Lennart Meri

Lennart Meri
Født	Lennart-Georg Meri; 29. mars 1929; Tallinn
Død	14. mars 2006 (76 år); Tallinn
Beskjeftigelse	Filmregissør, diplomat, manusforfatter, oversetter, skribent, politiker, filolog
Utdannet ved	Universitetet i Tartu; Lycée Janson-de-Sailly
Ektefelle	Helle Meri
Far	Georg Meri
Søsken	Hindrek Meri (bror)
Barn	Mart Meri
Parti	Fedrelandsunionen (1995–2006); Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland» (1992–1995); Folkefronten (1988–1991)
Nasjonalitet	Estland; Sovjetunionen
Gravlagt	Metsakalmistu
Medlem av	Det estiske vitenskapsakademiet; Den estiske forfatterforeningen; Kalevalaselskapet; Det finske litteraturselskapet; Det estiske kulturarvselskapet
Utmerkelser	24 oppføringer Storkors av Æreslegionen (2001); Den hvite ørns orden (1998); Four Freedoms Award - Freedom of Speech; Storkors av Den islandske falkeorden (1998); 1. klasse av Trestjerneordenen (1996); Kjede av Riksvåpenets orden (2008); Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000); Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1997); Storkors av St. Olavs Orden (1998); Terra Mariana-korsets ordenskjede; Storkors av Frelserens orden (1999); Storkorset av Infante Dom Henriks orden; Storkorset av Vytautas den stores orden (1997); Golden Plate Award; Republikken Slovenias frihetsorden (1997); Serafimerordenen (1995); Elefantordenen (1994); 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden; Tallinns byvåpens medalje (2006); Æret forfatter i estisk SSR; 1. klasse av Riksvåpenets orden (2006); Den aztekiske ørns orden (1995); Den nasjonale fortjenstorden (2001); Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1995)
	Estlands president
	6. oktober 1992–8. oktober 2001
Forgjenger	Konstantin Päts; (siste president før Sovjetunionens anneksjon); Heinrich Mark; (siste statsoverhode i eksil); Arnold Rüütel; (siste formann i presidiet i Det øverste sovjet)
Etterfølger	Arnold Rüütel
	Estlands utenriksminister
	11. mars 1990–24. mars 1992
Regjering	Edgar Savisaar og Tiit Vähi I
Forgjenger	Olev Olesk; (siste utenriksminister i eksilregjeringen); Arnold Green; (siste utenriksminister i estiske SSR)
Etterfølger	Jaan Manitski
	Lennart Meri på Commons

Lennart Georg Meri (1929–2006) var en estisk statsmann og kulturpersonlighet. Han var Estlands første demokratisk valgte president etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991. Han representerte de som ønsket et oppgjør med sovjettiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Tallinn. Foreldrene var Georg Meri, estisk diplomat og senere oversetter av Shakespeare, og Alice-Brigitta, født Engmann, som tilhørte den estlandssvenske minoriteten. Han hadde en lillebror, Hindrek, som senere ble riksrevisor i Estland.^[8]^[9]^[10]

Han bodde som diplomatbarn i Berlin og Paris i årene før den andre verdenskrig. Senere mintes han skoledagene ved Lycée Janson-de-Sailly med stor glede.^[10] I tillegg til morsmålet estisk behersket han flytende finsk, fransk, tysk, engelsk og russisk.^[8]^[9]

Familien bodde i Tallinn da Sovjetunionen invaderte Estland i 1940. Faren ble arrestert og sendt i Gulag-leir, mens resten av familien ble deportert til Sibir i 1941. Alle fire i familien overlevde og fikk vende tilbake til det okkuperte Estland i 1946.^[9]^[10]

Dokumentarist, forfatter og oversetter[rediger | rediger kilde]

Lennart Meri studerte filologi ved Statsuniversitetet i Tartu og ble uteksaminert med beste karakter i 1953. Han arbeidet noen år ved Vanemuineteateret i Tartu. Fra 1955 til 1961 produserte han radioteater for statsradioen i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Deretter arbeidet som manusforfatter og produsent ved det statskontrollerte filmstudioet Tallinnfilm.^[8]^[9]^[10]

Etter en reise til fjellkjeden Tian Shan i 1958 gav han ut en reiseskildring som ble godt mottatt. Meri deltok i flere ekspedisjoner, blant annet til Kamtsjatkahalvøya tidlig i 1960-årene, skrev reiseskildringer og laget filmer.^[9]^[10]

Slektskapsbåndene mellom esterne og de finsk-ugriske folkeslagene lengre øst var et gjennomgangstema. Flere av Meris filmer ble sensurert av sovjetiske myndigheter, blant dem Linnutee tuuled (oversatt: «Fugleveiens vinder») (1977), en estisk-finsk-ungarsk samproduksjon.^[10]^[11] Den vant til gjengjeld en sølvmedalje under Filmfestivalen i New York.^[10]

Viktigst i Meris forfatterskap er dobbeltverket Hõbevalge («Sølvhvitt») (1976) og Hõbevalgem («Sølvhvitere») (1984). Det er bygget opp som en reiseskildring, men er egentlig en tolkning av finsk-ugrisk kulturhistorie og verdensbilder.^[10]^[11] Den estiske litteraten Jaak Jõerüüt har sammenlignet Lennart Meri med Thor Heyerdahl:

