Lesjaverk stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lesjaverk stasjon
LandNorges flagg Norge
Stasjonsnummer0803.000
StedLesjaverk
KommuneLesja
Høyde o.h.6 332 meter
Distanse379,89 km
Høyde633,2 moh.
ArkitektGudmund Hoel og
Bjarne Friis Baastad
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge
Åpnet1921
Tjenester
Linje(r)Raumabanen
Plattform(er)1
Rute(r)R65
Posisjonskart
Lesjaverk stasjon ligger i Innlandet
Lesjaverk stasjon
Lesjaverk stasjon
Lesjaverk stasjon (Innlandet)
Kart
Lesjaverk stasjon
62°11′32″N 8°32′19″Ø

Lesjaverk stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen åpnet i 1921, da Raumabanen sto klar til Bjorli. Lesjaverk er en liten bygd i Lesja kommune, 35 kilometer nordvest for Dombås.

Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]

Stasjonsbygningen ble oppført i 1921 og var tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningstypen kaltes "Type for Raumabanen" og var identisk med flere andre på banestrekningen, bl.a. Bottheim, Verma og Marstein.

Bygningen har vegger av laftet tømmer kledd med liggende trepanel og stående vekselpanel i gavlene. Saltaket er tekt med skifer. Gavlvinduene og døråpningen inn til venterommet er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Første etasje inneholdt ekspedisjonslokaler og venterom, senere postkontor og hvilerom. Andre etasje hadde en leilighet med inngang fra baksiden. Ekspedisjonsrommet har et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Godshuset er i en sidefløy til stasjonsbygningen. Bygningsmassen på Lesjaverk omfattet også en privetbygning med tre utedoer, hvilebu (1953), vedskur og en dobbel vokterbolig med to uthus.

Trafikale forhold[rediger | rediger kilde]

Lesjaverk var en fullverdig betjent stasjon inntil 1970, da betjeningen ble inndratt. Fram til 1983 var Lesjaverk fremdeles stasjon som kunne betjenes etter behov. Togekspedisjonen ble i 1978 flyttet ut i godshuset. Fra 1983 har stasjonen kun fungert som holdeplass. Stasjonen hadde to gjennomgående togspor og sidespor til godsrampe. Kryssingssporet ble fjernet etter 1990, mens godssporet ble fjernet etter 2013.

Ca 1900 passasjerer reiste til eller fra stasjonen i 2011, og Lesjaverk var en av stasjonene som ble vurdert nedlagt i Jernbaneverkets Stasjonsstrukturprosjekt i 2012.[1]

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 stasjonsbygningen og privetbygget som i god stand og av høy verneverdi. Den doble vokterboligen hadde middels verneverdi- [2]

Da registreringen skulle omsettes i høringsutkastet til verneplanen i 1993, ble hele stasjonsmiljøet inkludert vokterboligen foreslått vernet.[3]

Eieren NSB satte seg i mot. Lesjaverk stasjon ble derfor tatt ut av planene, men forslaget om vokterboligen ble stående. Da planen ble vedtatt i 1997, ble Lesjaverk vokterbolig valgt som representant for de doble vokterboligene av bygningstypen «Dovrebanen nord». Boligen var tegnet av Gudmund Hoel og R. Werenskiold ved Statsbanenes arkitektkontor og uthusene av Erik Glosimodt, Dovrebanens hovedarkitekt, og inneholdt utedo, fjøs og vedbod.[4]

"Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen" (2004) fremhevet viktigheten av stasjonene på Lesja og Lesjaverk.[5]

Lesja og Lesjaverk stasjoner
Selv om begge ligger utenfor Raumabanens vernestrekning er dette viktige stasjoner og stedsminner på Raumabanen som kompletterer strekningsvernet. Begge stasjonene bør derfor bevares og vilkår for bruk, istandsetting og vedlikehold fastsettes i samråd med Oppland fylkeskommune (lokalt vern).

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del II: Objekter og miljøer, s. 27

Lesjaverk stasjon er som følge av dette administrativt vernet. Vernet omfatter stasjonsbygningen og den doble vokterboligen. [6]

Lesjaverk postkontor[rediger | rediger kilde]

Fra 1946 var det postkontor (2667 Lesjaverk) i ekspedisjonslokalet. I 1978 ble postkontoret ominnredet med nye skranker og togekspedisjonen ble flyttet til det tidligere godshuset. Nytt hvilerom og nye toaletter i begge etasjer ble også bygd på dette tidspunktet. Postkontoret på Lesjaverk ble nedlagt 1. desember 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7. 
  2. ^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 22–27. 
  3. ^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann/Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger (PDF). Oslo. s. 43. 
  4. ^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann/Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 (PDF). Oslo. s. 43. 
  5. ^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer. Oslo. s. 27. 
  6. ^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja. s. 27. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige stasjon     Neste stasjon
nedlagt:Lesjaskog
Raumabanen
nedlagt:Lora
Regionaltrafikk
R65Åndalsnes - Dombås