Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen
Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen inneholder primært eksisterende bygninger.
NTNU, tidligere NTH, har hatt tilhold på Gløshaugen i Trondheim siden 1910, da høyskolen åpnet.
Bygning | Areal i m² BTA[1] |
Bilde | Tatt i bruk år |
Arkitekt | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|
Berg | 7598,21 | 1981 | Lien og Risan | ||
Byggteknisk | 18 595,82 | 1975 | Nils Henrik Eggen | Også kjent som Lerkendalsbygget | |
Driftssentralen Siste større utbygging |
2017 | 1960 1994 |
Ivar Aukrust | ||
Elektro A-D | 18 732,51 | 1960-1971 | Knut Bergersen | ||
Elektro E og F | 10 459,6 | 1986 | Per Knudsen | ||
Gamle elektro | 9008,99 | 1910 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet[2] | |
Gamle fysikk | 4942,1 | 1924 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | |
Gamle kjemi | 3753,79 | 1910 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | |
Geologi | 3167,8 | 1960 | Knut Bergersen | ||
Gløshaugen legesenter også kalt Helsestasjonen |
464,9 | 1970 | Houchang Fathi | Forsøkshus med prefabrikkerte aluminiumselementer | |
Grønnbygget | 2471,3 | 1958 | Pran og Torgersen | ||
Hovedbygningen | 17 257,69 | 1910 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | |
Idrettsbygget | 4906,19 | 1966 | Arnstad og Heggenhougen | Ligger ikke oppå selve platået, men hører naturlig til campus Gløshaugen | |
Infohuset | 430,5 | 1898 | Solberg & Christensen | Vestre Gløshaugen, opprinnelig bygd som bolig for overlærer ved Statens taleskole for døve Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | |
Internasjonalt hus | 596,2 | Ca 1850 | Vestre Gløshaugen; hovedbygning Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | ||
IT-byggene | 10 498,99 | 1965 og 1973 | Herman Krag | ||
Kjelhuset | 5053,21 | 1958 1997 |
Roar Tønseth | Ombygget til auditorier og kantine | |
Kjemiblokk 1-5 | 27 809,91 | 1954-67 | Pran og Torgersen | Kjemiblokk I sto ferdig i 1954; blokk II i 1955; blokk III i 1967; blokk IV i 1965; blokk V i 1957; forsøkshallen i 1958 og mellombygg nr. IV i 1962 | |
Kjemihallen | 5472,19 | 1959 | Pran og Torgersen | ||
Lavblokkene Søndre og Midtre lavblokk Nordre lavblokk |
inkl i Sentralbygg |
1961 1968 |
Karl Grevstad | Lavblokkene ble bygget samtidig med Sentralbyggene og tatt i bruk samtidig med disse. | |
Materialteknisk | 12 622,24 | 1958 | Pran og Torgersen | ||
Metallurgi | 2163,2 | 1951 | NTHs arkitektkontor | ||
Oppredning/ Gruvedrift |
3954,81 | 1960 | Tycho Castberg | Del av «Bergbygget» | |
PFI. Papir- og fiberinstituttet | 4781,2 | 1998 | 4B Arkitekter | PFI er et uavhengig forskningsinstitutt, ikke en del av NTNU | |
Perleporten | 1966 | Karl Grevstad[3] | |||
Produktdesign | 2652,3 | 1996 | Voll arkitekter | ||
Realfagbygget | 60 609,73 | 2000 | Narud Stokke Wiig/ HUS arkitekter |
||
Sentralbygg I og II | 30 792,78 | 1961 (S1) 1968 (S2) |
Karl Grevstad | Det var opprinnelig planlagt 3 sentralbygg. Kan bl.a. sees på fotomontasje i NTNU Infos arkiv | |
Skiboli | 203,4 | 1985 | SINTEF avd. for arkitektur og byggteknikk og Arkitektavd. ved NTH |
Skiboli kommer av Skivebolig, bolig mellom murte skiver | |
Strømningsteknisk | 3030,4 | 1965 | Roar Tønseth | ||
Tapirbygget[4] (frem til h-2021: P-15) |
4760,41 | 2002 | HUS arkitekter AS | Bygget overtok først, uoffisielt, navnet til parkeringsplassen som tidligere lå på tomten, «P-15». Høsten 2021 vedtok rektor at bygningen skulle hete Tapirbygget.
Også kjent under navnet Fraggleberget. Huser linjeforeningene Elektra og Intro. | |
Vannkraftlaboratoriet | 2455,7 | 1916 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | |
Varmeteknisk | 15 191,28 | 1962 | Roar Tønseth | ||
Verkstedteknisk | 12 310,52 | 1966- | Karl Grevstad | ||
VM-paviljongen | 829,1 | 1996 | ? | Gjenbruk fra VM på ski, Trondheim, 1997 | |
ZEB-laboratoriet | 2000 | 2020 | Gunnar Næss (Link Arkitektur) | ZEB-laboratoriet huser SINTEF og NTNU, og er et levende laboratorium for kontorbygg. | |
ZEB Living Laboratory | 135,1 | 2015 | Luca Finocchiaro | Testbygg for nullutslipp. Arkitektstudenter deltok i første fase av utviklingen, før konkurransen Solar Decathlon i Madrid, 2012 | |
ZEB Test Cell | 141,0 | 2015 | Luca Finocchiaro, The Research Centre on Zero Emission Buildings ved NTNU og SINTEF og Bergersen Arkitekter AS | ZEB Test Cell er et laboratorium for prøving av forskjellige bygge-løsninger. | |
Østre Gløshaugen | 192,9 | 1872 | Antagelig H.E. Schirmer | Bygd som sommerbolig for kjøpmann Halvor Jenssen. Kommunal bolig 1901-1957. NTHs eiendom 1960- Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. |
Noter og referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Informasjonen i denne kolonnen kommer fra NTNU Eiendomforvaltningen
- ^ «Kunnskapsdepartementet - Riksantikvaren». 2019. Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ Informasjon om år og arkitekt fra NTNU UBs bildedatabase
- ^ «Startside - innsida.ntnu.no». innsida.ntnu.no. Besøkt 23. september 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bakken, Marie Cecilie (2006) Arkitektur og identitet : Gløshaugen campus som uttrykk for NTNUs identitet. (Masteroppgave NTNU), Trondheim, M. C. Bakken
- Statsbygg (2010) Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Høringsutkast. Tekstdel pr. 22. februar 2010. Les i fulltekst
- Riksantikvarens nettsted for Landsverneplanen
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) NTNU Gløshaugen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart over Gløshaugen Interaktivt kart med romplaner for alle bygningene
- Kart over alle NTNUs områder
Autoritetsdata