Sammenhengskraft

Sammenhengskraft er et sosiologisk begrep som er en oversettelse fra det engelske ordet «Social Cohesion» og henviser de krefter som knytter samfunnet sammen.

Allerede i 1893 hadde sosiologen Émile Durkheim skrevet om solidariteten som holder samfunn sammen – limet som han kalte det. Han brukte flere ganger begrepet sammenhengskraft synonymt med solidaritet – at borgerne står sammen – at de er solidariske med hverandre. Durkheims solidaritet var en samfunnssolidaritet. Trusselen, ifølge Durkheim, var stigende egoisme og anomi (normoppløsning).

Sammenhengskraft er et mye brukt begrep innen sosiologien for å forklare sosial tillit og sosial kapital. Sammenhengskraft er i sosiologi og statsvitenskap et begrep som brukes til å beskrive de medmenneskelige ressurser som er i et samfunn. Hvis sammenhengskraften i et samfunn er god, innebærer det at avstanden mellom gruppene i samfunnet ikke er stor, verken sosialt eller kulturelt, samt at der er mange kontaktflater mellom de forskjellige grupperinger i samfunnet.

Tanken bak begrepet er at individene, ved å inngå i sosiale relasjoner, får adgang til noen ressurser som kommer ut fra medmenneskelighet. Samtidig får disse sosiale relasjonene individene til å føle seg som gjensidig knyttet, og ikke bare som enkeltbrikker i et spill. En kan si at sammenhengskraft består av tre faktorer:

• sosiale nettverk (omgangskrets, foreningsliv, frivillig arbeid, osv.)
• tillit (til medmennesker, til myndigheter samt trygghet)
• normer (hjelpsomhet og hensyn til de svakeste medborgere, osv.)

Disse tre faktorer danner en symbiose – en sum, som professoren Robert D. Putnam kalles for sosial kapital. Når en sammenstiller disse faktorene, kan en konstatere om et samfunn har en høy eller lav sammenhengskraft. Sammenhengskraft i et samfunn kan knyttes til andre faktorer, som f.eks. kriminalitet, trygghet, helse og sykdom, økonomisk vekst og integrasjon, osv.

Den som introduserte «sammenhengskraft» til Norden var den tidligere sosialdemokratiske statsminister i Danmark Poul Nyrup Rasmussen. Han plukket opp begrepet i de mange internasjonale diskusjonene på 1990-tallet mellom forskjellige samfunnsforskere og fra rapporter fra EU, Verdensbanken og OECD. Mye av diskusjonen handlet om globaliseringens trusler: Arbeidsledighet, velferdsstatens fremtid og innvandring. Tanken var at for å møte disse utfordringene måtte den sosiale sammenhengskraft styrkes. Et annet ord for sammenhengskraft var solidaritet.

Både OECD, Europarådet og EU har jobbet mye med begrepet, og brukte det særlig mye på 1990-tallet. Det er også gitt ut en rekke forskningsrapporter om tematikken.