Pandion II
| Pandion II | |||
|---|---|---|---|
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Pylia | ||
| Far | Kekrops II[1][2] | ||
| Mor | Metiadusa[1] | ||
| Barn | Aigevs[3][4][1][2] Lycus[1][5][2] Nisos[1][2] Pallas[1][2] | ||
| Gravlagt | Tomb of Pandion II at Rock of Athena Aithyia[6] Pandion hero shrine in Megara[7] | ||
Pandion II var, i gresk mytologi, en legendarisk konge av Athen som var sønn av den tidligere kongen Kekrops II og hans dronning Metiadusa. Hun var datter av Eupalamus.[8]
Familie[rediger | rediger kilde]
Pandion var den åttende av de legendariske konger av Athen. Han ble konge etter sin far Kekrops II og kildene sier ingenting om at han hadde søsken. Det arkaiske kongedømmet Athen skal ha eksistert i perioden fra det 16. til det 11. århundre f.Kr. Ifølge den fragmentariske kilden Kastor fra Rhodos (1. århundre f.Kr.) skal Pandion ha regjert fra 1307 til 1282 f.Kr.[9]
Med sin kone Pylia (som var datter av kong Pylas i Megara) fikk han barna Aigevs, Pallas, Nisos og Lykos.[8] Han skal også ha hatt en datter som ble gift med den korintiske fredløse forbryteren Skiron.[a][10]
Mytologien[rediger | rediger kilde]
De antikke historiekildene plasserer Pandion II som den åttende kongen av Athen etter Kekrops I, Kranaus, Amfiktyon, Erikthonius, Pandion I, Erektheus, og Kekrops II, og han ble etterfulgt av sønnen Aigevs og sønnesønnen Thesevs.[b]
Kastor fra Rhodos oppgir Pandions regjeringstid til 25 år, fra 1307 til 1282 f.Kr.[11] Opprinnelig kan Pandion I og Pandion II ha vært samme person som i ettertid er beskrevet som to forskjellige for å få den konstruerte kronologien for kongerekka til å stemme.[c]
Pandion ble sendt i eksil fra Athen av sønnene til hans onkel Metion som forsøkte å få Metion som konge. Pandion flyktet til Megara hvor han giftet seg med Pylia, datter til den derværende kong Pylas. Pylas dro senere i frivillig eksil til Messenia etter at han hadde drept sin onkel, den megariske prinsen Bias. Pylas overlot kongedømmet Megara til sin svigersønn Pandion. Pandion og Pylia fikk fire sønner. Da Pandion døde etterfulgte sønnen Nisos ham som konge. De andre sønnene returnerte til Athen, jagde Metions sønner ut av byen og satte Aigevs på tronen.
Pandion I eller Pandion II er vanligvis identifisert med helten Pandion som ga navnet til en av de ti fylene (stamme eller klan), Pandionis, som befolkningen i Athen ble inndelt i under reformene til Kleisthenes i 508 f.Kr.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Skiron var ifølge Pausanias en forbryter som ble drept av Thesevs, men andre kilder (Plutark) hevder at han var en vel ansett krigsherre, noe som også lettere forklarer ekteskapet med Pandions datter.
- ^ Thesevs regnes i noen sammenhenger som sønn av Aigevs og Aithra (datter av kong Pitthevs av Troizen), men den mytologiske tradisjonen hevder også at hans far var guden Poseidon
- ^ «It is usual to believe that one or the other of the two was invented for the purpose of fixing the chronographic calculations», Harding, side 42
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Q45251963[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Mythes de la Grèce archaïque, side(r) 1387[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24503557[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q45271522[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24459221[Hentet fra Wikidata]
- ^ Description of Greece, avsnitt, vers eller paragraf 1.5.3[Hentet fra Wikidata]
- ^ Description of Greece, avsnitt, vers eller paragraf 1.41.6[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Apollodorus (1997). Bibliotheka. New York: Oxford University Press. s. 135-136.
- ^ Harding, Phillip (2007). The Story of Athens: The Fragments of the Local Chronicles of Attika. Routledge. s. 14. ISBN 9781134304479.
- ^ Pausanias (1918). Description of Greece, kap. 1.39.6. London: Harvard University Press. ISBN 0-674-99328-4.
- ^ Harding, side 48
Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]
- Gantz, Timothy, Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, Johns Hopkins University Press, 1996, Two volumes: ISBN 978-0-8018-5360-9 (Vol. 1), ISBN 978-0-8018-5362-3 (Vol. 2).
- Graves, R (1955). «The Sons of Pandion». The Greek Myths. London: Penguin. s. 320–23. ISBN 0-14-001026-2.
- Herodotus; Histories, A. D. Godley (translator), Cambridge: Harvard University Press, 1920; ISBN 0674991338. Online version at the Perseus Digital Library.
- Kearns, Emily, The Heroes of Attica (Bulletin Supplement 57), University of London Institute of Classical Studies 1989. ISBN 978-0900587603.
- Smith, William; A Dictionary of Greek and Roman Antiquities. William Smith, LLD. William Wayte. G. E. Marindin. Albemarle Street, London. John Murray. 1890. Online version at the Perseus Digital Library.
- Strabo, The Geography of Strabo. Edition by H.L. Jones. Cambridge, Mass.: Harvard University Press; London: William Heinemann, Ltd. 1924. Online version at the Perseus Digital Library.
- Strabo, Geographica edited by A. Meineke. Leipzig: Teubner. 1877. Greek text available at the Perseus Digital Library.