russisk slavist.
Grigorovitsj foretok i årene 1845–1846 en reise i de slaviske landene på Balkan-halvøya og bragte en rekke verdifulle håndskrifter med seg hjem. Blant annet fant han det gammelkirkeslaviske håndskriftet Codex Marianus på Athos-fjellet. Fra 1840 til 1866 var han professor i slaviske språk i Kazan og senere i Odessa. Som lærer hadde han stor betydning for flere yngre filologer. Sammen med Buslajev representerte han en slavofil retning innenfor vitenskapen, tilsvarende slavofilismen innenfor litteratur og filosofi med sentrum i Moskva.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2017944445, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Kilder[rediger | rediger kilde]
(da) Crone, H.: «Grigorovitsch, Viktor Ivanovitsch», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. X, København: J. H. Schultz, 1920, s. 131.