Hopp til innhold

Halokarboner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Halokarboner er kjemiske forbindelser der ett eller flere karbonatomer er bundet ved kovalent binding til ett eller flere halogenatomerfluor, klor, brom eller jod.

Mange polymerer og andre syntetiske organiske forbindelser, samt noen få naturlige, inneholder halogenatomer; disse kalles halogenerte forbindelser.

Blant halokarbonene er klorfluorkarboner (KFK-er) og hydroklorfluorkarboner (HKFK-er) kjent både som betydelige drivhusgasser og fordi de bryter ned ozonlaget. Halokarbonene er – etter karbondioksid og metan – den tredje viktigste drivhusgassen, og beregnes i IPCCs fjerde hovedrapport å ha bidratt med et strålingspådriv på 0,32 W/m² pr. 2005. Som gruppe bidrar halokarbonene med ca. 12% av det totale strålingspådrivet fra drivhusgasser.

Utslipp av disse gassene har minket på grunn av utfasingen under Montrealprotokollen, og konsentrasjonene til KFK-11 og KFK113 minker nå på grunn av naturlige fjerningsmekanismer.