Antonio Magnoni
| Antonio Magnoni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. juni 1919 Modena | ||
| Død | 18. mars 2007 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1943–), katolsk biskop (1980–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2007) Kongedømmet Italia (1919–1946) | ||
Antonio Magnoni (født 13. juni 1919 i Nonantola i provinsen Modena i Italia; død 18. mars 2007 i Roma) var en italiensk katolsk prelat og titulærerkebiskop i det pavelige diplomatis tjeneste, som var apostolisk nuntius blant annet til New Zealand og Egypt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Antonio Magnoni ble presteviet den 11. april 1943.
Som forberedelse til tjeneste i det pavelige dsiplomati begynte hab på Det pavelige diplomatakademi i 1952.[1] Etter dette ble han postert til nuntiaturet i Costa Rica den 1, mars 1954, og deretter til Belgia, og så Chile.
I 1964 inngikk han i staben i Statssekreteriatet i Vatikanet.
Den 8. april 1970 ble han undersekretær for kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsdisiplinen.[2]
Titulærerkebiskop, apostolisk pro-nuntius til New Zealand og til Fiji[rediger | rediger kilde]
Den 24. april 1980 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til apostolisk pro-nuntius til New Zealand og Fiji, og til titulærbiskop av Boseta. Han ble samtidig apostolisk delegat til Stillehavsregionen.[3] Han ble bispeviet den 1. juni 1980 av kardinal James Robert Knox, prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsdisipline; medkonsekrerende var erkebiskop Bruno Foresti av Modena (og Nonantola), erkebiskop Antonio Innocenti, sekretær for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsdisipline, og biskop Artemio Prati av Carpi.
Apostolisk pro-nuntius til Egypt[rediger | rediger kilde]
Den 22. juli 1989 ble han pro-nuntius til Egypt.[4]
I 1995 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede fratreden i en alder av 75 år. Han ble på post til hans etterfølger, erkebiskop Paolo Giglio, ble utnevnt den 25, mars 1995.[5]
Han døde av lungekreft i Roma den 18. mars 2007.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
- Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
- Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
- Erkebiskop Antonio Magnoni (1919-2007) *1980[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1950 – 1999» (italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXII. 1970. s. 251. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXII. 1980. s. 367, 373. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXI. 1989. s. 1079. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXVII. 1995. s. 397. Besøkt 10. mai 2020.
- ^ catholic-hierarchy.org njiru, lest 2. mai 2024