«… en lidenskapelig reiser, kompetent historiker, skarpøyd etnograf og en overbevist talsmann for kultur og økologi. Hans fine penn lar disse karaktertrekkene forenes i bøker som representerer dokumentarprosaen […]. Lennart Meris dokumentarisme er sterkt nyskapende. Essayistiske og belletristiske elementer smelter sammen med reisedagboken til en organisk helhet.»^[12]

Meri oversatte også verker av Erich Maria Remarque, Graham Greene, Jean Bruller, Pierre Boulle og Aleksandr Solzjenitsyn til estisk.^[8]^[10]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1970-tallet fikk Meri, etter en rekke søknader, tillatelse av myndighetene til å reise til Vest-Europa. Her knyttet han litterære og politiske kontakter som viste seg nyttig i kampen for Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. Lennart Meri var blant stifterne av Folkefronten (estisk: Rahvarinne) som bidro sterkt til gjenopprettelsen av en uavhengig estisk stat. Etter Estlands første frie valg etter andre verdenskrig i 1990 ble Meri estisk utenriksminister og gjenoppbygde Estlands utenrikstjeneste og forbindelser. Ved landets selvstendighet var Meri en kort periode estisk ambassadør i Finland før han den 5. oktober 1992 ble valgt til president.^[13] Han var Estlands president frem til 2001. Han var medlem av det konservative partiet Fedrelandsunionen.

Sykdom død[rediger | rediger kilde]

Lennart Meri fikk i 2005 påvist en kreftsvulst i hjernen, men til tross for en vellykket operasjon, led han av følgesykdommer. Han døde av hjerneødem i mars 2006.^[14]

Begravelsesseremonien ble holdt i Karlskirken i Tallinn, og han ble så begravet på skogskirkegården i Kloostrimetsa.^[14]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Meri ble tildelt kjede (særklasse, tilsvarende storkors) av Riksvåpenets orden og Terra Mariana-korsets orden. Han ble tildelt en mengde utenlandske ordener mens han var president, deriblant storkorset av den norske St. Olavs Orden.^[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lennart-Meri, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id meri-lennart, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norges statskalender^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e «Lennart Meri, President of the Republic of Estonia: CV in Facts» (engelsk). Office of the President of the Republic of Estonia. Besøkt 24. mai 2024.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Woehrel, Steven (2003). «Lennart Meri». Worldmark Encyclopedia of the Nations (engelsk). 6 (11 utg.). Gale. Tilgjengelig via databasen Gale In Context: Biography, besøkt 24. mai 2024.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ «Lennart Meri» (engelsk). Office of the President of the Republic of Estonia. Besøkt 24. mai 2024.
^ ^a ^b Farbregd, Turid (1983). «Omkring nativismen i Estland». Vinduet. 37 (4): 9–15. ISSN 0042-6288.
^ Jõerüüt, Jaak (1987). «Et terra incognita? Kort innføring i estisk litteratur». Dyade: tidsskrift for kultur, filosofi, psykologi, samfunn. 19 (6): 11–15. ISSN 0332-5792.
^ Holmström, Patrick (13. juni 2020). «De estniska diplomaterna i Finland började från noll: "Vi visste inte hur man skulle göra"» (svensk). Svenska Yle. Besøkt 2. oktober 2023.
^ ^a ^b «Statement by Lennart Meri’s family members» (engelsk). Office of the President of the Republic of Estonia. 16. mars 2006. Besøkt 24. mai 2024.

[hash-7f99c36cf65582a86f1f3c8c923f5785bb948769-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lennart-Meri, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8e926823d75179bd6aeda31bb9ba3ee82bc63c1a-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7ca226ce7f3a68f24fb1a5e4142725a75ec8bf50-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id meri-lennart, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-366faf9abbd5a5fd9695ffb0f446f872d35548e8-5] Norges statskalender^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-6] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-13cc02db6bfad482b8a7ccf786f943f56ec3b035-7] Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499^{[Hentet fra Wikidata]}

[presidenten_CV-8] «Lennart Meri, President of the Republic of Estonia: CV in Facts» (engelsk). Office of the President of the Republic of Estonia. Besøkt 24. mai 2024.

[Woehrel-9] Woehrel, Steven (2003). «Lennart Meri». Worldmark Encyclopedia of the Nations (engelsk). 6 (11 utg.). Gale. Tilgjengelig via databasen Gale In Context: Biography, besøkt 24. mai 2024.

[president-10] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ «Lennart Meri» (engelsk). Office of the President of the Republic of Estonia. Besøkt 24. mai 2024.

[Farbregd-11] Farbregd, Turid (1983). «Omkring nativismen i Estland». Vinduet. 37 (4): 9–15. ISSN 0042-6288.

[12] Jõerüüt, Jaak (1987). «Et terra incognita? Kort innføring i estisk litteratur». Dyade: tidsskrift for kultur, filosofi, psykologi, samfunn. 19 (6): 11–15. ISSN 0332-5792.

[13] Holmström, Patrick (13. juni 2020). «De estniska diplomaterna i Finland började från noll: "Vi visste inte hur man skulle göra"» (svensk). Svenska Yle. Besøkt 2. oktober 2023.

[pressemelding_død-14] «Statement by Lennart Meri’s family members» (engelsk). Office of the President of the Republic of Estonia. 16. mars 2006. Besøkt 24. mai 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]