Europeisk Ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europeisk Ungdom
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer948001632
Stiftet1973
LandNorge
HovedkontorOslo
MedlemskapJeunes Européens Fédéralistes
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
FormålEuropabevegelsen i Norge
Medlemmer1 000 (2014)
Nettstedwww.europeiskungdom.no (no)

Europeisk Ungdom (internasjonalt: JEF Norway eller European Youth Norway) er en partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon som arbeider for europeisk samarbeid og et norsk medlemskap i Den europeiske union. Europeisk Ungdom er tilsluttet Jeunes Européens fédéralistes (Unge europeiske føderalister; JEF) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Europeisk Ungdom fungerer i praksis som ungdomsorganisasjon for Europabevegelsen i Norge, men er formelt en selvstendig organisasjon. Sammen med Europabevegelsen deler Europeisk Ungdom kontorlokaler i Europahuset i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Europeisk Ungdom ble stiftet under navnet Europabevegelsens Ungdom i 1973, etter den første folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap i 1972. Før EF-striden i 1970-årene hadde Europabevegelsen vært en forening som i stor grad bestod av stortingsrepresentanter og andre sentrale politikere, og var i liten grad en folkebevegelse. EF-striden førte til en utbygging av organisasjonen.

Organisasjonen var sentral i den norske EU-kampen i 1994. I 1990-årene var Europeisk Ungdom en av Norges største politiske organisasjoner for ungdommer og unge voksne med rundt 10 000 medlemmer, på nivå med AUF. I 1994 hadde Europeisk Ungdom et budsjett på 7 millioner (ca. 14 millioner i 2023-kroner). Etter midten av tiåret og EU-avstemningen falt medlemstallet, og det lå i 2000- og 2010-årene på rundt eller i overkant av 1 000 medlemmer, omtrent på størrelse med Unge Venstre. Svært mye av aktiviteten har vært konsentrert i Oslo, både fordi sentralstyret og de to største fylkeslagene, Oslo Europeisk Ungdom og Akershus Europeisk Ungdom, holdt til der og delte kontorer med Europabevegelsen.

Medlemmene er ofte aktive ungdomspolitikere med tilknytning til andre ungdomsorganisasjoner og norske ungdomspartier/studentpartier. Tradisjonelt var de aller fleste medlemmene med partipolitisk tilknytning medlemmer av Unge Høyre/Høyres Studenter, AUF og Unge Venstre, og Europeisk Ungdom fungerte som en viktig møteplass for ungdomspolitikere fra disse tre partiene; etter MDGs gjennombrudd og dreining mot det politiske sentrum har også Grønn Ungdom/Grønne Studenter i 2010-årene blitt et synlig innslag. Tradisjonelt ligger det partipolitiske tyngdepunktet i det politiske sentrum, fra den liberale og sentrumsorienterte høyresiden til den moderate fløyen av sosialdemokratiet. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 21 år. Ved etableringen var aldersgrensene 15–35 år[1] (JEF Tyskland har fortsatt 35 år som aldersgrense). Siden var øvre aldersgrense i 1990- og 2000-årene lenge 30 år. Nedre aldersgrense ble senket til 13 år, men de fleste medlemmene var over 15, særlig i alderen rundt 20. 26 år er den offentlige grensen for hvilke medlemmer en ungdomsorganisasjon kan få tilskudd for, men ikke noe hinder for at en organisasjon kan ha medlemmer som er eldre enn 26 år, og Europeisk Ungdom har hatt mange medlemmer og tillitsvalgte opp til 30 år.

Europeisk Ungdoms internasjonale moderorganisasjon Jeunes Européens fédéralistes (JEF) og søsterorganisasjoner utgjør et viktig nettverk for organisasjonen i andre land, tradisjonelt særlig i gamle EU-land og land der Europabevegelsen står sterkt som Tyskland og Frankrike samt Belgia, Nederland, Italia, Spania, men også i Norden og i de nye medlemslandene i Øst- og Sentraleuropa. Gjennom JEF knytter ungdomspolitikere kontakter på tvers av landegrensene. Også i andre land består JEF særlig av representanter for de etablerte regjeringspartiene mellom sentrum-høyre og sentrum-venstre. Mange av medlemmene både i Europeisk Ungdom og i resten av JEF fortsetter med politisk arbeid også som voksne.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Europeisk Ungdom er organisert i tre organisatoriske nivåer med sentralledd, fylkeslag og lokallag. Lokallagene er det laveste nivået og omfatter vanligvis en kommune eller var studentlag. Det var ikke lokallag alle steder, men etter at Europeisk Ungdom ble bygget kraftig ut og ble en stor organisasjon under EU-kampen fra 1992 prøvde Europeisk Ungdom å opprettholde fylkeslag i alle fylker for å koordinere aktiviteten, og fylkeslagene hadde større grad av kontinuitet.

Sentralleddet har to styreorganer, landsstyret og sentralstyret. Landsstyret er Europeisk Ungdoms øverste ledelse mellom landsmøtene. I lang tid, fra EU-avstemningen i begynnelsen av 1990-årene og frem til 2008, bestod landsstyret av sentralstyremedlemmene og fylkeslederne (automatisk i kraft av sine andre verv), og i tillegg av to direktevalgte landsstyremedlemmer og eventuelle fylkeskontakter i fylker uten fylkeslag. Fylkeslederne hadde dobbeltstemme, mens sentralstyremedlemmene, de direktevalgte og fylkeskontaktene hadde enkeltstemme i landsstyret. Dette var begrunnet i at fylkeslederne representerte de viktigste og største organisasjonsleddene. Lokallag hadde ikke direkte representasjon i landsstyret, men var underlagt sine fylkeslag og dermed representert gjennom sin fylkesleder. Sentralstyremedlemmer og fylkesledere ble ansett som å være på samme nivå gjennom sin plass i landsstyret, men med ulike ansvarsområder i organisasjonen.

Sammensetningen av landsstyret er fra 2008 endret flere ganger, og landsstyret har idag en komplisert sammensetning der mange ulike organer er representert, noen med og noen uten stemmerett. Dette omfatter sentralstyret, internasjonalt utvalg, representanter for ulike fylkes- og lokallag og andre organer.[2] Landsstyret møtes minst tre ganger årlig for å vedta overordnet politikk, strategi og budsjetter, mens sentralstyret har styremøte oftere.

Europeisk Ungdom har idag fylkeslag i de fleste norske fylker, og lokallag i rundt 20 av de største kommunene i landet. Det organisatoriske tyngdepunktet ligger i de store byene: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Europeisk Ungdom har leder og generalsekretær i lønnede stillinger, og har tidvis også hatt andre ansatte sekretærer (organisasjonssekretær, reisesekretær). Selskapsrettslig er leder styreleder, mens generalsekretær er daglig leder.

Europeisk Ungdom har et nært samarbeid med Europabevegelsen i Norge. Europabevegelsen har i lang tid hatt som fast praksis at leder i Europeisk Ungdom har plass i Europabevegelsens sentralstyre, mens fylkesledere i Europeisk Ungdom har plass i Europabevegelsens fylkesstyrer.

Organisasjonsleddenes historie[rediger | rediger kilde]

Oslo Europeisk Ungdom

Oslo Europeisk Ungdom er Europeisk Ungdoms største fylkeslag og omfatter Oslo. Det ble etablert i 1973. Det har lokallaget Studenter for EU Oslo, dannet i 2010 ved sammenslåing av tre tidligere studentlokallag ved UiO Blindern, Det juridiske fakultet og BI, med rundt 300 studentmedlemmer. Fylkeslaget har delt kontor i Oslo med Europeisk Ungdom sentralt, Akershus Europeisk Ungdom og Europabevegelsen. På høyden av EU-kampen hadde fylkeslaget rundt 2 500 medlemmer og flere ansatte. Blant tidligere fylkesledere er Maria B. Wist, Christer Gulbrandsen og Kjartan Almenning.

Akershus Europeisk Ungdom

Akershus Europeisk Ungdom er Europeisk Ungdoms nest største fylkeslag og omfatter Akershus. Det ble stiftet i 1992,[3] men har røtter tilbake til et av Europeisk Ungdoms eldste og største lokallag, Bærum Europeisk Ungdom, stiftet 1973. Det har hatt lokallag i Bærum, Asker, Follo (eller Nesodden og Ski/Ås), Lørenskog, Eidsvoll, Ullensaker, Aurskog/Høland, Nittedal, Nannestad og Rælingen.[4] Fylkeslaget har hatt et tett samarbeid med fylkeslaget i Oslo og delte kontor i Oslo med Europeisk Ungdom sentralt, Oslo Europeisk Ungdom og Europabevegelsen. På høyden av EU-kampen hadde fylkeslaget rundt 2 000 medlemmer og flere ansatte. Fylkeslaget hadde et nært samarbeid med Europabevegelsen i Akershus, som ble eget fylkeslag i 1992 da det ble skilt ut fra Europabevegelsen i Oslo. Blant tidligere fylkesledere er Ragnhild Heggen,[5] Per Aage Pleym Christensen, Ingvild Næss Stub, Ingrid Langerud, Jonas Fossli Gjersø, Boye Bjerkholt, Tiril Eid Barland og Ane Breivik.

