Martin Hurson
| Martin Hurson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1956 Cappagh | ||
| Død | 13. juli 1981 (24 år) Maze fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Revolusjonær | ||
| Parti | Anti H-Block | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Medlem av | Den provisoriske IRA | ||
Edward Martin Hurson (irsk Máirtín Ó hUrsain; født 13. september 1956, død 13. juli 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den sjette av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
Hurson vokste opp som en av ni søsken i Cappagh nær Dungannon i Tyrone. I tenårene sluttet han seg til PIRA. Han jobbet etter endt skolegang en tid som sveiser, og flyttet så til England i atten måneder for å jobbe i bygningsbransjen. Han bodde sammen med sin bror Francis. Da de to brødrene kom tilbake til Tyrone mot slutten av 1974 tilbrakte de en del av sin tid i Bundoran i Donegal, hvor PIRA hadde en treningsleir.
I november 1976 ble Hurson arrestert sammen med Kevin O'Brien, Dermot Boyle, Peter Kane og Pat O'Neil. Han ble tiltalt og dømt for deltagelse i tre PIRA-angrep med landminer; et i Cappagh i september 1975, et i Galbally i november og et i Reclain i februar 1976. Ingen ble drept i angrepene, men flere medlemmer av Royal Ulster Constabulary (RUC) befant seg i livsfare. Han ble dømt til henholdsvis tyve, femten og fem års fengsel for angrepene.
I Maze fengsel tok han del i pleddprotesten, og i 1981 sluttet han seg til sultestreiken. Han sluttet å ta til seg næring den 29. mai, da Brendan McLaughlin måtte trekke seg på grunn av blødende magesår.
Etter omkring førti dager mistet han evnen til å holde på væske, og han døde av dehydrering etter 46 dager, en langt kortere periode enn noen av de andre sultestreikende. Mot slutten vurderte familien å intervenere for å redde hans liv, men de ble fortalt at han antagelig hadde fått en permanent hjerneskade, og valgte å la ham fortsette aksjonen.