Lapprose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lapprose
Rhododendron lapponicum ved Lom
Nomenklatur
Rhododendron lapponicum
(L.) Wahlenb.
Populærnavn
lapprose[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
FamilieLyngfamilien
SlektRododendronslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: kalkholdig jord i kjølig klima
Utbredelse: nordlige halvkule

Lapprose (Rhododendron lapponicum) er den mest kjente av de to Rhododendronartene som vokser i Norge. Den andre heter finnmarkspors (Rhododendron tomentosum).

Forekomsten i de skandinaviske fjellene er svært isolert fra den øvrige utbredelsen. Arten finnes i Øst-Sibir, i Korea, i det nordlige Japan, i Alaska og Canada, på Grønland og i noen fjellområder i USA.

I Norge har lapprosa en tredelt utbredelse. I Sør-Norge vokser den sparsomt i Jotunheimen og Reinheimen. I Nord-Norge finnes den fra Junkerdalen og Saltfjellet nordover til Rago. Videre nordover er det en luke før arten igjen blir ganske vanlig i kalkområdene fra Skjomen til Porsanger. I 2020 ble arten oppdaget ved Smalfjorden i Tana. De to områdene i Nord-Norge er deler av et større, sammenhengende utbredelsesområde som strekker seg inn i Sverige og Finland.[2]

En hypotese er at lapprosa har overlevd istidanunataklignende fjelltopper og siden spredt seg utover i større områder.[3] Dette kan ha skjedd på flere kontinent.

Den norske lapprosa regnes for umulig å dyrke i hager i lavlandet. Det blir rett og slett for varmt. Derimot kan varianter av Rhododendron lapponicum fra Japan, Sibir og Canada godt plantes i hagene. Disse er oftest en god del større enn den norske varianten, men blomstene er ganske like.

Rhododendron lapponicum er godt kjent blant botanikere og andre planteinteresserte, men overraskende få har sett den i naturen. Dette skyldes både at den vokser på få steder og at den er så liten at de fleste overser den. Blomstringa kommer kort etter at snøen går og er over på 1–2 uker, altså før de fleste har begynt å gå i fjellet om sommeren. For mange plantearter er kalk en absolutt forutsetning for å trives, og de blir regnet som såkalte kalkindikatorer, planter som viser at fjellet er kalkholdig. For Lapprosa gjelder dette i stor grad. Ulikt andre rhododendron, som er typiske surjordsplanter, må den ha kalkholdig grunn for å kunne etablere seg og vokse. Den skal også ha full sol og helt åpent lende, men samtidig fuktighet rundt røttene. Dette er en vanskelig kombinasjon som igjen begrenser utbredelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  2. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av lapprose Rhododendron lapponicum som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205091609. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]