Drikkoffer

Drikkoffer eller libasjon^[1] (latin: libatio fra verbet libare, «å helle ut (et drikkoffer)», kanskje fra urindoeuropeisk *lehi-, «å helle ut, dryppe», via gresk leibein, «å helle, foreta drikkoffer»^[2]) er et ritual hvor væske helles ut som offer for en gud eller ånd, eller til minne om en avdød. Det var vanlig i antikkens religioner, og praktiseres i mange kulturer den dag i dag.

Ulike substanser har blitt benyttet for drikkoffer, vanligvis vin eller annen alkoholdige drikke, olivenolje, honning, i India også ghi (særegent klaret smør). I Øst-Asia kunne ris brukes, som ved brylluper i nåtidens nordiske land.^[3] Skåler eller kar brukt ved ritualene, inkludert patera, hadde ofte en særegen form for å skjelnes fra skåler til hverdagslige formål. Drikkoffer kunne også helles over et alter, eller direkte på bakken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Egypt[rediger | rediger kilde]

Drikkoffer var en del av livet i oldtidens Egypt hvor det ble praktisert for å ære gudene, forfedrene, mennesker til stede og fraværende. Det er foreslått at drikkoffer oppstod i øvre del av Nildalen, og derfra spredte seg til andre regioner i Afrika.^[4]

Israel[rediger | rediger kilde]

Drikkoffer ble praktisert i oldtidens jødedom og er omtalt i Det gamle testamente, 1. Mosebok 35,14: «Jakob reiste en støtte på dette stedet, en støtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den.»^[5]

Hellas[rediger | rediger kilde]

Drikkoffer var en sentral del av antikkens greske religion, og en av de enkleste og mest vanlige formene for religiøs praksis.^[6] Det var en av de grunnleggende handlingene som definerte fromhet i antikkens Hellas, og datert tilbake til bronsealderen og det forhistoriske Hellas.^[4] Drikkoffer tømt på bakken var et offer til de døde i Hades og til de ktoniske guder. I Homers Odysseen, i kapittelet hvor Odyssevs besøkte de døde og underverdenen, grov han en offergrop hvor han tømte honning, vin og vann.^[7] En form for drikkoffer ble kalt for khoē (fra indoeuropeisk: *gheu-, gresk: χεῦμα, kheuma, «det som er hellet/tømt»),^[8] hvor et stort kar ble tippet over og tømt på bakken til de ktoniske guder som også kan ha mottatt spondai i betydningen «fredsavtale», et fredsoffer som avslutning på fredsforhandlingene.^[9]^[10]

Romerriket[rediger | rediger kilde]

I antikkens romerske religion var drikkoffer en del av gudsdyrkelsen, som regel ublandet vin eller parfymert olje.^[11] Romersk kunst viser at drikkoffer ble utført ved et alter eller en offertripod. Det var den enkleste form for ofring og et fullgodt ritual.^[12] Melk var uvanlig som drikkoffer i Roma, men ble jevnlig tilbudt noen få guddommer, særskilt de med et arkaisk vesen (eldgamle guder)^[13] eller guddommer knyttet til melk, som Rumina («Hun som ernærer»), gudinne for diegivende mødre, både dyr og mennesker,^[14] og Cunina (av cuna, «vugge»^[15]), gudinnen som voktet nyfødte og spedbarnet i vuggen.^[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «libasjon», NAOB
^ «libation», etymonline
^ «Hvorfor kaster man ris i brylluper?» Illustrert vitenskap
^ ^a ^b Armah, Ayi Kwei (2006): The Eloquence of the Scribes: a memoir on the sources and resources of African literature. Popenguine, Senegal: Per Ankh, s. 207
^ 1. Mos 35:14, nettbibelen.no
^ James, George G. M. (1954) Stolen Legacy, New York: Philosophical Library
^ Homer: Odyssey, 11
^ Adams, D.Q.; Mallory, J.P. (1997): Oppslag «Libation», i: Encyclopedia of Indo-European Culture, Taylor & Francis, s. 351
^ Burkert, Walter (1985): Greek Religion, Harvard University Press, s. 70
^ Bolmarcich, Sarah (2012): «Spondai», The Encyclopedia of Ancient History, Wiley Online Library. Sitat: «Spondai (plural of sponde) meant «truce» or «peace treaty» in ancient Greek. Originally denoting «ritual libations», spondai came also to mean «peace treaty» because of the libations poured during the ceremony that finalized the treaty‐oaths.»
^ Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 269
^ Moede, Katja (2007): «Reliefs, Public and Private», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 165, 168.
^ Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 270–271.
^ «Rumina»
^ «Cunina», biblicalcyclopedia
^ Brouwer, Hendrik H.J. (1989): Bona Dea: The Sources and a Description of the Cult, Brill, s. 328–329

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] «libasjon», NAOB

[2] «libation», etymonline

[3] «Hvorfor kaster man ris i brylluper?» Illustrert vitenskap

[Armah_207-4] Armah, Ayi Kwei (2006): The Eloquence of the Scribes: a memoir on the sources and resources of African literature. Popenguine, Senegal: Per Ankh, s. 207

[5] 1. Mos 35:14, nettbibelen.no

[James-6] James, George G. M. (1954) Stolen Legacy, New York: Philosophical Library

[7] Homer: Odyssey, 11

[8] Adams, D.Q.; Mallory, J.P. (1997): Oppslag «Libation», i: Encyclopedia of Indo-European Culture, Taylor & Francis, s. 351

[9] Burkert, Walter (1985): Greek Religion, Harvard University Press, s. 70

[10] Bolmarcich, Sarah (2012): «Spondai», The Encyclopedia of Ancient History, Wiley Online Library. Sitat: «Spondai (plural of sponde) meant «truce» or «peace treaty» in ancient Greek. Originally denoting «ritual libations», spondai came also to mean «peace treaty» because of the libations poured during the ceremony that finalized the treaty‐oaths.»

[11] Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 269

[12] Moede, Katja (2007): «Reliefs, Public and Private», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 165, 168.

[13] Scheid, John (2007): «Sacrifices for Gods and Ancestors», A Companion to Roman Religion, Blackwell, s. 270–271.

[14] «Rumina»

[15] «Cunina», biblicalcyclopedia

[16] Brouwer, Hendrik H.J. (1989): Bona Dea: The Sources and a Description of the Cult, Brill, s. 328–329

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]