Banjo-Tooie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Banjo-Tooie
UtviklerRare
UtgiverNintendo
DistributørMicrosoft Store
DesignerGregg Mayles
KomponistGrant Kirkhope
PlattformNintendo 64
Xbox 360
Utgivelse20. november 2000 (Nintendo 64; Nord-Amerika)
12. april 2001 (Nintendo 64; Europa)
29. april 2009 (Xbox 360)
SjangerPlattformspill, action-eventyrspill
ModusEnspiller, flerspiller
AldersgrensePEGI 3
Del av serien Banjo-Kazooie

Banjo-Tooie er et plattform- og action/eventyrspill utviklet av Rare (tidligere Rareware) og ble publisert av Nintendo i 2000 for Nintendo 64 som en del av spillserien Banjo-Kazooie. Spillet er oppfølgeren til Banjo-Kazooie og Banjo-Kazooie: Grunty's Revenge, og var en av de mest ventede oppfølgerne til Nintendo 64.[trenger referanse]

I 2009 ble spillet gjenutgitt til Xbox Live ArcadeXbox 360, og ble gjenutgitt i samlepakken Rare Replay til Xbox One 4. august 2015. Spillet har støtte for 4K på Xbox One X.

Navnet «Banjo-Tooie» kommer av et ordspill på engelsk: Banjo Two/Banjo-Twooie (Banjo 2).[bør utdypes]

Handling[rediger | rediger kilde]

Spillets handling finner sted to år etter Banjo-Kazooie. Skurken i spillet – heks Gruntilda Winkybunion – ble bekjempet av Banjo og Kazooie i originalspillet, Banjo-Kazooie. Heksen falt fra toppen av tårnet sitt og ble sperret inn under jorden, fanget av en stor stein. I slutten av Banjo-Kazooie: Grunty's revenge, bad Gruntilda sin tjener Klungo om å hente søstrene hennes for hjelp. Samtidig blir Bottles (Glugge) og Mumbo Jumbo (Hokus Pokus) invitert til et slag poker hos Banjo. Gruntilda blir liggende under steinen ved foten av Spiral Mountain.

Banjo-Tooie begynner like etterpå. Mumbo, Banjo, Bottles og Kazooie spiller poker hos Banjo når Gruntilda sine søstre Mingella og Blobbelda plutselig ankommer i deres store gravemaskin. De befrir Gruntilda fra sin grav under steinen ved hjelp av magi. Gruntilda kommer opp, men ettersom det er gått to år er det bare et skjelett som er igjen. Mumbo får øye på dem, og løper for å fortelle det til Banjo. Gruntilda ser ham og løper etter. Hun stopper utenfor huset og lager en stor trylleformel for å drepe dem alle.

Mumbo kommer inn til Banjo, Kazooie og Bottles og forteller om hva som har skjedd, inkludert at Grunty er i ferd med å blåse dem alle til himmels. Banjo og Kazooie kommer seg ut i tide, men Bottles, som tror det hele er en spøk, blir igjen i huset og blir truffet av Grunty sin trylleformel. Gruntilda og søstrene hennes drar fra Spiral Mountain, og setter ut monstre som ødelegger hele omerådet idet de drar. Etter stormen står Banjo, Mumbo og Kazooie utenfor Banjo sitt hus som ligger i ruiner etter Gruntys trylleformel. Resten av Spiral Mountain er òg ødelagt.

Skrekkslagne ser de en svartsvidd og skadet Bottles halte ut av huset og dø foran øynene på dem. Banjo, Kazooie og Mumbo lengter etter hevn, og setter etter Gruntilda for å få nettopp det. De følger etter heksen og kommer til Jinjo Village, som er hjembyen til Jinjo-folket. Der møter de King Jingaing, som gir dem deres første «jiggy» for å hjelpe dem videre.

Imens har Gruntilda og søstrene hennes dratt til deres nye slott, hvor søstrene har bygd en stor maskin kalt B.O.B. (Big-O-Blaster). Denne maskinen kan avfyre en stråle for å suge opp livskraft fra planter, skapninger og områder. Som straff for å ha gitt Banjo en «jiggy», avfyrer de en stråle mot Jinjo-kongen, som fører til at palasset blir livløst og grått, mens kongen selv blir forvandlet til en zombie. Når Banjo og Kazooie endelig når frem til slottet og vinner den store quizzen Gruntilda har forberedt, får de tilgang til maskinen. De setter den da i revers, og redder både kong Jingaling og Bottles. Deretter må de ta seg av heksa. Når Gruntilda er overvunnet, er en hodeskalle det eneste som er igjen av henne. Banjo og Kazooie lar henne bli igjen på toppen av slottet og drar hjem til Spiral Mountain.

