Sko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lette, stødige sko med god passform er viktig for behagelig og sikker gange. De myke joggeskoene oppstod på 1960-tallet og fins i en mengde varianter fra spesialbygde sportssko til populære fritidssko og statusplagg. Bildet viser jogge- og fritidssko, ofte kalt sneakers, fra blant annet sportsutstyrprodusenten Adidas.
Sko av lær fra Osebergfunnet i en gravhaug fra vikingtida. Utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.
Høyhælte sko og pumps gir en høyreist figur, et framskutt bekkenparti og stor belastning på tærne. Slike damesko, særlig spisse og med overdrevne stiletthæler, ble, sammen med nylonstrømper, et symbol for «velkledd, sensuell kvinnelighet» i populærkulturen. På 1600- og 1700-tallet brukte også menn sko med høy hæl.
Vernesko til bruk ved minerydding.
Sivsko fra Nærbø i Hå i Rogaland
Foto: Norsk Folkemuseum
Tidligere var det en rekke skofabrikker i Norge. Disse er i dag er utkonkurrert av billigere produsenter i utlandet. Bildet viser Norrøna skofabrikk på Hamar. Den eldste bygningen er fra 1905.

Sko er et lavt fottøy med såle av et fast materiale og et lettere overstykke som omslutter det meste av foten. Til forskjell fra tøfler og enkle sandaler blir sko vanligvis festet med snøring, remmer eller spenner; men mokkasiner klarer seg uten, jfr den populære «aurlandsskoen».

Sko skiller seg fra støvler ved ikke å rekke særlig høyere enn ankelen. Sålen er ofte av tykt lær, av gummi eller plast, under andre verdenskrig av tre, og overstykket av mykere lær, tekstil eller kunstmaterialer, under krigen ofte av fiskeskinn.

Mange sko er bygd opp med en tå- og en hæl-kappe. Sko skal gi føttene støtte og et fast grep på forskjellig slags underlag når en står, går, løper eller klatrer, men også beskytte dem mot støt og holde dem tørre og varme. Sko brukes i likhet med annen bekledning også som personlig pynt, og for å markere sosial posisjon eller rolle.

I 1927 innførte Norge «pappforbudsloven» for å sikre at kundene fikk sko som tålte norsk klima.[1] Dette vernet norsk skoindustri, og forhindret at overskuddsvarer fra lavprisland ble dumpet i Norge. Trist nok ble loven opphevet godt inn i etterkrigstiden, angivelig etter at store handelspartnerne truet med represalier mot norsk skipsfart og store norske eksportbransjer. I EF var sko internt tollfrie, men Frankrike vernet like fullt sin egen skoproduksjon ved å holde tilbake titalls millioner par italiensk motesko på grensen, for å merke- og kvalitetskontrollere dem. Dette ble trenert lenge nok til at sesongen var over før skoene slapp inn. Norsk skoproduksjon ble derimot på det nærmeste utradert, også fordi vekttoll på sko ble avløst av verditoll med motsatt effekt: Simple sko fikk lav toll.[2]

Ordet «sko» kan også bli brukt om forskjellige gjenstander som likner på hvordan sko fungerer eller er utformet, for eksempel kabelsko, hestesko, doppsko og bremsesko.

Skotyper[rediger | rediger kilde]

Sko finnes i et utall utforminger, avhengig av bruk, materialtilgang og mote. Det skilles også mellom herre- og damesko, barne- og voksensko. Lista inneholder noen skotyper:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Pål Hellerud: «Haldens skoindustrihistorie», Wiwar 2/2021 (s. 43)
  2. ^ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75, G.C.Rieber & Co (s. 85)
  3. ^ Norsk bunadleksikon: «pampusse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2024 fra [2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sko&oldid=24472371»