Hopp til innhold

Truls Olufsen-Mehus

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Truls Olufsen-Mehus
Født18. jan. 1982[1]Rediger på Wikidata (42 år)
BeskjeftigelseLokalpolitiker, politiker Rediger på Wikidata
PartiKristelig Folkeparti (2019–2024)[2]
NasjonalitetNorge
Nettstedkressurs.no/truls-olufsen-mehus/ Rediger på Wikidata

Truls Olufsen-Mehus (født 1982) er en lokalpolitiker fra Hammerfest som representerte for KrF i Hammerfest kommunestyre og Finnmark fylkesting[3] fra 2019, og er uavhengig representant i begge de folkevalgte organene fra mars 2024.

Olufsen-Mehus var fylkesleder for KrF i Troms og Finnmark frem til 2022,[4] og var fylkespartiets førstekandidat ved stortingsvalget 2021.

Etter at Kjell Ingolf Ropstad gikk av som Kristelig Folkepartis partileder i september 2021, pekte flere i partiet på Mehus som ny leder, men til slutt ble Olaug Bollestad valgt som ny leder.[5]

Den 18. mars 2024 valgte Olufsen-Mehus å melde seg ut av KrF og bli sittende i Hammerfest kommunestyre og Finnmark fylkesting som uavhengig representant.[6]

Politisk syn[rediger | rediger kilde]

Kristent verdisyn og synet på LHBTQ+[rediger | rediger kilde]

Mehus uttalte den 9. september 2021 at KrF er et viktig parti fordi man trenger et parti «som stiller de vanskelige spørsmålene, som ser at menneskeverdet har ukrenkelig verdi».[7]

Mehus er kritisk til skeiv teori og til flere aspekter ved foreningen FRI, og er for å beholde to juridiske kjønn i Norge. Han er imot opplæring i «radikal kjønnsteori» på barneskolen, og reagerte da førsteklassinger i Troms og Finnmark fikk utdelt skolesekker med «Pridelogo» på.[8]

Videre hevder Olufsen-Mehus at forskning viser at 70 % av dem som opplever kjønnsdysfori har samsykelighet, dvs. har også autisme, spiseforstyrrelser eller psykiske lidelser mv.[9][10] Mehus fremholder at mange vil vokse av seg kjønnsdysforien etter å ha gjennomgått puberteten.[9][11]

Mehus har kritisert lovforslaget om konverteringsterapi som regjeringen sendte til høring 2. juli 2021, og viser blant annet til at Bufdir selv mener studiene som ligger til grunn for lovforslaget ikke er kvalitetssikret. Mehus fremholder at lovforslaget er skrevet som et postmoderne dokument i det det hevder å ta vare på religionsfrihet samtidig som det gir forrang til identitetsbekreftning.[12]

Etter at det ble fremmet innbyggerforslag i Porsanger om å nekte undervisning av «Rosa kompetanse» i skolen, uttalte kommunestyrerepresentant Vetle Langedahl (H) i Porsanger at dette forslaget er «basert på en konspirasjonsteori om at foreningen FRI har infiltrert de store forlagene i Norge som produserer lærebøker til grunnskolen».[13] Olufsen-Mehus uttalte i et leserinnlegg under henvisning til Cappelen Damms lærebok for 4. klasse at dette ikke var en konspirasjonsteori. I boken fremgår følgende: «Formålet med dette oppslaget er at elevene skal få en forståelse av at kjønnsidentiteten vår kan være noe annet enn det kjønnet vi er født med. Oppslaget er en innledning til arbeidet med at elevene skal vite at de kan være hva de vil og at det er mange alternativer».[14] Olufsen-Mehus har utdypet standpunktet på Kristent Ressurssenters nettsted «Skeiv teori i skolebøkene». Her vises det til at foreningen FRI i følge årsrapport «gjennom 2020 har gitt faglige tilbakemeldinger til læremidler fra Cappelen Damm og to læremidler fra Gyldendal. Vi har også bidratt til pensumlitteratur for lektorstudenter ved UiO».[15][16]

Ukraina-krigen[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har Olufsen-Mehus sammenlignet invasjonen med humanitære intervensjoner gjort av NATO, og vist til at Putin hevder at Russland intervenerte av «humanitære årsaker» for å stoppe interne krigshandlinger i Ukraina, og sammenlignet det med bl.a. USAs uverifiserte utsagn om masseødeleggelsesvåpen i Irak før invasjonen i 2003.[17] Han bruker "whataboutism" argumentasjon og viser til de kriger som Vesten har ført. Han hevder at «vesten bør utvise en porsjon selvinnsikt og innse at vi er ikke så rene og skyldfrie i de krigene vi selv har vært med å starte og de byene vi har bombet med våre fly og menneskene vi har drept.[17][18]

Olufsen-Mehus har reist spørsmålet: «Fred ved forhandlinger, eller fred ved å krige?», og tatt til orde for en mer klassisk realpolitisk utenrikspolitikk hvor etikk ikke spiller noen rolle,[19] heller enn det han omtaler som «kompromissløs idealisme» for å oppnå fred.[20][21] Olufsen-Mehus har kritisert vestlig våpenstøtte til Ukraina, fordi det vil føre til "unødvendig tap av liv uten å endre utfallet".[22][23][20] Olufsen har videre vist til faren for at ukrainsk motstand mot russisk aggresjon kan føre til atomkrig.[22] Olufsen-Mehus har stilt spørsmål ved økonomiske sanksjoner mot Russland fordi han hevder at det ikke har virket før at at det vil ramme de svakeste først, og vil føre til økte energipriser og matvarepriser for forbrukere i Vesten.[23]

I et debattinnlegg med tittelen «Fred forutsetter både selvinnsikt og forståelse for Russlands interessesfære» i Nordnorsk debatt tok han i mars 2022 til orde for fredsforhandlinger hvor det bestemmes hvor mye land Ukraina må avstå til Russland.[23] I innlegget argumenterer Olufsen-Mehus blant annet for at Vesten for å oppnå fred må forstå interessefærer som begrep for stormakter, selv om både Russland og NATO i samarbeidsavtalen Founding Act fra 2008 tok avstand fra begrepet "interessesfære" og ble enige om å bygge et Europa "uten interessesfærer".[24][23] Likevel argumenterer Olufsen-Mehus for at Vesten må akseptere at Russland ser på Ukraina som del av sin «interessesfære». Han hevder at «til sammenligning hadde aldri USA tolerert at nabolandet Mexico initierte en forsvarsallianse med en av USAs fiender og etablerte militærbaser i landet - selv om Mexico er et demokrati som er suveren til å ta egne valg. Neida, dette rettferdiggjør ikke krigshandlinger, det synes jeg fortsatt ikke. Men det må belyses for å klare å ha realisme i fredsforhandlinger.»[23]

Journalisten Tone Angell Jensen har i et responderende debattinnlegg hevdet at Olufsen-Mehus ikke bare er realpolitisk, men «slukt propagandaen fra Kreml», og i likhet med en del andre snakker han varmt om å forstå, men ikke stille spørsmål ved, begrepet «Russlands interessesfære»: «Hva gir en stormakt rett til å holde seg med bufferstater?» Under tittelen «Iveren etter å forstå overgrep og invasjonskrig» stiller Angell Jensen spørsmål ved hvorfor Olufsen-Mehus bruker så mye krefter på å forstå og forklare den pågående invasjonen og massedrap på sivile, sett fra Russlands ståsted.[25] Hun hevder dessuten at Mehus' innfallsvinkel ikke vil være fordelaktig for det ukrainske folk selv fra et konsekvensperspektiv: «Å forstå, og akseptere, overgriperens premisser, kan uansett aldri gi noen god forhandlingsløsning for dem dette nå angår: Det ukrainske folket.»[25]

