Teleskopisk sluttstykke
Et teleskopisk sluttstykke er et sluttstykke som går fremfor og delvis omslutter kammeret. Mange typer våpenmekanismer (f.eks. masseretardert sluttstykke) krever en viss masse på sluttstykket for å fungere pålitelig, og et teleskopisk sluttstykke gir mulighet for en kortere lengde fra kammeret til bakenden av sluttstykket samtidig som man opprettholder en viss masse.
Historie[rediger | rediger kilde]
Teleskopisk sluttstykke dukket først opp på halvautomatiske pistoler hvor glidestykket fungerer som sluttstykke. Et eksempel er M1911-pistolen som ble utviklet for den amerikanske hæren tidlig på 1900-tallet.
I 1948 kom den tsjekkoslovakiske CZ Modell 23 (også kjent som Sa.23 og vz.48b) som den første maskinpistolen med teleskopisk sluttstykke. Disse modellene bruker et sylindrisk teleskopisk sluttstykke med pipen i senter.[1] Teleskopiske sluttstykker har siden blitt brukt i mange ulike maskinpistoler.[bør utdypes]
I 1948 startet utviklingen av den israelske Uzi-maskinpistolen designet av Uziel Gal etter inspirasjon av CZ 23-serien. Uzi ble offisielt approbert i 1951, og gikk inn i tjeneste i 1954. Uzi har i tillegg et rektangulært sluttstykke hvor pipen er forskjøvet mot bunnen som skal gi lavere rekylakse og mindre følt rekyl.
Eksempler på våpen med teleskopisk sluttstykke[rediger | rediger kilde]
- Alpha GPI
- Cellini-Dunn SM-9/SM-90
- CZ Modell 23
- MAC-10 og MAC-11
- MGP-15
- Patria maskinpistol
- Ruger MP9
- Steyr MPi 69 og MPi 81
- Uzi
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Back to the Roots Arkivert 28. november 2006 hos Wayback Machine. Arkivert 2006-11-28 hos Wayback Machine, Monty Mendenhall, at, accessed Jan 10, 2007