Human Development Index

Dette er en artikkel om selve indeksen. Se Liste over land etter HDI for rangeringen av land etter HDI.

Human Development Index (Indeks for menneskelig utvikling, HDI) er en indikator som brukes for å måle velstand i ulike land.

Mens bruttonasjonalprodukt (BNP) måler landets produksjon av varer og tjenester, gir HDI et noe mer riktig bilde av velstand, da HDI i tillegg til BNP per innbygger måles ut fra sosiale faktorer, blant annet forventet levealder og utdanningsnivå. Landene som måles deles opp i tre kategorier: høyt, middels og lavt utviklede land.

Utvikling og bruk[rediger | rediger kilde]

HDI ble utviklet av den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq (1934–1998) sammen med Amartya Sen, og blir fra 1990 brukt i FNs årlige rapport Human Development Report. HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best.

I FN-rapporten fra 2023 (med tall for 2022) var Sveits, Norge og Island øverst på listen, mens Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Somalia var nederst.^[2]

Ny utregningsmåte[rediger | rediger kilde]

Fra 2010 kom FN med en ny måte å utregne HDI, hvor en tar for seg eventuelle skjevfordeling av velstand innen landene:^[3]

Indeksen for menneskelig utvikling (HDI) justert for skjevfordeling (IHDI), viser den menneskelige utviklingen for en gjennomsnittsinnbygger i et land. Dersom fordelingen av inntekt, tilgang til helse eller utdanning er skjev i et land, vil IHDI bli lavere enn HDI. Ved like stor fordeling av de tre områdene, vil IHDI- og HDI-indeksen være den samme.
Indeksen for skjevfordeling mellom kjønnene (mangel på likestilling) fanger opp eventuelle forskjeller i tilgang til reproduktiv helse, medbestemmelse og yrkesdeltakelse mellom kvinner og menn. 1 er full likestilling, mens 0 er mangel på likhet.
Den flerdimensjonale fattigdomsindeksen (MPI) angir nød innen utdanning, helse og levestandard. Indeksen kombinerer antallet i nød med graden av nød.