Rådgiver i Civita Eirik Løkke har i en artikkel i Minerva kritisert Olufsen-Mehus for å forfølge et mantra om at Vesten er skyld i "det meste som er vondt og vanskelig i verden". Løkke viser til 2. verdenskrig og minner om at ettergivenhet i møte med tyranner har vist seg å være farlig. Han anklager Olufsen-Mehus for å gjøre innbilte paradokser til dype poenger ved eksempelvis å fremstille det som at det er en motsetning mellom forhandlinger og krig. Løkke mener diplomatiske kanaler ikke opererer uavhengige av militære virkemidler, og minner om det ikke var Ukraina (eller Vesten) som valgte krig med Russland. Det var tvert imot Russland som invaderte Ukraina. Løkke argumenterer med at militær motstand er det eneste som kan redde demokratiet og at Ukrainas beste diplomatiske kort er å påføre Putin så store militære tap at lysten til å fortsette aggresjonen dempes. Dette vil gjøre Ukrainas forhandlingskort vesentlig bedre enn å forfølge «fredslinjen» til Olufsen-Mehus, som innebærer ettergivenhet overfor aggressoren og bare vil føre til mer aggresjon i neste omgang.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Proff, «Truls Olufsen-Mehus - 5 roller i norsk næringsliv»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sigrid Rege Gårdsvoll, Eivind Nicolai Lauritsen, Per Anders Hoel, «Truls Olufsen-Mehus går ut av Kristelig Folkeparti», utgitt 18. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Samtale med Truls Olufsen Mehus fra KRF om Pride». Reformerte Lekmenn (YouTube-kanal). 5. juli 2021. Besøkt 22. november 2022. 
  4. ^ Aarseth, Tori (23. april 2022). «Truls Olufsen-Mehus ferdig som fylkesleder i Troms og Finnmark KrF». Vårt Land (norsk). Besøkt 22. november 2022. «KAMPVOTERING: Fylkesleder i Troms og Finnmark KrF, Truls Olufsen-Mehus, tapte kampvoteringen mot Widar Skogan om fylkesledervervet på fylkesårsmøtet lørdag.» 
  5. ^ Estenstad, Jonas Løken (15. oktober 2021). «Truls Olufsen-Mehus og Olaug Bollestad kjemper om å være partileder i KrF». NRK. Besøkt 22. november 2022. 
  6. ^ NTB (18.03.2024). «Finnmarkspolitiker forlater KrF». Adresseavisen. 
  7. ^ «En vri på verdipolitikk og et argument for hvorfor stemme KrF 💛 Det er kort tid igjen til valget, mange har forhåndsstemt, men det er fortsatt tid til å... | By Truls Olufsen-Mehus - verdipolitikerFacebook». Besøkt 7. mai 2024. 
  8. ^ Olufsen-Mehus, Truls; Hamnevoll, Karin Arnesen (10. mai 2022). «3.000 skolesekker med prideflagg er uønsket». iTromsø (norsk). Besøkt 7. mai 2024. 
  9. ^ a b Truls Olufsen Mehus. «Twitter». Besøkt 12.05.2024. 
  10. ^ Krebs, Georgina; Clark, Bruce R.; Ford, Tamsin J.; Stringaris, Argyris (18. mars 2024). «Epidemiology of Body Dysmorphic Disorder and Appearance Preoccupation in Youth: Prevalence, Comorbidity and Psychosocial Impairment». Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry: S0890–8567(24)00126–6. ISSN 1527-5418. PMID 38508411. doi:10.1016/j.jaac.2024.01.017. Besøkt 12. mai 2024. 
  11. ^ Rønstad, Marit; Ring, Avi (13. juni 2019). «Høy risiko for feilbehandling». Tidsskrift for Norsk psykologforening. 7. 56. ISSN 0332-6470. Besøkt 12. mai 2024. 
  12. ^ «Konverteringsterapi skal forbys | Truls Olufsen Mehus | Fundament #23». Besøkt 7. mai 2024. 
  13. ^ Langedahl, Vetle (20. desember 2023). «Konspirasjoner og sjøsprøyt i kommunestyret». iFinnmark (norsk). Besøkt 21. april 2024. 
  14. ^ Olufsen-Mehus, Truls (19.12.2023). ««Nei, ordfører, dette er ikke en konspirasjonsteori»». iFinnmark. 
  15. ^ Olufsen-Mehus, Truls (3. april 2023). «Rosa Skole, Skeiv teori i skolebøkene». Besøkt 7. mai 2024. 
  16. ^ «Rosa kompetanse skole, rapport 2020» (PDF). s. 24. Besøkt 07.05.2024. 
  17. ^ a b Finnmark, Truls Olufsen-Mehus, fylkesleder, KrF Troms og (9. mars 2022). «Fred forutsetter både selvinnsikt og forståelse av Russlands interessesfære». Nordnorsk debatt (norsk). Besøkt 21. mars 2024. 
  18. ^ Sands, Philippe (27. juli 2016). «A Grand and Disastrous Deceit». London Review of Books. 15 (engelsk). 38. ISSN 0260-9592. Besøkt 12. mai 2024. 
  19. ^ Korab-Karpowicz, W. Julian (2023). «Political Realism in International Relations». I Zalta, Edward N. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Metaphysics Research Lab, Stanford University. Besøkt 19. mai 2024. 
  20. ^ a b Olufsen-Mehus, Truls (12. mai 2022). «Kronikk: Snu nå, før det er for sent!». Klassekampen. Besøkt 6. mai 2024. 
  21. ^ Olufsen-Mehus, Truls (28. mars 2022). «Kompromissløs idealisme kan lede til verdenskrig». Nordnorsk debatt. 
  22. ^ a b Olufsen-Mehus, Truls (2. november 2022). «Truls Olufsen-Mehus: For å unngå atomkrig må Vesten endre strategi». Dagen. Besøkt 21. mars 2024. 
  23. ^ a b c d e Olufsen-Mehus, Truls (9. mars 2022). «Fred forutsetter både selvinnsikt og forståelse av Russlands interessesfære». Nordnorsk debatt (norsk). Besøkt 5. mai 2024. 
  24. ^ NATO. «Founding Act on Mutual Relations, Cooperation and Security between NATO and the Russian Federation signed in Paris, France». NATO (engelsk). Besøkt 21. mai 2024. 
  25. ^ a b Jensen, Tone (22. mars 2022). «Iveren etter å forstå overgrep og invasjonskrig». Nordnorsk debatt (norsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  26. ^ Løkke, Eirik (18. mai 2022). «Militær motstand er det eneste som kan redde demokratiet». www.minerva.no. Besøkt 21. mai 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Truls_Olufsen-Mehus&oldid=24497755»