Flatmark stoppested
| Flatmark stoppested | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Flatmark | ||
| Kommune | Rauma | ||
| Opprettet | 30. november 1924 | ||
| Opphørt | 27. mai 1990 | ||
| Distanse | 431,52 km | ||
| Høyde | 126,7 moh. | ||
| Arkitekt | Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad (bygning revet 1984) | ||
| Operatør(er) | NSB | ||
| Åpnet | 30. november 1924 | ||
| Nedlagt | 1990 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Raumabanen | ||
| Plattform(er) | 1 | ||
Posisjonskart   Flatmark stoppested Flatmark stoppested (Møre og Romsdal) | |||
 Flatmark stoppested 62°25′49″N 7°57′45″Ø | |||
Flatmark stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen i Romsdalen, 88 km fra Dombås og 26 kilometer fra Åndalsnes, åpnet i 1924 og nedlagt i 1990. Flatmark var aldri ment å være noe mer enn et stoppested, og var derfor mindre og langt enklere enn de andre stasjonene på banen.
Trafikk og betjening[rediger | rediger kilde]
Stoppestedet ble ubetjent i 1953, i 1973 nedgradert til holdeplass med behovsstopp og fra 1988 stoppet ingen passasjertog mer på stedet. Formell nedleggelse var i 1990.
Etter at betjeningen ble inndratt fortsatte Flatmark å være lasteplass, og det kunne sendes gods til og fra stasjonen. I sidesporfortegnelsen fra 1957 fremgår at det kunne ekspederes il- og fraktgods samt levende dyr. Sendere av stykkgods måtte møte på stasjonen og levere godset til konduktøren.[1]
Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]
Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor, byggetype AK 128, og skiller seg fra de andre stasjonene på Raumabanen. Bygningskroppen var ikke laftet, men av bindingsverk med plankefyll. I stedet for nyrokokko eller nybarokk ornamentikk hadde Flatmark et renskåret nyklassisistisk uttrykk uten ornamenter. I gavlene var det halvmåneformede vinduer, som var populært i mellomkrigstiden. Bygninga hadde ikke sidefløy med godsrom, men en godsavdeling i selve hovudbygningen.
Saltaket var tekt med skifer. I første etasje var det ekspedisjonslokaler, venterom og godsrom, i andre etasje var det en bolig med inngang fra baksiden. Fordi det aldri var meningen at Flatmark skulle være en del av togframføringen, ble det ikke satt opp utbygg mot plattformen med plass til innvendig stillverk, slik som på de andre stasjonene.
Flatmark var langt mindre, enklere og rimelegere å bygge enn de andre stasjonene på Raumabanen. Byggekostnaden for hele anlegget med bygninger, vanntårn og vannverk var 146000 kroner, som var under halvparten av de enkleste nabostasjonene. Det gikk med 13000 timer for å få stasjonen ferdig, mot nærmere 25000 timer på Marstein stasjon, som ble bygd samtidig. [2]
Revet i 1984[rediger | rediger kilde]
Stasjonsbygningen var "i god stand" under bygningsregistreringen i 1981, men ble likevel revet i 1984. Rivingen er senere sett på som et feilgrep, og kulturminnemyndigheten har vurdert å bygge opp igjen stasjonsmiljøet:
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004) såg på rivinga som et feilgrep: [3]
Flatmark stasjon
Flatmark ekspedisjonsbygning og uthus ble revet i 1987 (feil år). Samme skjebne fikk stasjonens vanntårn og pumpeverk (1977). På sikt bør det vurderes å gjenoppføre samtlige bygninger og perrong, for eksempel gjennom omplassering av en av de stasjonsbygningene som ikke prioriteres for vern på sitt nåværende sted (Lora, Romsdalshorn).
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del I: del 1 - Strekningsvern, side 58
Stoppestedet hadde et vanntårn som ble revet i 1977. Vanntanken - en naglet tank som trolig rommet 20-30 tonn vann - finnes ennå. Tanken ligger på et jorde på Flatmark og er synleg fra veien.
Skysstasjon[rediger | rediger kilde]
Før Romsdalen fikk jernbane var det skysstasjon (fra 1820) på Flatmark med hesteskyss opp dalen til Ormem (Ormheim) eller nedover til Horgheim. Dette var en av åtte skysstasjonen mellom Åndalsnes/Veblungsnes og Dombås. Da turisttrafikk med skip begynte på 1880-tallet ble turistene skysset til Flatmark og Ormem.[4]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Noregs Statsbanar (1957). Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. (PDF). Oslo: Hovudstyret. s. 13.
- ^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport for Raumabanen. Oslo: Hovedstyret. s. 101.
- ^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. del I - Strekningsvern. Oslo. s. 58.
- ^ Setnes, Johan (1995). Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år: 1847–1947. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169477.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. (PDF). Oslo: Hovedstyret. s. 13.
- Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport for Raumabanen. Oslo: Hovudstyret. s. 101.
- NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. s. 98–103.
- Andreas Normann (1994). Raumabana. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. s. 56–58. ISBN 82-91317-01-1.
- Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. del I - Strekningsvern. Oslo. s. 58.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 96–97. ISBN 82-90286-28-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Flatmark stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
- Stasjonene langs Raumabanen på raumabanen.net
| Forrige stasjon |  Nedlagt stasjon
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Raumabanen |