Hadelandsbunad

Hadelandsbunad er en mannsbunad fra Hadeland i kategori 4 (basert på historisk, men mangelfullt materiale).

Utforming

Bunaden består av trøye og bukser i svart vadmel og vest i rutet ullverken. Både langbukser og knebukser blir brukt, og som regel kort jakke, men noen er også vært laget med lang jakke. Det eksisterer ikke noen autorativ beskrivelse for søm og hvordan detaljer skal behandles. Den har vært laget av et antall forskjellige tilvirkere, profesjonelle og amatører, både med og uten bunadsfaglig kompetanse, følgelig varierer detaljene noe med hvem som har laget den enkelte bunaden.

Historie

Ungdomslaget og den tidligste historien

Fylkeslaget Uppland i Noregs ungdomslag satte ned en bunadskomite i 1924 for å komme fram til en bunad for Vestoppland (kommunene på Hadeland, Land og Toten). Fra 1927 var bunadene å få bestilt fra Heimen i Oslo. I beskrivelsen av bunaden sier komiteen at de har tatt utgangspunkt i gamle klesformer fra distriktet, tilpasset samtida. Det er ikke kjent om det ble laget mange av dem, det eneste kjente eksemplaret tilhørte formann i fylkeslaget, Olaus Islandsmoen. Denne befinner seg i dag på Bagn bygdesamling. Den består av langbukse og lang jakke i svart ullstoff og rødrutet vest.

Spellemannslaget gjenoppdager og fornyer bunaden

Innen 1970- tallet var bunadsmodellene fra 1920- tallet gått i glemmeboka, da spellemannslaget Furuleiken i Lunner på Hadeland begynte arbeidet med å finne fram til en mannsbunad for distriktet. Man undersøkte da en del eldre klær som finnes i samlingene til Hadeland folkemuseum, blant annet ei knebukse tilhørende en brudgomsdress fra ca. 1815. Man må også ha kommet over Olaus Islandsmoens bunad fra 1920- tallet, og disse plaggene skal ha vært tegnet av for mønster for i alle fall vesten og sannsynligvis langbuksa. I dette arbeidet ble det funnet en prøve på et rutet stoff i svart og rødt, som ble kopiert og brukt som vestestoff. Til å begynne med ble dette stoffet vevd for hånd på lokalt, men etter hvert ble det gjort industrielt på Mandal veveri, nå eid av Gudbrandsdalens ullvarefabrikk.

Tekstkilde til klesskikk

En tekst som virker å ha påvirket bunadens utforming er artikkelen «Litt om gongklæder for 100 år sea og derikring» av Iver J. Prestkvern (1871–1958), trykket i Bygdebok for Hadeland, bind 4. Prestkvern beskriver herreklærne på Hadeland på midten av 1800- tallet som laget av svart eller mørk grå vadmel, tidligere knebukser og stutt trøye, seinere med langbukser og lang trøye. Han skriver også bruk av rutet stoff til vest, gjerne i gilde farger, ofte med rødt. Han hevder at det var typisk for menn på Hadeland å bruke knapper av sølv, heller enn knapper av kobberlegering som han skriver var mer vanlig i nabodistriktene. Sjøl om han skriver lite om bruken av knebukse, som han neppe sjøl kan ha vært vitne til, gir han en del opplysninger som skriver seg fra den tid de fortsatt var i vanlig bruk. Han forteller om bruk av strømper, ufargede grå, hvite og blå, farget med indigo eller vaid.

Beskrivelse

Trøye

Det har vært laget og båret både lang og kort trøye (jakke) til bunaden, den korte er etter hvert den vanligste i bruk. Den korte er av typen som kalles stuttrøye eller rundtrøye. Den sys i svart vadmel, er dobbeltspent og har nedbrettet krage og slag. Som regel er trøya forsynt med metallknapper, men trukne knapper har også vært benyttet. Antallet knapper på hver side har variert noe, både to, tre og fire har vært brukt. Den har falske knapphull langs framkantene og har dermed ikke funksjonell lukking.

Vest

Rutestoffet som brukes i vesten.

Vesten har framstykker av rød- og svartrutet ullstoff og som regel fôr og rygg i baskerlin. Den er dobbeltspent med fire par metallknapper, har nedbrettede slag med en knapp på hvert, uten krage. Den har som regel fire passepoilerte lommer som er noen grader skråstilt i forhold til mønsteret på stoffet. Stoffet som brukes til vesten ligner svært mye på et hjemmevevet ullstoff i en kjole fra midten av 1800-tallet, også i Hadeland folkemuseums samlinger.

Bukse

Buksene lages med bred klaff som kneppes til linningen med store metallknapper. Den kan være lang eller kort Knebuksene, sistnevnte virker å være mest vanlig. I de tilfeller der man har tatt utgangspunkt i knebuksa HF-02538 har klaffen fire knapper og splitten ved knærne lukkes av fem knapper på hvert bein. Bruk av knespenne forekommer. Flere av tilvirkerne som syr bunaden syr knapphullene ved splitten i knebuksa med rød tråd.

Skjorte

Det er ikke definert noen bestemte detaljer omkring skjorte. Alminnelig, hvit bunadsskjorte i bomull eller lin er vanlig.

Metall

Det er ikke fastsatt eller laget sølv spesielt for denne bunaden men knappene er som regel i metall, gjerne sølv jf Ivar Prestkverns artikkel. Det er bevart en del eldre knapper fra distriktet, flere med typiske fire eller fembladede rosetter inngravert et motiv som brukes mye til bunader fra hele landet. Det har også vært en viss bruk den såkalte Hadelandsknappen designet av sølvsmed Bjørn Hømann.

Strømper og hosebånd

Det er mest vanlig å bruke lyse knestrømper, men om en bruker artikkelen til Prestkvern som rettesnor kan lys grå eller blå også brukes. Han omtaler også flerfarga hosebånd t.d. i rødt og gult.

Referanser

Autoritetsdata