Ethereum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ethereum
kryptovalutasymbolETH
Første utgivelse30. juli 2015
Kodelagerhttps://github.com/ethereum (GitHub)
Skrevet iGo, JavaScript, C++, Java, C, Python, assembler, HTML, XML, Cascading Style Sheets, AMPL, Ruby
OperativsystemLinux, Microsoft Windows, macOS, POSIX
LisensGPLv3[1]
Hash functionQ17083510, proof-of-work-system
Nettstedwww.ethereum.org

Ethereum er en åpen kildekode, desentralisert plattform som muliggjør opprettelse av smarte kontrakter og desentraliserte applikasjoner (dApps). Ethereum ble først beskrevet i et hvitpapir av Vitalik Buterin i slutten av 2013 og ble offisielt lansert 30. juli 2015. Plattformen benytter seg av sin egen kryptovaluta, Ether (ETH), som fungerer som drivstoff for nettverket.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ethereum ble foreslått i slutten av 2013 av Vitalik Buterin, en programmerer og tidligere bidragsyter til Bitcoin Magazine. Buterin mente at Bitcoin trengte et mer robust programmeringsspråk for å kunne utvikle applikasjoner. Etter å ha fått lite støtte fra Bitcoin-fellesskapet, begynte Buterin å utvikle sin egen plattform som ble kjent som Ethereum.

Grunnleggelse og finansiering[rediger | rediger kilde]

I januar 2014 ble utviklingen av Ethereum offentlig annonsert av et team bestående av Vitalik Buterin, Mihai Alisie, Anthony Di Iorio, og Charles Hoskinson. For å finansiere utviklingen, gjennomførte teamet en online crowdsale mellom juli og august 2014. Denne innsamlingen samlet inn over 18 millioner USD i Bitcoin, noe som gjorde det mulig å fortsette utviklingen av plattformen.

Lansering og tidlige år[rediger | rediger kilde]

Ethereum-nettverket ble offisielt lansert 30. juli 2015, med 11,9 millioner forhåndsutvunnede mynter for bidragsyterne i crowdsalen. De tidlige årene var preget av rask vekst og utvikling, inkludert etableringen av Ethereum Foundation, som fortsetter å støtte og koordinere utviklingen av Ethereum-prosjektet.

DAO-hendelsen[rediger | rediger kilde]

I 2016 opplevde Ethereum en betydelig sikkerhetshendelse kjent som DAO-hacket. En sårbarhet i en smart kontrakt tillot hackere å stjele 3,6 millioner ETH. For å rette opp situasjonen, gjennomførte Ethereum-fellesskapet en kontroversiell hard fork som delte nettverket i to: Ethereum (ETH) og Ethereum Classic (ETC). Hard forken ble implementert for å tilbakeføre de stjålne midlene til deres opprinnelige eiere.

Overgangen til Proof of Stake (PoS)[rediger | rediger kilde]

Den 15. september 2022 fullførte Ethereum overgangen til Proof of Stake (PoS) i en prosess kjent som "The Merge". Denne overgangen reduserte Ethereums energiforbruk med 99 % og la grunnlaget for fremtidige forbedringer av skalerbarhet og effektivitet. "The Merge" markerte en betydelig milepæl i Ethereums utvikling og har forbedret sikkerheten og bærekraften til nettverket.

Utvikling etter "The Merge"[rediger | rediger kilde]

Etter fullføringen av "The Merge" har Ethereum fortsatt å utvikle seg. I 2023 og 2024 har Ethereum implementert flere forbedringer for å øke skalerbarheten og redusere transaksjonskostnadene ytterligere. Disse forbedringene inkluderer introduksjonen av "Danksharding", som deler nettverket inn i flere shards for å øke behandlingskapasiteten, og implementeringen av rollups, som er lag-2 løsninger som behandler transaksjoner utenfor hovedkjeden for å avlaste nettverket.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Ethereum er bygget på en blokkjede som fungerer som en desentralisert, distribuert offentlig hovedbok. Denne blokkjeden drives av et globalt nettverk av datamaskiner, kjent som noder. Nodene jobber sammen for å verifisere og registrere transaksjoner, samt opprettholde sikkerheten og integriteten til hele systemet.

Ethereum Virtual Machine (EVM)[rediger | rediger kilde]

Ethereum Virtual Machine (EVM) er kjernen i Ethereum-nettverket. EVM er en Turing-komplett virtuell maskin som utfører skript ved hjelp av et globalt nettverk av noder. Den er ansvarlig for å håndtere den interne tilstanden til Ethereum-nettverket og utføre smarte kontrakter. EVM sikrer at alle transaksjoner og kontrakter på nettverket kjører som forventet.

