Hirdvaktbataljonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Leib (fra venstre), Jonas Lie, Arthur Qvist og Vidkun Quisling inspiserer «Vaktbataljonen» under en mønstring og parade sammen med Den norske legions «Reservebataljon Holmestrand» og RikshirdenSlottsplassen i Oslo søndag 13. juni 1942.

Hirdvaktbataljonen var en paramilitær enhet under andre verdenskrig i Norge der største delen av mannskapene ble rekruttert fra Hirden, Nasjonal Samlings «elitetropper».

Bataljonen ble etablert i januar 1942 etter forhandling mellom Rikshirdens leder Thorvald Thronsen[1] og SS-Obergruppenführer Wilhelm Rediess, og navnet tatt i bruk i juni 1942. Leder for Den norske legion, Arthur Qvist, fortalte etter krigen at avdelingen først ble kalt Hirdvaktbataljonen. Frem til juni 1942 var benevnelsen Den bevæpende hirdbataljon. I september 1942 skiftet den navn til Vaktbataljon Norge. Fra november 1942 har den navnet SS-Vaktbataljon Nord. I januar 1943 skjedde siste navneendring, til SS-Vaktbataljon 6 Oslo. Men den var også kjent som Våpenhirden, og mai 1945 var det i omløp påfallende mange navn.[2]

Opprinnelig var Hirdvaktbataljonen tiltenkt oppgaver med å gjøre vakttjeneste ved industrianlegg og infrastruktur, i tillegg til å bevokte utenlandske fanger. Befal, våpen og kommandospråk var tenkt å være norsk, og uniformene skulle være de norske hirduniformene i grått. Folk skulle verves for et halvt år, og de vervede skulle verken pålegges fronttjeneste eller underlegges tysk militær kommando. Opplæring skulle finne sted ved SS-leiren på Grefsrud i Holmestrand der ledelsen skulle ha sitt hovedkvarter, og på Fredriksten festning i Halden. Etter krigen hevdet ledere i Hirden og NS at Germanische Leitstelle og SS hadde sikret seg full kontroll over Hirdvaktbataljonen allerede våren og sommeren 1942.[3]

Nordmennene i Hirdvaktbataljonen var beryktet for sin brutale behandling av jugoslaviske fanger i fangeleirer i Nord-Norge.[4]

I forbindelse med at Hirdvaktbataljonen ble avviklet i 1943, gikk mange av vaktsoldatene over i SS-Vaktbataljon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata