Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
| Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse | |||
|---|---|---|---|
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F60.3 | ||
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3 i ICD-10) kjennetegnes av impulsiv atferd, kranglevorne oppførsel, tendens til å havne i konflikter, og emosjonelt ustabil atferd.[1] Tilstanden deles i to typer: impulsiv type og borderline type.
Diagnosen har mye til felles med diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-V.
Både i fagmiljøer og i mer uformelle sammenhenger, benyttes begrepene emosjonelt ustabil og borderline noe om hverandre.
Symptomer i ICD 10[rediger | rediger kilde]
ICD 10 definerer følgende symptomer for diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse:[1]
- Preget av en bestemt tendens til å handle impulsivt og uten hensyn til konsekvensene; stemningen er uforutsigbar og lunefull.
- Det er en risiko for følelsesutbrudd og en manglende evne til å kontrollere atferdseksplosjonene
- Det er en tendens til kranglevoren oppførsel og å havne i konflikter med andre, spesielt når impulsive handlinger hindres eller sensureres.
En skiller mellom to typer av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse: Den impulsive typen og borderline-typen:[1]
Den impulsive typen[rediger | rediger kilde]
En har i tillegg symptomet:
- Preget hovedsakelig av emosjonell ustabilitet og mangel på impulskontroll. Denne personlighetstypen skiller seg fra bordelinetypen, ved at problemene har rot i impulsivitetsproblematikk.
Borderline typen[rediger | rediger kilde]
En har i tillegg symptomet:
- Karakterisert i tillegg av forstyrrelser i selvbilde, mål og indre preferanser, av kroniske tomhetsfølelser, av intense og ustabile mellommenneskelige relasjoner, og av en tendens til selvdestruktiv atferd, inkludert selvmordsatferd og -forsøk. Denne personlighetstypen skiller seg fra impulsive typen ved at en har problemer med intense og ustabile mellommenneskelige relasjoner, tendens til selvdestruktiv atferd, samt selvmordsatferd (trusler om selvmord) og -forsøk.
Behandling[rediger | rediger kilde]
Den foretrukne behandling er psykoterapi, og det er relativ god evidens for at strukturerende og langvarige psykoanalytiske og kognitive programmer har god effekt. Behandlingen tar utgangspunkt i pasientenes spesielle problemstillinger. Forskning viser at det tar minimum ½-1 år med intensiv behandling før man kan forvente å se bedring i borderline pasientenes tilstand, og stabilitet i tilstanden etter 1-2 år. Behandlingen er vanskelig, hovedsakelig fordi pasienten er så impulsiv, og har så vanskelig med å etablere stabile emosjonelle relasjoner.
Differensialdiagnoser[rediger | rediger kilde]
Tilstanden kan ha noen delvis overlappende symptomer med andre personlighetsforstyrrelser som for eksempel dramatiserende og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan også i noen tilfeller være vanskelig å skille fra ADHD og forskjellige former for bipolar lidelse. Ofte har personer som fyller kriteriene til emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse vært eksponert for en eller gjentatte traumatiske hendelser og kan ha en komorbid PTSD.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «ICD-10 Version:2019». icd.who.int. Besøkt 6. juni 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Klassifisert under Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) i kapittel V. Se detaljert oversikt | |
| Spesifiserte | |
| Relaterte artikler | |
