Hopp til innhold

Selektivitet (kjemi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selektivitet (kjemi) er et sentralt begrep innen metodevalidering, og beskriver et mål på hvilken grad en metode kan bestemme spesifikke analytter i løsning uten interferenser fra andre komponenter i matriksen. Selektivitet kan vurderes ved å opparbeide og analysere prøver uten analyttene og kontrollprøver, og vise et fravær av interfererende komponenter i forhold til analytten av interesse. I blankprøvene skal det ikke være kromatografiske topper. I kontrollprøvene skal det bare være en kromatografisk topp i analysevinduet og toppen skal være symmetrisk. Spekteret for den kromatografiske toppen skal være i overenstemmelse med analyttens fragmenteringsmønster.