Hordaland Europeisk Ungdom

Hordaland Europeisk Ungdom er Europeisk Ungdoms tredje største fylkeslag og ble etablert i 1970-årene. Det er sterkt konsentrert om Bergen og har lokallag der. Blant fylkesledere er Peter Frølich[6] og Harald Victor Hove.[7]

Buskerud Europeisk Ungdom

Fylkeslaget ble stiftet i 1992. Det har hatt lokallag i Drammen, Kongsberg, Ringerike/Ringerike og Hole. Blant fylkesledere er Nina Fjeldheim, Kjetil Køber, Johanne Frivold, Anders Jagland, Siri Holland og Alexander Cascio.

Hedmark Europeisk Ungdom

Fylkeslaget ble stiftet i 1992. Det har hatt lokallag i Hamar, Kongsvinger, Ringsaker og Østerdalen. Etter EU-striden lå det nede før ble det ble gjenopprettet 1997 av Ingrid Langerud og Anette Trettebergstuen,[8] som begge var fylkesledere.

Internasjonalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Europeisk Ungdom er tilsluttet paraplyorganisasjonen Jeunes Européens fédéralistes (unge europeiske føderalister). Internasjonalt samarbeider Europeisk Ungdom aktivt med søsterorganisasjoner på Balkan, i Øst-Europa og i Norden. Siden 2003 har Europeisk Ungdom gjennomført demokratiprosjektet Balkan Training Days med deltagerorganisasjoner fra alle landene på Vest-Balkan. Prosjektet handler om demokratisering i regionen, organisasjonsutvikling og samarbeid over landegrensene. Fra 2010 til 2013 organiserte Europeisk Ungdom et liknende demokratiprosjekt i Belarus for å styrke det unge sivilsamfunnets forutsetning for å styrte Europas siste diktatur. Engasjementet for Belarus er fortsatt tilstede gjennom Free Belarus/Democracy Under Pressure, en aksjon for å sette lys på at demokratiet ikke kan tas for gitt, selv ikke i Europa. Europeisk Ungdom samarbeider tett med de nordiske søsterorganisasjonene, og bidro blant annet til opprettelsen av Europeisk Ungdom Island i 2010.

Årets europeer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Årets europeer

Hvert år deler Europeisk Ungdom ut Årets europeer. Prisen deles ut til den eller de som har gjort en ekstraordninær innsats for EU-saken i Norge eller for samarbeid i Europa. Tidligere prisvinnere er blant annet Den norske Helsingforskomitéen (2020), Ine Eriksen Søreide (2019), Espen Barth Eide (2018), Frank Bakke-Jensen (2017), Grete Berget (2017), Hanne Skartveit (2016) Simen Ekern (2015), Eirik Riise (2014), Kjetil Wiedswang (2013), Sveinung Rotevatn (2012), Nikolai Astrup (2011), Erik Solheim (2010), Eva Joly (2009) og Kristin Clemet (2008).

Ledere[rediger | rediger kilde]

Generalsekretærer[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Europabevegelsens Ungdom i Bærum inn for medlemskap: Tverrpolitisk ungdomsorganisasjon søker nye medlemmer». Asker og Bærums budstikke. 28. februar 1973. s. 5. 
  2. ^ «Vedtekter for Europeisk Ungdom» (PDF). Europeisk Ungdom. 23. april 2023. Besøkt 20. mai 2024. 
  3. ^ «Får fylkeslag». Østlandets blad. 4. september 1992. «Europeisk Ungdom har fått eget fylkeslag i Akershus. Leder i interimstyret er Ragnhild Heggen (21) fra Bærum. Hun har organisatorisk erfaring fra AUF.» 
  4. ^ «Romerikes Blad». 1. februar 1994. 
  5. ^ «Hovedmål i EU-kampen». Glåmdalen. 10. juni 1994. «De videregående skolene i Akershus er utpekt som hovedmål for både Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom i Akershus.» 
  6. ^ «Bergens Arbeiderblad». 18. mars 1978. 
  7. ^ «Bergensavisen». 24. oktober 2000. 
  8. ^ «EU-ungdom opp av dvalen». Østlendingen. 21. april 1997. s. 8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europeisk_Ungdom&oldid=24480356»