Varangerfunnene
Varangerfunnene er flere arkeologiske forekomster funnet ved utgravinger i Nesseby kommune i Finnmark. Funnene knytter seg til både steinalder og jernalder.
De fleste av Varangerfunnene ble gjort i Karlebotn og Nyelv innerst i Varangerfjorden og i Bøkfjorden sørover langs Pasvikdalen. Det er funnet hustufter som i stor grad ligger samlet grupper. Utgravninger i området har gitt funn av gjenstander og redskaper fra stein, horn og knokler. Funnene av dyreknokler har vært av et slikt omfang at studier av næringsforhold og kulturform har gitt arkeologiske detaljer som har gitt funnene oppmerksomhet internasjonalt.
Blant dyreknoklene er det identifisert hundeknokler til en eldre rase som har fått navnet Varangerhunden, (Canis lupus varangensis, Canis familiaris varangensis)[1] Funnene tett på bosetningen har gitt grunnlag for å anta at dette kan være den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge.
Arkeologen Povl Simonsen var sentrale i utgravingene i Varanger i 1950 og 1960-årene. Simonsen kartla funnene for delte de i fem hovedfaser, hvor fire er datert til steinalder og en er datert til jernalder. De eldste funnene knytter seg til tradisjoner fra den Komsakulturen bevart, mens det yngste, knytter seg til Kjelmøyfunnene og Ole Martin Solbergs arbeid med utgravinger der.[2] Funnene i Varanger ansees som et av de viktigste bidragene til belysning av samisk historie fra eldre jernalder.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fredriksson, Suzanne (1991). Hundeeierens oppslagsbok. no#: Cappelen. ISBN 8202123704.
- ^ Anders Nummedal (1926). «Stenaldersfunnene i Alta». Norsk geologisk tidsskrift 1926 B IX:43-47. Norsk geologisk forening.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata