Norsk dynamisk tingsrett

Norsk dynamisk tingsrett, eller norsk tredjemannsvern, er de regler som gjelder innen dynamisk tingsrett i norsk rett.

Dynamisk tingsrett er den juridiske læren om forholdet mellom konkurrerende rettighetshavere. Faget dreier seg om hvordan en rettighetshaver kan verne sine rettigheter i forhold til tredjemenn, som påberoper seg rettigheter som kan komme i konflikt med den første rettighetshaverens rett.

For å avgjøre hvem som vinner rett i slike tilfeller er regler om rettsvern og ekstinksjon sentrale. Å skaffe seg rettsvern betyr å skaffe seg rettslig beskyttelse for sitt erverv, som hindrer at andre parter kan ekstingvere (utslukke) rettigheten.

Konfliktstypene som kan oppstå

Det er to hovedproblemstillinger læren behandler, dobbeltsuksesjonskonflikten og hjemmelsmannskonflikten.

I dobbeltsuksesjonskonflikten foreligger det konflikt mellom to suksessorer (rettsetterfølgere) som begge har utledet rettighet til samme formuesgode, slik at disse to rettsstiftelser er uforenlige med hverandre.

• Eksempelvis kan en part (A) selge samme bil til to ulike personer (B og C). En kjøpsavtale er bindende, og både B og C har derfor rett til bilen etter avtalen med A. Fordi disse rettighetene ikke lar seg forene, er spørsmålet hvem som vinner rett til bilen.

I hjemmelsmannskonflikten foreligger det konflikt mellom en suksessor og avhendernes hjemmelsmann, som begge mener å ha en rettighet i formuesgodet som er uforenlig med den andres rettighet. Hjemmelsmannen er vedkommende som avhenderen har, eller påstår at han har, utledet sin rettighet fra.

• Eksempelvis kan A låne bort sin bil til B, som deretter selger den til C. B hadde ikke hjemmel til å selge bilen, men avtalen mellom B og C er likevel bindende. Spørsmålet er om A kan kreve bilen tilbake, eller om C kan ekstingvere As rett.

Hovedspørsmålet i begge disse konflikttyper er hvem som vinner rettigheten over formuesgodet. Dersom det er siste suksessor som vinner, sier vi at han ekstingverer (utslukker) konkurrentens innsigelse. Dersom det er første suksessor, eller hjemmelsmannen som vinner rettigheten, sier vi at han vindiserer rettigheten.

Løsning av konfliktene

Rettskildene for løsning av disse konfliktene varierer avhengig av to faktorer, i tillegg til hvilken type konflikt det er tale om.

For det første er løsningen avhengig av hvilket formuesgode tvisten gjelder. Dersom det er tvist om rettigheter i fast eiendom, er det tinglysingsloven som regulerer konfliktene. For løsøre finnes reglene dels i godtroervervloven, og dels ulovfestet. For pengekrav gjelder gjeldsbrevloven, og for andre verdipapirer kommer verdipapirregisterloven til anvendelse. For det andre er løsningen avhengig av hvem parten som anfører ekstinksjon er. Det er ulike regler for omsetningserververe og kreditorer (se nærmere under "Særlig om kreditorekstinksjon").

Som en generalisering kan man legge til grunn tre vilkår for ekstinksjon ved omsetningserverv: Avhenderen må være legitimert som rette eier, suksessoren må være i god tro, og han må gjennomføre en sikringsakt (sikre seg rettsvern). En sikringsakt kan bestå i tinglysing (for fast eiendom), overlevering (for løsøre), melding til debitor (enkle gjeldsbrev), registrering i verdipapirregister (for aksjer) osv.

For kreditorerverv er de generelle og grunnleggende vilkår at formuesgodet reelt sett må tilhøre debitor, og at formuesgodet ikke må ha rettsvern eller kunne omstøtes.

Som et eksempel på ekstinksjon i en dobbeltsuksesjonskonflikt, kan man igjen forestille seg at A selger sin bil til først til B og deretter til C, og C henter bilen samme ettermiddag. Her er det tale om en dobbeltsuksesjonskonflikt i løsøre, der både B og C er omsetningserververe. Hovedregelen er at den som først erverver rettigheten (i dette tilfellet; eiendomsretten til bilen) vinner frem overfor senere erververe, med mindre annet følger av særlige rettsvernsregler. En slik særlig regel finnes i godtroervervloven § 1, som slår fast at den som i aktsom god tro får overlevert tingen til seg, ekstingverer konkurrerende rettighetshavere. Fordi C hentet bilen før B, vinner altså C rett – forutsatt at han ikke burde visst om at B hadde kjøpt tingen først. B må nøye seg med å rette misligholdsbeføyelser mot A, da A ikke kan levere bilen slik som avtalt.

Særlig om kreditorekstinksjon

En konkurrerende suksessor kan også være avhenderens kreditorer, det vil si konkursbo eller utleggstaker. Disse kan dermed komme i konflikt med hjemmelsmenn eller andre suksessorer, slik som ovenfor. Det er imidlertid visse forskjeller i reglene som gjelder for at disse kan ekstingvere konkurrerende rettigheter. For det første er det ikke noe vilkår for ekstinksjon at konkursboet eller utleggstaker har vært i god tro da de etablerte rettsvern for sitt erverv. I tillegg er konkursboet og utleggstaker i visse situasjoner gitt en ekstra beskyttelse, ved at de som etablerer en rettighet ved kontrakt må sikre rettsvernet med en viss margin før konkursboet/utleggstaker kommer inn. Et eksempel finner man i tinglysingsloven, som angår rettsvern for fast eiendom, der rettsvern må være etablert minst en dag før konkursen for å kunne stå seg (§ 23). Dersom rettsvern etableres samme dag for et kontraktserverv og et utlegg vil dessuten utlegget gå foran (§ 20 andre ledd). I tillegg til rettsvernreglene vil dessuten reglene i konkurs om omstøtelse føre til at visse disposisjoner foretatt i lenger tid før konkursen kan bli underkjent, selv om rettsvern er etablert. Alle disse reglene er gitt med det formål å hindre kreditorsvik, ved at verdier unndras kreditorene urettmessig, for eksempel ved at det foretas fiktive og antedaterte overdragelser til andre.

Se også

• Tinglysing
• Panterett
• Konkurs

Autoritetsdata