Samferdsel i Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Israels riksvåpen Staten Israel Israels flagg
Geografi

Israels land  · Distrikter  · Byer
Middelhavet  · Rødehavet  · Genesaretsjøen
Jerusalem  · Tel Aviv  · Haifa

Historie

Jødisk historie  · Sionisme  · Aliyah
Herzl  · Balfour  · Palestinamandatet  · Det store opprøret 1936–1939  ·
FNs delingsplan 1947  · Selvstendighet

Midtøsten-konflikten

1948-krigen  · Jødiske flyktninger
Suezkrisen  · Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen  · Jom kippur-krigen
Libanon-krigen (1982)  · Libanon-krigen (2006)
Fredsavtaler  · Traktater med Egypt, Jordan

Israel–Palestina-konflikten

Nakba  · Første intifada  · Oslo-avtalen
Interimsavtalen  · Andre intifada  · Barrierer

Økonomi  · Bankvesen

Turisme  · Vin  · Diamanter
Våpenindustri  · Luftfartsindustri  · Samferdsel

Demografi  · Kultur

Religion  · Israelske arabere  · Israelere
Arkeologi  · Kibbutz  · Utdanning  · Universiteter
Hebraisk  · Litteratur  · Sport  · Musikk

Lover  · Politikk

Tilbakevendingsloven
Jerusalem-loven  · Golanloven
Partier  · Valg  · Statsminister  · President
Knesset  · Høyesterett  · Rettsvesen

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Norge og Israel  · USA og Israel

Sikkerhet

Israels forsvar  · Sikkerhetsråd
Politi  · Grensevakt  · Fengsel

Portal:Israel  · Kategorier

Ayalon Highway ved Tel Aviv
Egged-buss

Samferdsel i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til befolkningsveksten, politiske faktorer, Israels forsvar, turisme og økt trafikk.

Hovedveier[rediger | rediger kilde]

Israel har et avansert veinettverk med 17 446 km med vei, hvorav 144 km er motorvei. Veinettet dekker hele landet.

Busstilbud[rediger | rediger kilde]

Israel har et godt utviklet bussrutesystem, og busser er landets hovedform for offentlig transport. Egged, Israels største busselskap, er det nest største i verden, og har ruter over hele landet.

Hver store by eller region har sitt eget lokale busselskap, hvorav det største er Dan Bus Company, som har ruter i Gush Dan. Kavim er nest størst.

Busstasjoner i Israel, sett bort ifra holdeplasser/busstopp, finnes i to typer: Terminaler (masof, flertall mesofim) og sentrale terminaler (tahana merkazit). Hver terminal dekker en rekke ruter, vanligvis over et dusin, mens sentrale terminaler kan betjene over hundre bussruter. Den største sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden.

Israel har også tilbud for kollektivtaxi (hebraisk – Sherut) med minibusser, som drives av flere private firmaer forskjellige steder i landet, i tillegg til vanlig drosjeservice.

Rørledning[rediger | rediger kilde]

Israel har 193 km med gassrørledninger; 442 km med oljerørledninger; og 261 km med rørledninger for raffinerte produkter.

Havnebyer og havner[rediger | rediger kilde]

Middelhavet[rediger | rediger kilde]

Rødehavet[rediger | rediger kilde]

Ved Akababukten:

Handelsflåte[rediger | rediger kilde]

  • Totalt: 18 skip (med et volum på 1000 brutto registertonn eller mer) som utgjør 716 382 brutto registertonn / 845 053 metriske tonn dødvekt
  • Skip etter type: én lastebåt, én kjemikalietanker, 16 containerskip (2006)

Merk: Det er mange skip som er eiet og styrt av israelske firmaer som ikke er telt med i denne listen, da de er registrert under bekvemmelighetsflagg. For eksempel, Israels Zim-navigasjon er ikke bare det største lasteskipsrederiet i Israel, men et av de største slike rederier i verden.

Flytransport[rediger | rediger kilde]

Per 2006 var det 53 flyplasser i Israel, hvorav den største og mest kjente er Ben Gurion internasjonale lufthavn (TLV) som ligger like ved Tel Aviv, og som brukes av de fleste internasjonale ruter til og fra Israel. Israels største flyselskap er El Al som tidligere var statseid, men som ble formelt privatisert i januar 2005 etter en prosess som hadde pågått siden 2003. (30 % av aksjene er fremdeles statseid). Fly går fra Israel til Nord-Amerika, Europa, Det fjerne østen og naboland i Midtøsten.

Innenlandsflyvninger er ganske vanlig i Israel, spesielt mellom Tel Aviv og Haifa, og til og fra den sørliggende byen Eilat. Innenlandsfly bruker gjerne Eilat lufthavn (ETH) som ligger midt i bysentrum, mens internasjonale ruter med større fly må benytte seg av landets andre, internasjonale flyplass, Ovda (VDA) ligger, 60 km nord for bysentrum i Eilat.

Boeing beregner at 60–80 nye fly vil bli kjøpt av israelske flyselskaper over de neste 20 årene[1]

Ifølge det israelske luftfartsmyndigheten besto den israelske luftflåten av 53 fly per 31. januar 2008; 47 passasjerfly, fem fraktfly og ett kombi. 41 av disse var Boeing-fly, to var Airbus og ti turbopropfly fra ATR og Dash.[2]

Flyplasser med rullebaner som har fast dekke[rediger | rediger kilde]

  • Totalt: 30

Rullebanenes lengde:

    • over 3 047 m: 2
    • 2 438 til 3 047 m: 4
    • 1 524 til 2 437 m: 8
    • 914 til 1 523 m: 10
    • under 914 m: 6 (2006)

Flyplasser uten fast dekke på rullebanen[rediger | rediger kilde]

  • Totalt: 23
    • 2 438 til 3 047 m: 1
    • 1 524 til 2 437 m: 2
    • 914 til 1 523 m: 2
    • under 914 m: 20 (2006)

Helikopterlufthavner[rediger | rediger kilde]

  • 3 (2006)

Flyselskaper[rediger | rediger kilde]

Jernbaner[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Jernbane i Israel

  • Totalt: 899 km

Jernbaneforbindelser med naboland[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]