Hopp til innhold

Kullsump

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kobberstikk viser noen av de dominerende planter fra tidlig karbon.

Kullsumper var en type våtmarksystemer som dekket mye av Jordas tropiske områder i slutten av karbon og den påfølgende perioden perm.[1] Etter hvert som organisk materie fra disse skoger ble brutt ned ble det akkumulert enorme forekomster av torv, som senere ble til kull. Særlig i Europa og Nord-Amerika er disse kulleiene dominerende, og har gitt navnet til karbonperioden eller kullperioden.[2]

Karbonen i torvlagene kom fra karbondioksid i atmosfæren som var splittet opp gjennom fotosyntese. Samtidig ble oksygenet sluppet ut i atmosfæren. Denne prosessen økte oksygennivået betydelig, kanskje så høy som til 35 %.[1] Dette tillot dyr med ineffektive luftveier systemer å bli mye større enn i dag. Det mest kjente eksemplet på dette er kjempeøyenstikkeren Meganeura, som hadde et vingespenn på 70 cm eller mer.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i perm tatt seg ut

Kullsumpene dekket av tropisk Euramerica (Europa, østlige Nord-Amerika og nordvestre Afrika) og Cathaysia (hovedsakelig Kina). Klimaendringer herjet disse tropiske regnskoger i løpet av karbon-perioden. I slutten av karbon forsvant store deler av dette økosystemet i den karbonske regnskogskollapsen på grunn av kjøligere og tørrere klima. Dette klimaet førte til at sumpsystemet først ble fragmentert, og deretter kollapset som økosystem.[2] I resten av karbon var kullsumpene begrenset til refugier i Sentral-Europa og Nord-Amerika.

Ved overgangen til perm gjennomgikk kullsumpene en ny oppblomstring, og spredte seg spesiell i Øst-Asia, særlig Kina. Økosystemet tok seg imidlertid aldri virkelig opp igjen i Euramerica. De kinesiske kullsumpene fortsatte å blomstre godt inn i perm. Denne oppblomstring av kullsumpene på slutten av karbon ser ut til å ha falt sammen med en reduksjon av globale temperaturer og en nydannelse av omfattende iskapper i sørlige deler av Gondwanaland. Dette kan skyldes reduksjon av drivhuseffekten som den massive avleiringen av karbon fra atmosfæren førte til.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Cleal, C. J. & Thomas, B. A. (2005). "Palaeozoic tropical rainforests and their effect on global climates: is the past the key to the present?" Geobiology, 3, p. 13-31.
  2. ^ a b Sahney, S., Benton, M.J. & Falcon-Lang, H.J. (2010). «Rainforest collapse triggered Pennsylvanian tetrapod diversification in Euramerica» (PDF). Geology. 38 (12): 1079–1082. doi:10.1130/G31182.1. 
  3. ^ Robert Dudley (April 1998). «Atmospheric oxygen, giant Paleozoic insects and the evolution of aerial locomotion performance». The Journal of Experimental Biology. 201 (Pt8): 1043–1050. PMID 9510518. 
Autoritetsdata