Olaf Karling
| Olaf Karling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. mars 1907 | ||
| Død | 9. mai 2000 (93 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olaf Karling (født 26. mars 1907 i Skärmnäs i Värmland, Sverige, død 9. mai 2000) var norsk fagforeningsmann og leder for Norsk Sjømannsforbund 1966–1972. Karling var også medlem av eksekutivkomiteen i Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen.
Olaf Karling ble som 17-åring i 1925 medlem i det daværende Norsk Sjørestaurasjonsforbund, som kort tid etter ble hetende Norsk Stuert- og Kokkforbund. Der ble han bare 21 år gammel forbundsstyremedlem. Da Stuert- og Kokkforbundet i 1933 gikk inn i Norsk Matros og Fyrbøter Union skiftet forbundet navn til sitt nåværende, Norsk Sjømannsforbund.
Til sjøs fulgte Olaf Karling den tradisjonelle karrierestigen i byssa, messegutt, byssegutt, andrekokk, førstekokk og stuert, før han i 1937 gikk i land for å tiltrå som såkalt fastlønnet tillitsmann ved Norsk Sjømannsforbunds avdeling i Antwerpen. Under Andre verdenskrig var Karling tilbake i Norge hvor han deltok i det illegale forbundsstyret hjemme. Forbundets ledelse var eneste norske fagforbundsledelse som klarte å rømme landet i forbindelse med okkupasjonen, og satt i London og delvis i New York, og hadde sitt eget forbundsstyre ute.
Karling ble en kort periode værende ved forbundets avdeling i Oslo før han dro tilbake til Antwerpen. I 1950 ble Karling hentet til forbundets hovedkontor og ansatt som organisasjonssekretær, en posisjon der han ble sentral både i forbundets tariffarbeid og organisasjonsarbeid. Han ble valgt til forbundsleder ved forbundets landsmøte i 1966 og tok gjenvalg i 1970, men varslet allerede da at han ville gå av med pensjon i 1972, midt i valgperioden sin.
| Forgjenger: Gunvald Hauge |
Forbundsleder for Norsk Sjømannsforbund (1966–1972)
|
Etterfølger: Henrik Aasarød |