Gleichschaltung
Gleichschaltung (tysk for «likeretting», «ensretting» eller «koordinering») var nazistenes betegnelse for ideen om totalitær kontroll over alle sider ved samfunnet i det nasjonalsosialistiske Tyskland 1933–1945 og for prosessen med å gjennomføre dette.[1]
En av målsetningene med den gjennomgripende likerettingspolitikken var å påtvinge folk en ideologisk doktrine og tenkemåte og styre så mange sider av hverdagslivet som mulig .
Selv om Weimarrepublikkens forfatning av 1919 offisielt aldri ble forkastet, innebar innføringen av Gleichschaltung i mars og april 1933 at diktaturet i praksis kunne foreta politiske beslutninger i strid med den tyske grunnloven: 31. mars trådde den første gleichschaltungslov i kraft, som oppløste delstatenes parlamenter (med unntak av Preussen), og 7. april trådde den andre gleichschaltungslov i kraft, som utnevnte en Reichsstatthalter i alle delstatene (igjen med unntak av Preussen).[2] Weimarforfatningen ble på denne måten tilsidesatt, og året 1933 representerte derfor slutten på Weimarrepublikken og begynnelsen på nasjonalsosialistenes tredje rike.
Få uker etter maktovertakelsen i 1933 mistet de tyske delstatene sin selvstendighet som del av ensrettingen. Tyskland gikk fra å være en føderasjon til en enhetsstat, i form av et diktatur.[3]
Annet[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen Gleichschaltung er opprinnelig et fagord for likeretting i elektroteknikken, det vil si transformering av vekselstrøm til likestrøm.[1] Seinere har den overførte betydningen også blitt brukt om «en sjelløs tilpasning til et fast mønster».[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c (no) «Gleichschaltung» i Store norske leksikon
- ^ «Social Controls - Why the Nazis were able to stay in power - Higher History Revision». BBC Bitesize (engelsk). Besøkt 8. april 2020.
- ^ Arnulf Scriba. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime». www.dhm.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 16. august 2018.