Tyrmsel
Tyrmsel eller tyrmsler (gammelnorsk þyrmsl, av þyrmsla «ha respekt for») var et avhengighetsforhold mellom en frigitt trell (slave) og hans tidligere herre i middelalderens Norge.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
En trell kunne bli fri og få personlig rettsvern ved å kjøpe seg fri fra herren. Men selv om han hadde holdt frelsesøl, ble han fortsatt ikke løst fra alle bånd til herren. Han sto i et avhengighetsforhold til ham som ble kalt «tyrmsel» (þyrmsl), og blant annet besto i at han ikke kunne motarbeide herren på noen måte, ikke måtte fornærme ham eller være vitne mot ham i en rettssak og ikke hjelpe fiendene hans. Han kunne heller ikke forlate fylket eller landet uten herrens tillatelse. På den annen side var herren forpliktet til å hjelpe sine frigivne og etterkommerne deres dersom de kom opp i vanskeligheter (vǫrn).
Dersom den frigivne ikke oppfylte forpliktelsene sine, kunne han falle tilbake i trelldom. Tyrmsel-forholdet gjaldt ikke bare den frigitte trellen selv, men også hans barn. Ifølge Gulatingsloven gjaldt det i to generasjoner, mens Frostatingsloven bestemte at først den frigivnes sønnesønns sønnesønn var helt fri.
Tyrmsel-forholdet har vært sammenlignet med det romerske klientellet (clientela). En frigitt romersk slave ble den tidligere slaveeierens klient, og slaveeieren den frigittes patron. Denne ordningen og tyrmsel-forholdet har vært forklart med at en frigitt slave sto alene i samfunnet og trengte en beskytter, helt til etterkommerne hadde skaffet seg en stilling som frie menn.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brandt (1880), s. 75.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brandt, Fredrik: Forelæsninger over den norske Retshistorie, bind 1. Kristiania: Damm, 1880
- Iversen, Tore (1997). Trelldommen. Historisk institutt, Universitetet i Bergen. ISBN 8271282492.