Handlingen i oppfølgeren 'Banjo-Kazooie: Nuts & Bolts' begynner åtte år senere. Gruntilda, som fortsatt kun er en hodeskalle, har endelig greid å krabbe tilbake til Spiral Mountain.

Spillet[rediger | rediger kilde]

Banjo-Tooie bygger hovedsakelig på den samme spillmekanismer som Banjo-Kazooie. Spilleren styrer bjørnen Banjo, som bærer fuglen Kazooie i en ryggsekk. Duoen lærte mange teknikker i Banjo-Kazooie som kan hjelpe dem gjennom spillet, for eksempel å bruke B-knappen for å slå og A-knappen for å hoppe, til å trykke Z og deretter A for å sende duoen opp i lufta, før de deiser i bakken og dreper eventuelle monstre under seg. I Banjo-Tooie beholder man alle disse teknikkene og lærer mange nye. Muligheten til å spille sjamanen Mumbo var ny i Banjo-Tooie.

Man må utforske store 3D-verdener med mange farer og feller og hjelpe snille karakterer. Hver verden inneholder ti gylne «jiggies», som ser ut som puslespill-biter. Spilleren bruker disse for å åpne nye verdener. Hver verden har også en 'boss', som er en mektig fiende som er vanskelig å slå. Man får tak i puslespill-bitene på mange ulike måter. I Banjo-Kazooie foregikk handlingen i Gruntilda sin hule, og verdenene var der inne. I Banjo-Tooie kan man gå inn i hulen, men inngangen til verdenene er blokkert. I stedet utspiller handlingen seg på 'Isle of Hags' (Kjerringøya), som viser seg å være halvøya som grenser til Spiral Mountain. Banjo og Kazooie må spille seg gjennom verdenene for å få flere jiggies og nye teknikker så de kan komme seg videre på øya, og til slutt komme frem til Gruntilda's nye slott på fjelltoppen. Der deltar man, akkurat som i Banjo-Kazooie, i en quiz med spørsmål om spillet og innhold, før man hiver seg løs på den siste bossen, som er Gruntilda i sin borremaskin. Etter at hun er beseiret, kan man fortsette å spille og samle de jiggiene man ikke fant tidligere.

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
GameRankings 91.30%[2]
Metacritic 90/100[1]
Omtaler
Publikasjon Poengsum
AllGame 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner[3]
Famitsu 33/40[4]
GamePro 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner[5]
GameRevolution B+[6]
GameSpot 9.6/10[7]
IGN 9.4/10[8]
N64 Magazine 81%[9]
Nintendo Power 9.0/10[10]

Banjo-Tooie ble veldig godt mottatt ved utgivelse og fikk gode anmeldelser. Spillet har solgt mer enn tre millioner kopier verden over.[1][11] Johnny Liu fra Game Revolution mente at spillet var en verdig etterfølger til Banjo-Kazooie[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Banjo-Tooie». Metacritic. Arkivert fra originalen 24. oktober 2013. Besøkt 10. mars 2014. 
  2. ^ «Banjo-Tooie». GameRankings. Arkivert fra originalen 18. februar 2014. Besøkt 10. mars 2014. 
  3. ^ Frankle, Gavin. «Banjo-Tooie». AllGame. Arkivert fra originalen 16. februar 2010. Besøkt 2. juli 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. februar 2010. Besøkt 14. februar 2016. 
  4. ^ «ニンテンドウ64 - バンジョーとカズーイの大冒険2». Famitsu (915): 31. 30. juni 2006. 
  5. ^ Gavin Frankle (17. november 2000). «Banjo-Tooie». GamePro. Arkivert fra originalen 28. desember 2008. Besøkt 28. desember 2008. 
  6. ^ a b Johnny Liu (1. desember 2000). «Banjo-Tooie Review». Game Revolution. Arkivert fra originalen 10. mars 2014. Besøkt 10. mars 2014. 
  7. ^ Shane Satterfield (22. november 2000). «Banjo-Tooie Review». GameSpot. Arkivert fra originalen 10. mars 2014. Besøkt 10. mars 2014. 
  8. ^ Fran Mirabella III (20. november 2000). «Banjo-Tooie». IGN. Arkivert fra originalen 5. mai 2013. Besøkt 10. mars 2014. 
  9. ^ Mark Green (mai 2001). «Banjo-Tooie». N64 Magazine. Future Publishing (54): 40–47. 
  10. ^ «Now Playing». Nintendo Power. Nintendo of America Inc. 139: 144. desember 2000. 
  11. ^ «Happy Birthday Banjo! (Page 2)». Computer and Video Games. Arkivert fra originalen 27. juli 2013. Besøkt 12. mars 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata