Skolevalg i Norge
Skolevalg i Norge er en form for prøvevalg som blir avholdt ved skoler i forbindelse med andre valg, som lokalvalg og stortingsvalg. Det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal- og storingsvalg siden 1989. Det ble også avholdt skolevalg i forbindelse med folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.
Skolevalgene spiller en sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene, og de er en viktig del av valgkampen til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene.
I Norge bli skolevalg arrangert og koordinert på nasjonalt nivå. Alle videregående skoler kan delta og rapportere inn sine resultat. Norge er det landet i verden med lengst erfaring med å ha en slik nasjonal ramme rundt skolevalgene, men i de senere år har lignende nasjonale skolevalg blitt arrangert både i Litauen og i Danmark. Norsk senter for forskningsdata (NSD) har spilt en sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge, og har fått i oppdrag å arrangere skolevalg frem til og med valget i 2021.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
På 1980-tallet ble det gjennomført prøvevalg på mange videregående skoler i Norge, men det eksisterte ikke noe felles opplegg for rapportering og presentasjon av resultatene. I forkant av stortingsvalget i 1989 tok Geir Helljesen i NRK initiativet til å samordne prøvevalgene på nasjonalt nivå for første gang. Ved å bruke resultattjenesten som datafirmaet IBM gjennom flere tiår hadde bygget opp rundt stortings- og kommunevalgene, kunne valgresultatene ved skolene bli rapportert og behandlet på en enkel måte. Skolevalget fulgte ellers samme opplegg som det ordinære valget, med presentasjon av resultatene på tekst-TV, i aviser og i Valgrevyen på NRK. I tillegg ble skolevalgresultatene satt inn i en større pedagogisk ramme. Norsk senter for forskningsdata AS (tidligere Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS) gjennomførte en valgundersøkelse blant elevene, og distribuerte data og undervisningsmateriell til skolene, slik at det skulle bli lettere å bruke data både fra valget og valgundersøkelsen i undervisningen. Prosjektet ble støttet av Kunnskapsdepartementet, som gjennom Rådet for videregående opplæring og Datasekretariatet, gav tilskudd til gjennomføringen.[1]
Gjennomføring og deltakelse[rediger | rediger kilde]
Skolevalgene i Norge omfatter tre underprosjekt. De tre datainnsamlingene gir et rikt datamateriale som skolene kan benytte i undervisningen:
- Prøvevalget
Når det er stortingsvalg skal elevene velge blant de listene som stiller ved stortingsvalget i det fylket skolen ligger i. I år med lokalvalg skal elevene velge mellom de listene som stiller ved fylkestingsvalget i det fylket skolen ligger i. Ved kommunevalg kan det være mange lokale lister som gjør det mer komplisert både å arrangere valget, men også å formidle resultatene på tvers av skoler og fylker. Alle elevene ved skolen har stemmerett.
Skolene kan også delta i sametingsskolevalg, som blir avviklet de årene det er stortingsvalg. Bare elever som «oppfatter seg selv som same» og som lar seg føre opp i et spesielt samemanntall ved skolen, har stemmerett ved sametingsskolevalg. Elevene skal velge blant de listene som stiller ved sametingsvalget i den valgkretsen skolen ligger i.
- Valgundersøkelse blant elever
Skolene kan også delta i en valgundersøkelse. Undersøkelsen inneholder cirka 50 spørsmål. Blant annet finnes det spørsmål om hvilke holdninger elevene har til aktuelle samfunnsspørsmål, og om hvor politisk interesserte og aktive elevene er. Data fra valgundersøkelsen kan kaste lys over flere problemstillinger enn det valgdata kan gjøre alene. For eksempel kan en finne ut hvordan ungdom stiller seg til miljøvern, eller en kan undersøke sammenhenger mellom variabler, for eksempel om elever som støtter forskjellige partier, har det samme synet på miljøvern.
- Valgundersøkelse blant et representativt utvalg av det norske folk
Samtidig med skolevalget blir det gjennomført en valgundersøkelse i et representativt utvalg av det norske folk. Denne undersøkelsen inneholder noen av de samme spørsmålene som finnes i valgundersøkelsen for elever. Dette åpner for at en kan finne forskjeller og likheter mellom elevgruppen og hele folket.
Alle videregående skoler i Norge blir invitert til å bli med på prosjektet. Skolene velger selv om de vil delta, og om de skal delta i prøvevalget eller i valgundersøkelsen (eller begge).
Deltakelsen har vært høy helt siden oppstarten i 1989. De fleste skoler på videregående nivå velger å være med på prøvevalget. Færre skoler deltar i valgundersøkelsen, men det er likevel snakk om svært store datamengder. Få skoler deltar i sametingsskolevalg.
| År | Antall skoler | Antall avgitte stemmer |
|---|---|---|
| 1989 | 404 | |
| 1991 | 411 | |
| 1993 | 411 | |
| 1995 | 424 | 120964 |
| 1997 | 424 | 117072 |
| 1999 | 402 | 108847 |
| 2001 | 370 | 101907 |
| 2003 | 402 | 113706 |
| 2005 | 382 | 126012 |
| 2007 | 389 | 124041 |
| 2009 | 416 | 137564 |
| 2011 | 405 | 136936 |
| 2013 | 419 | 151548 |
| 2015 | 395 | 149872 |
| 2017 | 385 | 156965 |
| 2019 | 378 | 151387 |
| 2021 | 385 | 130718 |
| 2023 | 377 | 142502 |
| År | Antall skoler | Antall elever avkrysset i manntallene |
|---|---|---|
| 2005 | 17 | 257 |
| 2009 | 32 | 247 |
| 2013 | 35 | 259 |
| År | Antall skoler | Antall svar |
|---|---|---|
| 1989 | 107 | 41 032 |
| 1991 | 164 | 63 433 |
| 1993 | 213 | 76 062 |
| 1994 | 178 | 58 331 |
| 1995 | 185 | 62 521 |
| 1997 | 187 | 57 876 |
| 1999 | 191 | 56 250 |
| 2001 | 181 | 48 052 |
| 2003 | 167 | 41 842 |
| 2005 | 168 | 41 438 |
| 2007 | 137 | 26 429 |
| 2009 | 161 | 35 872 |
| 2011 | 155 | 30 758 |
| 2013 | 177 | 35 087 |
| 2015 | 139 | 30 787 |
Valgform og rapporteringsmåte[rediger | rediger kilde]
Skolevalgene ble i perioden 1989 – 2001 gjennomført på tradisjonelt vis med stemmesedler, urne og manuell telling ved hver skole. Skolen ringte til valgsentralen og leste opp resultatet. Ved valget i 2001 ble i tillegg en ny rapporteringsmåte innført: Skolene kunne logge seg inn på en resultatrapporteringsside på Internett og registrere resultatet der. 300 skoler rapporterte resultatet via nettsiden, mens 70 skoler valgte å ringe inn resultatet slik som før. Valget i 2001 var også det første valget der e-post var en av de viktigste kommunikasjonskanalene mellom arrangøren og skolene.
Tradisjonelt valg med papirstemmesedler og urne har også etter valget i 2001 vært hovedformen. Skolene har talt opp resultatet manuelt, og registrert resultatene i et skjema på nettsidene til skolevalget. Men i tillegg har en testet forskjellige opplegg for elektronisk valg.
Ved skolevalget i 2003 prøvde en ved 38 skoler ut et opplegg for stemmegivning over Internett i kontrollerte omgivelser. Skolene måtte installere to programmer; det ene skulle generere passord, og det andre skulle sende stemmene. Elevene skulle gå til et bestemt valglokale ved skolen. Ved manntallskontrollen ble det generert et passord som eleven skulle ta med seg til valgterminalen (en datamaskin koblet til Internett). Eleven benyttet passordet til å stemme. Stemmene ble automatisk sendt til resultatdatabasen ved NSD, men de ble også lagret lokalt. Ved valgets avslutning ble alle de lokale loggfilene sendt til NSD, og en måtte registrere valgstatistikken i et skjema på Internett. Denne løsningen ble lettere modifisert og brukt ved skolevalgene i 2005 og 2007.
I forbindelse med skolevalget i 2007 initierte Kommunal- og regionaldepartementet et prøveprosjekt med stemmegivning over Internett i ukontrollerte[klargjør] omgivelser. Buskerud fylkeskommune samarbeidet med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre forsøket ved de videregående skolene i Buskerud. Datafirmaet Conexus AS hadde det valgtekniske ansvaret. Prøveprosjektet ble gjennomført parallelt med det ordinære skolevalget. Stemmetallene fra Buskerud er senere blitt lagt til i den sentrale resultatdatabasen som finnes på www.samfunnsveven.no. Elevene fikk utdelt et valgkort med påloggingsinformasjon. Elevene kunne stemme hvor og når det passet best. Dersom de angret (eller hadde blitt utsatt for press), kunne de få hjelp av skolen til å gjøre om på den registrerte stemmen. Ved prøveprosjektet med internettstemmegivning i 2007, deltok omtrent 21 % av elevene i valget.
I 2009 ble opplegget for elektronisk valg ved det ordinære skolevalget forenklet. En utviklet en internettapplikasjon som var enklere for skolene å administrere og bruke, men det var samtidig mer sårbart for tekniske feil, slik som brudd på internettlinjen. Fremdeles måtte elevene gå til et bestemt valglokale (valg i kontrollerte omgivelser), der de skulle krysses av i manntallet og få et passord som skulle benyttes til å stemma via en nettside. Passordene måtte skolen laste ned fra nettsiden til skolevalget. Etter at siste elev hadde stemt, måtte skolen logge seg inn på nettsiden til skolevalget og registrere valgstatistikken. Dette opplegget ble også benyttet ved valgene i 2011 og 2013.
Største parti ved skolevalg[rediger | rediger kilde]
- 1989: Fremskrittspartiet
- 1991: Sosialistisk Venstreparti
- 1993: Sosialistisk Venstreparti
- 1995: Arbeiderpartiet
- 1997: Arbeiderpartiet
- 1999: Sosialistisk Venstreparti
- 2001: Sosialistisk Venstreparti
- 2003: Fremskrittspartiet
- 2005: Fremskrittspartiet
- 2007: Arbeiderpartiet
- 2009: Fremskrittspartiet
- 2011: Arbeiderpartiet
- 2013: Høyre
- 2015: Arbeiderpartiet
- 2017: Arbeiderpartiet
- 2019: Arbeiderpartiet
- 2021: Arbeiderpartiet
- 2023: Høyre
Valgresultater ved skolevalg[rediger | rediger kilde]
Tabellen viser nasjonale skolevalgresultater i hvert valg, med partienes oppslutning i prosent:[2]
| År | Skoler | Elever | R | SV | Ap | Sp | MDG | KrF | V | H | Frp | Andre |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1989 | 404 | 137 468 | 1,5 | 13,7 | 19,6 | 5,6 | 1,8 | 4,6 | 7,1 | 20,9 | 22,0 | 3,2 |
| 1991 | 411 | 162 562 | 3,3 | 21,8 | 16,8 | 10,9 | 1,7 | 5,4 | 5,2 | 17,4 | 14,7 | 3,0 |
| 1993 | 411 | 161 991 | 3,7 | 18,9 | 17,2 | 16,5 | 1,0 | 4,5 | 5,1 | 14,5 | 11,2 | 7,4 |
| 1995 | 424 | 150 705 | 6,4 | 13,2 | 19,1 | 12,4 | 1,7 | 5,6 | 5,6 | 14,3 | 14,1 | 7,7 |
| 1997 | 424 | 144 375 | 6,5 | 14,2 | 22,1 | 7,1 | 1,7 | 7,3 | 6,2 | 10,7 | 19,4 | 4,9 |
| 1999 | 402 | 139 475 | 5,9 | 19,2 | 17,6 | 5,5 | 1,2 | 5,7 | 4,6 | 17,9 | 17,9 | 4,5 |
| 2001 | 370 | 132 828 | 4,9 | 23,5 | 11,7 | 4,6 | 1,0 | 6,1 | 3,5 | 16,4 | 14,1 | 14,0 |
| 2003 | 402 | 149 229 | 4,6 | 21,5 | 13,4 | 7,0 | 1,0 | 3,7 | 3,4 | 12,9 | 25,7 | 6,5 |
| 2005 | 382 | 160 650 | 4,3 | 16,6 | 21,7 | 7,2 | 1,0 | 3,7 | 3,1 | 11,6 | 25,2 | 5,5 |
| 2007 | 389 | 171 757 | 6,7 | 10,8 | 21,2 | 7,2 | 1,3 | 3,8 | 5,0 | 17,5 | 21,1 | 5,3 |
| 2009 | 416 | 179 587 | 4,8 | 10,3 | 23,4 | 5,8 | 1,3 | 3,7 | 6,0 | 16,2 | 24,0 | 4,3 |
| 2011 | 405 | 179 134 | 3,6 | 5,0 | 29,8 | 5,0 | 1,4 | 3,5 | 6,8 | 24,0 | 16,5 | 4,2 |
| 2013 | 419 | 186 864 | 3,7 | 5,0 | 23,0 | 4,2 | 3,8 | 2,8 | 6,7 | 28,2 | 15,6 | 6,9 |
| 2015 | 395 | 185 869 | 4,7 | 7,5 | 31,8 | 5,7 | 6,8 | 3,2 | 6,5 | 16,4 | 10,7 | 6,9 |
| 2017 | 385 | 188 036 | 5,7 | 10,0 | 27,8 | 7,0 | 6,8 | 3,2 | 7,5 | 15,1 | 10,3 | 6,8 |
| 2019 | 378 | 186 354 | 5,0 | 9,8 | 26,5 | 8,1 | 10,9 | 2,3 | 10,1 | 13,0 | 8,1 | 6,1 |
| 2021 | 385 | 190 008 | 4,6 | 12,7 | 23,3 | 8,0 | 6,0 | 2,0 | 10,7 | 13,5 | 13,9 | 5,1 |
| 2023 | 377 | 187 054 | 2,7 | 11,1 | 17,5 | 6,0 | 3,8 | 2,8 | 9,2 | 21,8 | 19,4 | 5,5 |
Aktører[rediger | rediger kilde]
Departementer[rediger | rediger kilde]
Fra og med valget i 1989 til og med valget i 2003 ble prosjektet finansiert av Kunnskapsdepartementet (Departementet har hatt forskjellige navn i perioden.). Fra og med valget i 2005 har Utdanningsdirektoratet hatt det øverste ansvaret for prosjektet.
Norsk senter for forskningsdata[rediger | rediger kilde]
For alle skolevalgene har NSD
- gjennomført en valgundersøkelse blant elevene.
- gjennomført en valgundersøkelse blant et representativt utvalg av det norske folk med noen av de samme spørsmålene en finner i elevundersøkelsen.
- tilrettelagt alle data for undervisningsformål.
- utviklet læremateriell med utgangspunkt i data fra skolevalgene.
Fra og med valget i 1995 har NSD stått ansvarlig for gjennomføringen av hele skolevalget.
De videregående skolene[rediger | rediger kilde]
Skolene organiserer prosjektet lokalt. De melder seg på, organiserer valgkampen på skolen, datainnsamlingene i tråd med veiledningene og rapporterer resultatene.
Ungdomspartiene[rediger | rediger kilde]
Skolevalgene er en viktig arena for de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. Ungdomsorganisasjonene samarbeider med skoleeier og skolene om å gjennomføre valgdebatt og/eller valgtorg ved skolene. På grunn av angrepet mot sommerleiren til AUF på Utøya sommeren 2011, ble valgdebattene avlyst og erstattet med valgtorg ved skolevalget dette året.
Fylkeskommunene (skoleeier)[rediger | rediger kilde]
Skoleeieren bidrar til organiseringen av valgdebattene eller valgtorgene ved skolene. Fylkeskommunene informerer skolene om prosjektet og arrangørene om for eksempel lister som stiller til valg.
IBM[rediger | rediger kilde]
IBM organiserte innsamlingen av valgresultatene for de fire første skolevalgene (1989, 1991, 1993 og 1994). Deltakerskolene ringte til en valgsentral ved Oppegård videregående skole og rapporterte valgresultatene. Elever bemannet telefonsentralen og registrerte resultatene ved hjelp av systemet til IBM.
NRK[rediger | rediger kilde]
NRK-journalisten Geir Helljesen var en av initiativtakerne i arbeidet med å få realisert tanken om nasjonalt koordinerte skolevalg ved de videregående skolene i Norge. Skolevalget hadde egen resultattjeneste på NRK tekst-TV i perioden 1989 – 1999. I tillegg ble prosjektet godt dekket i valgsendingene på NRK.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Audun Lange og Jostein Ryssevik (1989). Skolevalg '89 Resultatrapport. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. s. 5. ISBN 8271701134.
- ^ a b «Skolevalgresultat - Landsoversikt - 2023». Besøkt 7. september 2023.