Smarte kontrakter[rediger | rediger kilde]

Smarte kontrakter er selvutførende kontrakter med vilkår direkte skrevet i koden. Disse kontraktene opererer på Ethereum-blokkjeden og utføres automatisk når forhåndsdefinerte betingelser er oppfylt. Smarte kontrakter eliminerer behovet for mellommenn og reduserer risikoen for svindel og feil. De har et bredt spekter av applikasjoner, inkludert økonomiske transaksjoner, forsyningskjedeledelse, desentralisert identitetsverifisering, og mye mer.

Desentraliserte applikasjoner (dApps)[rediger | rediger kilde]

Desentraliserte applikasjoner (dApps) kjører på Ethereum-blokkjeden eller et peer-to-peer-nettverk i stedet for på en enkelt server. Ethereum er den ledende plattformen for utvikling av dApps, som spenner over et bredt spekter av kategorier, inkludert finans (DeFi), spill, sosiale nettverk og markedsplasser.

Noen av de mest kjente dApps på Ethereum inkluderer:

  • Uniswap: En desentralisert børs (DEX) for token-swapper.
  • CryptoKitties: Et digitalt samleobjektspill som bidro til å popularisere NFTs.
  • MakerDAO: En desentralisert låneplattform som tillater brukere å låne og låne ut midler uten behov for en sentral mellommann.

Gassavgifter[rediger | rediger kilde]

For å utføre transaksjoner på Ethereum-nettverket kreves det betaling av gassavgifter. Gass er en måleenhet for den beregningskraften som kreves for å utføre operasjoner. Gassavgiftene betales i Ether (ETH) og varierer avhengig av nettverkets belastning. Høy nettverksbelastning kan føre til høyere gassavgifter, noe som gjør transaksjoner dyrere.

Ethereum 2.0[rediger | rediger kilde]

Ethereum 2.0, også kjent som Eth2 eller Serenity, var en omfattende oppdatering til Ethereum-nettverket som tar sikte på å forbedre skalerbarhet, sikkerhet og energieffektivitet. Overgangen til Ethereum 2.0 innebærer flere faser og en endring fra Proof of Work (PoW) til Proof of Stake (PoS).

Faser av Ethereum 2.0[rediger | rediger kilde]

  • Fase 0: Lanseringen av Beacon Chain, som introduserer PoS til Ethereum-nettverket. Beacon Chain fungerer som en koordinatorkjede for nettverkets validatorer og sikrer at PoS fungerer som det skal.
  • Fase 1: Introduksjonen av sharding, som splitter nettverket i mindre deler kalt shards for å øke kapasiteten. Sharding gjør det mulig for Ethereum å behandle mange transaksjoner parallelt, noe som forbedrer skalerbarheten betydelig.
  • Fase 1.5: Integrasjon av Ethereum 1.0-kjeden i Ethereum 2.0 som en shard. Dette trinnet sikrer at overgangen til Eth2 skjer uten avbrudd i nettverkets funksjonalitet.
  • Fase 2: Full implementering av smarte kontrakter på Eth2, noe som gir nettverket full funksjonalitet og forbedrede ytelsesmuligheter.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ether (ETH) er den native kryptovalutaen til Ethereum-plattformen. Den brukes til å betale for transaksjonsgebyrer og beregningsressurser på nettverket. ETH kan også brukes som en investering eller som et byttemiddel i forskjellige dApps.

Ethereum har en markedsverdi som ofte konkurrerer med Bitcoin om topposisjonen blant kryptovalutaer. Ethereum har vært en katalysator for fremveksten av DeFi (desentralisert finans), som tilbyr tradisjonelle finansielle tjenester uten behov for sentrale mellommenn.

ERC-20 Tokens[rediger | rediger kilde]

ERC-20 er en teknisk standard for smarte kontrakter på Ethereum-blokkjeden som brukes til å implementere tokens. Mange andre kryptovalutaer benytter ERC-20-standarden, og det har vært benyttet i mange Initial Coin Offerings (ICOs). ERC-20-tokens har blitt en grunnleggende del av Ethereum-økosystemet, og har muliggjort en rekke innovative prosjekter og applikasjoner.

