Trondhjem Modelljernbaneklubb
Trondhjem Modelljernbaneklubb (TMJK) er Norges eldste modelljernbaneklubb, stiftet i 1955. Klubben har i dag lokaler på tidligere Ringve VGS.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Klubben har gjennom årene bygget flere klubbanlegg, både permanente i klubblokalet og mindre flyttbare anlegg. Klubben bygget i 1965 også et stort anlegg for Norsk jernbanemuseum der deler av Raumabanen ble modellert. Dette anlegget ble tatt ut av bruk på museet i forbindelse med bygging av nye museumsbygninger, og anlegget kom en tid tilbake til Trondheim rundt 2010 ved at Norsk Jernbaneklubb avdeling Trøndelag satte det i stand. I dag beror anlegget på Verma på Raumabanen, i regi av Norsk Jernbaneklubb avd. Rauma.
Klubbens faste anlegg har oftest modellert den fiktive Glomfjordbanen. Denne er lokalisert et eller annet sted i Trøndelag. Mellom 2007 og flyttingen i 2021 var Glomfjordbanen 3.0 under bygging, men ble ikke fullført etter planene. Anlegget ble bygd i to nivåer for å få mest mulig modelljernbane inn på den plassen man har til rådighet, og samtidig ha brukbar plass for folk å bevege seg langs banen, enten for å betjene den eller som publikum.
Klubben holdt til i et kjellerlokale på Nidarvoll skole i 55 år fra 1966 til 2021. Skolen skulle rives og gi plass for en ny kombinert barne- og ungdomsskole, og klubben måtte finne nytt husvære. Trondheim kommune tilbød inntil videre at klubben kunne holde til på tidligere Ringve videregående skole, i det som hadde vært biblioteket. I juni 2021 ble anlegget flyttet fra Nidarvoll til Ringve. Anlegget, som var bygget i flyttbare seksjoner, måtte bygges opp på nytt i en ny konfigurasjon, denne gangen kun i ett nivå. Nye seksjoner måtte bygges for å få det hele til å henge sammen. Om lag 90 % av anlegget på Nidarvoll er behold i det nye anlegget som kalles "Ringveanlegget". Betegnelsen "Glomfjordbanen" brukes ikke lenger. I oktober 2022 kunne hele banen igjen tas i bruk til å kjøre tog på.
Dagens anlegg - Ringvebanen[rediger | rediger kilde]
Anlegget bygges i skala H0 (1:87), 2-skinne likestrøm med digitalstyring (DCC), fleksibelt spor Peco, Mein Gleis code 75 eller selvbygget spor der det er nødvendig.
Det er et mål med mest mulig skalariktige modeller av eksisterende eller tidligere bygninger, men gode byggesett eller ferdigmodeller av norske forbilder brukes også. Alt på anlegget skal kunne ha fantes slik i virkeligheten. Prinsipper fra norsk jernbanebygnings historie brukes derfor så langt det er mulig. Klubben har som plan å bygge en forenklet modell av jernbanestrekningen mellom Marienborg og Trondheim Sentralstasjon.
Anlegget har allerede et parti som er skalariktig modell av både bane i nærliggende landskap, nemlig Orkla bru, beliggende i virkeligheten på Dovrebanen mellom Ulsberg stasjon og Fagerhaug stasjon.
Anlegget har to såkalte Fremo-ender der man kan koble til flyttbare anleggsseksjoner som er bygget etter den europeiske FREMO-standarden. Anleggets kjørelengde kan dermed midlertidig forøkes utover dagens syv stasjoner og mellomliggende strekninger.
Kjøring på anlegget[rediger | rediger kilde]
Klubben arrangerer kjøring på anlegget om lag hver sjette uke, for både medlemmer og andre interesserte. Det er vanlig at folk tar med seg sitt eget rullende materiell, såfremt dette tilfredstiller tekniske krav. Det utarbeides ruteplaner som togene kjøres etter, og det brukes en såkalt hurtigklokke for å kunne komprimere et helt døgn i virkeligehten til 2-3 timer på anlegget. Dette er nødvendig da avstanden mellom stasjoner på et MJ-anlegg normalt er langt kortere enn i virkeligheten, skalaen 1:87 tatt i betraktning. Lengden på stasjonssporene på dette anlegget er imidertid henimot korrekte i forhold til det som var standard i mellomkrigstiden. Dermed kan toglengdene bli realistiske på dette anlegget.