Akrokorint
| Akrokorint | |||
|---|---|---|---|
 Akrokorint, utsikt nordover mot Korintbukta. | |||
| Land | Hellas | ||
| Sted | Dimos Corinth | ||
| Stilretning | Bysantinsk arkitektur | ||
| Kart | |||
 Akrokorint 37°53′29″N 22°52′15″Ø | |||
Akrokorint (gresk: Ακροκόρινθος, «Øvrekorint») er Korints akropolis (høyborgen), en monolittisk høyde over den antikke byen Korint. Byens arkaiske akropolis som allerede var en lett forsvart stilling på grunn av sin geomorfologi (landform), ble ytterligere tungt befestet under det bysantinske rike Senere ble den en festning for frankerne etter det fjerde korstog, venetianerne og osmanene. Med sin sikre vannforsyning, ble Akrokorints festning brukt som siste forsvarslinje i det sørlige Hellas for å stå imot fiender som forsøkte å trenge seg inn på halvøya Peloponnes. Tre ytre murer utgjorde de menneskeskapte festningsverkene til høyden. På den høyeste toppen på stedet stod et tempel til Afrodite som ble kristnet som kirke før det senere ble en moské.
I vurderingen til George Forrest var Akrokorint «den mest imponerende av akropolis på det greske fastlandet.»Forrest, George (1988): Greece and the Hellenistic World. Oxford History of the Classical World. Vol. I. Oxford University Press; s. 31.</ref> Den stiger sør-vest for det gamle Korint til en høyde på rundt 548 meter over over den omliggende sletten og på toppen lå Afrodites tempel. Dens forsvarsmurer strekker seg omtrent 2000 meter i lengden. I sin tid var det den mest betydningsfulle festningsverket fra antikken og fram til den greske selvstendighetskrigen i 1821.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Akrokorint var kontinuerlig bosatt fra arkaisk tid til begynnelsen av 1800-tallet. Sammen med byene Demetrias og Khalkis dannet Akrokorint under hellenistisk tid en av de såkalte «Hellas’ bånd», det vil si tre festninger garnisonert av makedonerne for å sikre deres kontroll over de greske bystatene.[2][3]
Byens arkaiske akropolis var allerede en lett forsvarlig posisjon på grunn av sin geomorfologi; det ble ytterligere sterkt befestet under det bysantinske riket da det ble sete for strategosen av themaen (administrative divisjon) av Hellas og senere Peloponnes. Det ble forsvart mot korsfarere under det fjerde korstog i tre år av Leo Sgouros, en uavhengig gresk fyrste, både tyrann og patriot, på nordøstlige Peloponnes på begynnelsen av 1200-tallet.[4][5] Etterpå ble det en festning for det frankiske fyrstedømmet Akhaia, deretter republikken Venezia og til sist de osmanske tyrkerne.
Tre borgmurer dannet det menneskeskapte forsvaret av klippehøyden. Den høyeste toppen på stedet hadde et hovedtempel for gudinnen Afrodite som ble bygget på 400-tallet f.Kr., som ytterligere to templer i byen. Ifølge myten hadde Akrokorint blitt gitt til Afrodite av Poseidon. Det var en liten bygning, 10 x 16 meter, men inneholdt en berømt statue av en bevæpnet Afrodite, kledd i rustning og holdt et skjold foran seg som et speil.[6][1] Korint var et av de viktigste kultsentrene for kjærlighet- og fruktbarhetsgudinnen Afrodite gjennom historien.[7]
Templet ble i kristen tid omgjort til en kirke, som igjen ble omgjort til en moské under den muslimske okkupasjonen. Det amerikanske instituttet i Athen begynte utgravninger i 1896 og har fortsatt med få forstyrrelser fram til idag.[8]
Myter og legender[rediger | rediger kilde]
I en korintisk myte knyttet til geografen Pausanias på 100-tallet e.Kr., meklet Briareos, en av hekatonkheirer, i en tvist mellom guddommene Poseidon og Helios, mellom havet og solen: Hans dom var at Korinteidet tilhørte Poseidon og akropolis i Korint (Akrokorint) til Helios.[9]
Vannkilden Peirene (gresk: Πειρήνη) er lokalisert innenfor de omliggende befestningsmurene. Kilden er dekket av et monumentalt fontenehus med underjordiske vannkanaler.[10] Her har det vært menneskelig bosetning siden neolittisk tid og profesjonell vannhåndtering siden slutten av de mørke århundrer (overgangen mellom bronsealderen og jernalderen). Anlegget ble gradvis utsmykket opp fra den arkaiske perioden og framover, slik at ved 100-tallet f.Kr. den besto av seks kamre som ga tilgang til tre dype vannkummer. Disse ble forsynt med vann fra fire enorme reservoarer gjennom ledninger gravd ut hundrevis av meter.[10]
«Kilden», i henhold til Pausanias, «som er bak templet, sier de var Asopos’ gave til Sisyfos. Sistnevnte visste, slik lyder legenden, at Zevs hadde forført/voldtatt Aigine, datteren til Asopos, men nektet å gi informasjon til søkeren før han fikk en kilde gitt til ham på Akrokorint.»[11]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Korint med Akrokorint, maleri av Carl Rottmann, 1847 -
Utsikt over Akrokorints festningsporter, som gjenoppbygd av venetianerne. -
Indre (andre) vestlige port -
Apollons tempel med Akrokorint i bakgrunnen -
Vannkilden Pirene
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Acrocorinth (Akrokorinthos)», Ancient Corinth
- ^ McCulloch, Scott (24. oktober 2011): «The Fetters of Greece», Smcculloch.com
- ^ Mason, Moya K. (2024): «Hellenistic World: Alexander the Great and the Spread of Greco-Macedonian Culture», Moyak.com
- ^ «Leo Sgouros – Tyrant and Patriot. The Ruler of the Northeastern Peloponnese in the Early 13th Century», ProQuest, 2017
- ^ «Leo Sgouros», Oxford Reference
- ^ «Acrocorinth, Temple of Aphrodite», Vici.org
- ^ «Ancient Corinth and Acrocorinth», Greecetravel.com
- ^ Corinth Excavations, ASCSA
- ^ Pausanias: Description of Greece. 2.1.6, 2.4.7.
- ^ a b «Peirene fountain (Corinth) 7 Archaia Korinthos - Πειρήνη», Topos Text
- ^ Pausanias: Description of Greece, 2.5.1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Acrocorinth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Akrokorinth – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Det greske kulturdepartementet.