NFTs (Non-Fungible Tokens)[rediger | rediger kilde]

Ethereum tillater også opprettelse og utveksling av ikke-fungible tokens (NFTs), som er unike digitale eiendeler representert på blokkjeden. NFTs har blitt populære innen kunst, spill og samleobjekter. Noen kjente eksempler inkluderer digitale kunstverk, virtuelle eiendommer og samleobjekter i spill. NFTs gir kunstnere og skapere nye måter å tjene penger på deres verk og tilbyr samlere en måte å eie og handle unike digitale eiendeler.

Sikkerhet og utfordringer[rediger | rediger kilde]

Ethereum har opplevd flere sikkerhetsutfordringer siden lanseringen. Den mest kjente hendelsen er DAO-hacket i 2016, hvor en feil i en smart kontrakt tillot hackere å stjele 3.6 millioner ETH. Dette førte til en kontroversiell hard fork som delte nettverket i Ethereum (ETH) og Ethereum Classic (ETC).

Sikkerhet forblir en pågående utfordring, med behov for kontinuerlig utvikling og granskning for å beskytte brukernes midler og data. Utviklingsteamet og fellesskapet jobber stadig med å forbedre sikkerheten og påliteligheten til Ethereum-plattformen gjennom regelmessige oppdateringer og revisjoner av koden.

Bruk og adopsjon[rediger | rediger kilde]

Ethereum har blitt adoptert av en rekke bransjer og selskaper for å bygge desentraliserte applikasjoner og tjenester. Store selskaper som Microsoft og JPMorgan bruker Ethereum for å utvikle blockchain-løsninger.

Ethereum brukes også i en rekke sektorer, inkludert:

  • Finans: Desentraliserte børser, lån og spareprotokoller som gir brukere tilgang til finansielle tjenester uten behov for tradisjonelle banker.
  • Forsyningskjede: Sporing av varer fra produsent til forbruker for å sikre transparens og effektivitet i forsyningskjeder.
  • Identitet: Desentralisert identitetsverifisering som gir brukere kontroll over deres personlige data og identitetsinformasjon.
  • Kunst og underholdning: Tokenisering av kunstverk og digitale eiendeler som gir kunstnere og skapere nye måter å tjene penger på deres verk og tilbyr samlere en måte å eie og handle unike digitale eiendeler.

Ethereum i Norge[rediger | rediger kilde]

Ethereum har også fått betydelig oppmerksomhet Norge. Flere norske bedrifter og har begynt å utforske og implementere Ethereum-teknologi for ulike bruksområder. Her er noen eksempler:

Bedriftsadopsjon[rediger | rediger kilde]

  • DNB: Norges største finanskonsern, DNB, har undersøkt bruk av Ethereum for smarte kontrakter og betalingsløsninger. DNB ser et betydelig potensiale for blockchain-teknologi både internt og som en plattform for nye produkter. Divisjonsdirektør for digitalisering og utvikling i DNB, Halvor Lande, uttalte at banken følger utviklingen tett og er åpen for å ta i bruk teknologien dersom etterspørselen øker.
  • Equinor: Energiselskapet Equinor har vurdert Ethereum-teknologi for å forbedre transparens og effektivitet i forsyningskjeden, spesielt innen olje- og gassindustrien.

Startups og innovasjon[rediger | rediger kilde]

  • Firi: En norsk kryptovalutabørs som tilbyr handel med Ether (ETH) og andre kryptovalutaer. Firi har bidratt til å øke tilgjengeligheten og adopsjonen av Ethereum i Norge.

Akademisk forskning[rediger | rediger kilde]

Flere norske universiteter og forskningsinstitusjoner, som Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har pågående forskningsprosjekter knyttet til blokkjede og Ethereum. Disse prosjektene fokuserer på å utforske potensielle anvendelser av teknologien innen områder som helsevesen, logistikk og offentlig sektor.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Til tross for sin popularitet, har Ethereum møtt kritikk på flere områder:

  • Skalerbarhet: Ethereum har hatt utfordringer med å håndtere høy trafikk, noe som fører til høye transaksjonsgebyrer og langsomme transaksjoner. Overgangen til Ethereum 2.0 med sharding og PoS adresserte disse problemene.
  • Energiforbruk: Som en tidligere PoW-blokkjede har Ethereum blitt kritisert for sitt høye energiforbruk. Overgangen til PoS med Ethereum 2.0 reduserte dette betydelig.
  • Sikkerhet: Smarte kontrakter er sårbare for feil og hacking, noe som har ført til betydelige tap av midler. Utviklingsteamet jobber kontinuerlig med å forbedre sikkerheten og robustheten til plattformen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]