Hopp til innhold

Videoretting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Videoretting er en veiledningsmetode hvor lærere bruker skjerm- og lydopptak for å gi elever tilbakemelding på innleverte arbeider. Hensikten med videoretting er å gi hver enkelt elev en mer utfyllende og forståelig veiledning enn hva som er praktisk mulig å gi skriftlig.

I Norge ble videoretting først prøvd ut av Thomas M. Johanson i 2009, og dette inspirerte andre lærere til å ta i bruk metoden.[1] Terje Salvesen holdt foredrag om metoden på Utdanningsdirektoratets regionale konferanse i Oslo om "Vurdering for læring" i mars 2012[2], og listet følgende fordeler:[3]

  • Mye grundigere tilbakemeldinger
  • Elevene sier at de lærer mye av denne måten å vurdere på (ser & hører)
  • Slipper å skrive et eneste ord
  • Lett for eleven å se på rettingen i ettertid
  • Ikke merarbeid i forhold til tradisjonell retting
  • Redder elever som er borte under "gjennomgangen"
  • Lett å dokumentere at grundig underveisvurdering er gjennomført

Videoretting anbefales også av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.[4]

Metoden brukes ofte som et supplement til underveisvurdering med karakter, da den sikrer at elevens rett til veiledning og begrunnelse for karakteren kan oppfylles uten bruk av skriftlige tilbakemeldinger.

En skole som systematisk bruker videoretting i alle teorifag er Humanistskolen. Elevene gis to forsøk når de har skriftlige prøver og større innleveringer, og hver elev får en 5 minutters video med personlig veiledning fra sin faglærer etter ha å levert et utkast. Deretter kan eleven levere en forbedret utgave.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]