Hopp til innhold

Karen Blaauw Helle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karen Blaauw Helle
FødtKaren Blaauw
24. jan. 1934Rediger på Wikidata (90 år)
Bergen
BeskjeftigelseForsker, professor Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDr.philos. (1971)[1]
Utdannet vedUniversitetet i Bergen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1]
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen

Karen Blaauw Helle (født 1934) er en norsk biokjemiker. Hun har i hele sin yrkeskarriere vært tilknyttet Universitetet i Bergen (UiB) som forsker, fra 1983 som professor, og siden 2004 som professor emeritus[2] ved Institutt for biomedisin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Helle ble cand. real. ved UiB i 1961. Hun var den første som tok hovedfagseksamen i organisk kjemi med en biokjemisk oppgave ved dette universitetet. På denne tiden måtte man til utlandet for å studere biokjemi. Før eksamen hadde hun studert biokjemi i Seattle i ett år. Etter avlagt eksamen hadde hun et stipendopphold ved Department of Pharmacology, University of Oxford.[3]

I 1963 ble hun amanuensis i biokjemi ved de nyopprettete prekliniske instituttene ved UiB. Noen år deretter ble hun ansatt som førsteamanuensis ved Fysiologisk institutt samme sted. I 1971 tok hun doktorgraden og ble dr.philos. Hun fortsatte sin karriere ved UiB som dosent i cellefysiologi fra 1974 og avsluttet som professor i generell fysiologi fra 1983 til 2004, da hun gikk av for aldersgrensen og ble professor emeritus.[3][4]

Samme år som hun ble amanuensis i biokjemi (1963) etablerte hun et eget forskningsfelt med vekt på det autonome nervesystemets spesielle lagrings-, frigjørings- og virkningsmekanismer for adrenalin, chromogranin A og CGA-peptidet Vasostatin-1.[5]

Helle har hatt en rekke verv innen forskningsrådene Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i perioden 1978–1991, Norges Fiskeriforskningsråd (NFFR) i 1985–1993 og i Forskningsfondet for Landsforeningen for bekjempelse av krybbedød i perioden 1991–1996. I perioden 1989–2022 var hun medlem av Rådet for Hjertefondet ved UiB, som leder i 1998–2007 og 2012–2013.

Hun har hatt flere forskningsopphold i utlandet og har forfattet 140 vitenskapelige publikasjoner, i tillegg til flere vitenskapshistoriske artikler. Hun ble i 1994 innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), fikk i 2012 Fridtjof Nansens minnemedalje fra DNVA og ble i 2015 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.[6]

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1966 – Helle K.B. (1966). «Some chemical and physical properties of the soluble fraction of bovine adrenal chromaffin granules.» Molec. Pharmacol 2, 298-330.
  • 1985 – Verney C, Baulac M, Berger B, Alvarez C, Vigny A, Helle KB. «Morphological evidence for a dopaaminergic field in the hippocampal formation of young and adult rat.» Neurosci. 14, 1039–1052.
  • 1992 – Aardal S, Helle KB «The vasoinhibitory activity of bovine chromogranin A fragment (vasostatin) and its independence of extracellular calcium in isolated segments of human blood vessels.» Regul. Pept. 41, 9–18
  • 1994 – Helle KB, Angeletti RH. «Chromogranin A – A multipurpose prohormone.» Acta Physiol. Scand. 152, : 1-10
  • 2004 – Helle KB. «The granin family of uniquely acidic proteins of the diffuse neuroendocrine system: comparative and functional aspects.» Biol. Rev. (Cambridge) 79, 769–779.
  • 2006 – Helle K.B. «Fauna Littoralis Norwegiae I. An introductory note.» Pp 1–8 In Michael Sars. Fauna Littoralis Norwegiae I 1846. The Norwegian pioneer of international marine biology in the 19th century. Facsimile-utgave, Mangschou AS, Bergen (Ed. K.B.Helle)
  • 2006 – Blois A, Holmsen H, Martino G,. Corti A, Mewtz-Boutigue M-H, Helle KB. «Interactions of chromogranin A-derived vasostatins and monolayers of phosphatidylserine, phosphatidylcholine and phosphatidylethanolamine.» Regul.Pept. 134, 30–37
  • 2007 – Helle KB, Corti A, Metz-Boutigue MH, Tota B.«The endocrine role for chromogranin A: A prohormone for peptides with regulatory properties.» Cell. Molec. Life Sci, 64, 2863–2886
  • 2011 – Helle, K.B. «Fridtjof Nansen som konservator ved Bergens Museum.» I Årbok for Universitetsmuseet i Bergen.
  • 2012 – Helle, K.B. «Fridtjof Nansens years at the Bergen Museum 1882–1886. Minnetale, 10. oktober 10, 2012.» I DNVA Årbok for 2013, Oslo.
  • 2014 – Helle, K.B. D. C. Danielssen – en kjempe for sin tid. Fagbokforlaget AS, Bergen
  • 2015 – Helle, K.B. En kvinneskjebne i Camilla Collets tid. Fredrikke Danielssens dagbok 1867–1868. Bodoni Forlag, Bergen
  • 2016 – Bock, O, & Helle, K.B. Fridtjof Nansen and the Neuron. Bodoni Forlag, Bergen
  • 2017 – Helle, Karen Blaauw; Metz-Boutigue, Marie-Hélène; Cerra, Maria Carmela; Angelone, Tommaso. «Chromogranins: from discovery to current times. Pflügers Archiv:» European Journal of Physiology; Volum 470.(1) s. 143–154
  • 2017 – Troger, Josef; Theurl, Markus; Kirchmair, Rudolf; Pasqua, Teresa; Tota, Bruno; Angelone, Tommaso; Cerra, Maria C.; Nowosielski, Yvonne; Mätzler, Raphaela; Troger, Jasmin; Gayen, Jaur R.; Trudeau, Vance; Corti, Angelo; Helle, Karen Blaauw. «Granin-derived peptides.» Progress in Neurobiology 2017 ;Volum 154. s. 37–61
  • 2020 –Helle. K.B. & Irgens, L. M. : «Mikroskopisk arvesølv i Bergen.» Michael. 17, 549–556).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Khrono, Hilde Kristin Strand, «Ridder for innsats på Universitetet i Bergen», verkets språk bokmål, utgitt 26. september 2015, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det er blitt mer og mer vanlig å bruke partisippet «emerita» for kvinnelige prof. em., selv om dette er grammatikalsk feil. Uniforum har en artikkel som drøfter dette Lest 13. september 2013
  3. ^ a b Strand, Hilde Kristin (25. september 2015). «Hun så UiBs grunnstein bli lagt ned». pahoyden.khrono.no. Besøkt 13. januar 2024. 
  4. ^ 90 års omtale i Aftenposten 24. januar 2024
  5. ^ «Professor emerita Karen Helle». Universitetet i Bergen. Besøkt 13. januar 2024. 
  6. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 13. januar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]