Insolvens
Insolvens er et vilkår i Norge og andre lands[1] konkursrett for konkurs.[2] I norsk rett fremgår vilkåret av konkursloven § 61.
Etter konkursloven § 61 kan vilkåret deles opp i to faktorer, insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt.
Insuffisiens betyr økonomisk underbalanse, og inntreffer når skylderens eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld. Insuffisiens foreligger ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.[3]
Illikviditet inntreffer når skylderen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
En forutsetning for insolvens, er at illikviditeten ikke er av forbigående karakter. I forarbeidene er det diskutert hvor langvarig betalingsudyktigheten kan være før vilkåret er oppfylt.[4] Flertallet anslo ikke en bestemt tidsramme, annet enn at illikviditeten måtte være "rent forbigående", mens mindretallet tok utgangspunkt i "noen måneder". Det er heller ikke enighet i den juridiske litteraturen.[1] Mads Henry Andenæs legger til grunn at det må skje en konkret helhetsvurdering for tilfeller mellom disse to ytterpunktene, der varigheten av forsinkelsen vil være ett av de relevante momentene.[1]
Det er kun skyldneren selv eller en av vedkommendes usikrede kreditorer som kan begjære insolvens.[2]
Det motsatte av å være insolvent er å være solvent.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Andenæs, Mads Henry (2009). Konkurs. Oslo: Calax AS. s. 65. ISBN 9788299734938. «Mellom disse ytterpunktene må det riktige etter mitt syn være at varigheten av den forventede forsinkelsen tas i betraktning som ett av flere momenter ved helhetsvurderingen.»
- ^ a b «Konkursloven § 60, jf. § 64». Lovdata. Besøkt 8. mai 2024.
- ^ Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) fra 1984, §61
- ^ «Innst. O. nr. 56 (1983—84)». Stortinget. Besøkt 8. mai 2024.